-Vi trenger en visjonær og fremtidsrettet feminisme i kampen mot høyrepopulismen

Dette sa Stine Helena Bang Svendsen, en av innlederne på STK og UIOs 8. mars arrangement om den fremvoksende høyrepopulismen og konsekvenser for kvinner, LHBT-personer og minoriteter og feminismen som bevegelse.

Thorleifsson foran power point presentasjon, holder innledning om høyrepopulisme.

Cathrine Moe Thorleifsson, forsker ved UiO, snakket om arbeiderklassen som stemmer høyrepopulistisk i Storbritannia. Foto: Malin Lenita Vik

Arrangementet fant sted i professorboligen ved Det juridiske faktultet. Jeff Lugowe, Hege Ulstein, Stine Helene Bang Svendsen og Cathrine Moe Thorleifsson var invitert for å innlede om temaet.

Tidenes største mansplaining

Rustbelteteorien er tidenes største mansplaining, sa Hege Ulstein, journalist i Dagsavisen, i sitt innlegg.

Rustbelteteorien har vært den dominerende forklaringsmodellen for hvorfor Trump vant valget. Kort fortalt sier teorien at Trump vant fordi hvite sinte arbeiderklassemenn i områder, som før var preget av industriproduksjon og gruvedrift, nå føler seg glemt og oversett av den herskende politiske klassen.

Ulstein hevdet at denne teorien ikke stemmer. Clinton vant antallet stemmer. Hun fikk også flertallet av stemmene til de aller fattigste og blant den ikke-hvite arbeiderklassen i USA. Et annet viktig poeng er at republikanerne faktisk fikk nesten like mange stemmer blant de rike som blant de fattige velgerne.

Rustbelteteorien har fortrengt andre potensielt viktige forklaringsmodeller for hvorfor Trump ble USAs president, mener Ulstein og understreket at vi må se etter andre, og mer relevante, forklaringer på valgresultatet i USA.

Rustbelteteorien bærer dessuten med seg et vrengebilde av venstresiden, der den fremstilles som kald, elitistisk og antifolkelig. Dette stemmer rett og slett ikke, sa Ulstein.

Feminismen som gissel

Ulstein adresserte også den høyrepopulistiske feminismen – som utelukkende fokuserer på kvinneundertrykkelse og manglende likestilling i andre deler av verden og i minoritetsmiljøer. Et annet kjennetegn ved den høyrepopulistiske feminismen er at den nekter å forholde seg til problemer med kvinnesyn i egen kultur.

Den høyrepopulistiske bevegelsen tar feminismen som gissel i en politisk kamp med en helt annen agenda, nemlig å stenge grensene, sa Ulstein.

Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars underholdt på årets 8. mars arrangement. Foto: Malin Lenita Vik

Økt hatkriminalitet i USA

Jeff Lugowe er amerikaner og medlem i Democrats Abroad. Han innledet om hvordan valgresultatet hadde skapt sjokkbølger i deler av USA og hvilke konsekvenser valget har fått for kvinner, minoriteter og LHBT-personer.

Abortrettighetene er under press, rasistiske og kvinneundertrykkende holdninger legitimeres og hatkriminaliteten øker. Folk med minoritetsbakgrunn i USA opplever nå oftere verbale og fysiske angrep i det offentlige rom – uten at det har vekket reaksjoner fra Trump.

Vi må aldri godta en normalisering av slike holdninger. Isteden må vi kjempe sammen mot denne utviklingen, sa Lugowe.

Antiintellektualisme og hvit berettigelse

Inn i analysen av den fremvoksende høyrepopulisme må vi ha med nyliberalismen, antiintellektualismen og ideen om hvit berettigelse til nasjonens ressurser, sa Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanningen på NTNU.

Antiintellektualismen og mistenksomheten overfor ekspertise, som Trump og høyrepopulister representerer, har alltid har vært en politisk kraft i amerikansk politikk, sa Svendsen. Hun tegnet opp et bilde av ett USA grunnlagt på tilbaketrekning fra, og avvisning av, det kultiverte siviliserte Europa til fordel for en primitiv tilværelse basert på ærlig arbeid.

Trump har aktivt og bevisst plassert seg inn i den antiintellektuelle tradisjonen i amerikansk politikk. Forstår vi USAs historie, forstår vi også hvorfor det var så lett å mobilisere mot Clinton, sa Svendsen.

Ifølge henne representerer Clinton nettopp det sterke politiske strømninger mobiliserer mot, nemlig politisk ekspertise, kjønnsoverskridende atferd og erfaring fra det politiske spillet i Washington.

Bang Svendsen holder innledning ved talerstol
Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis ved NTNU, satt USAs politikk inn i en historisk kontekst. Foto: Malin Lenita Vik

Se på effektene av nyliberalismen

Svendsen oppfordret også feminister til å se kritisk på effektene av nyliberalismens bidrag til økonomisering av mange politiske felt, eksempelvis innvandringsfeltet.

I løpet av de siste tiårene har det blitt vanlig og allmenn akseptert å føre regnskap over innvandringen, for deretter å bruke dette regnskapet som argument for å stramme inn på asylpolitikken, sa Svendsen.

Høyrepopulismen har sterke forestillinger om nasjonalt eierskap der de som er født etnisk norske har berettigelse til denne ”nasjonalarven”. I denne analysen fremstilles innvandrerne som en trussel vi må beskytte oss mot, med det underliggende premisset at vi opererer med et nullsum spill der det ikke er nok til alle, sa Svendsen.

Hun oppfordret feminister til å utfordre de økonomiske premissene for de politiske diskusjonene.

Hvite sinte menn og kvinner i Storbritannia

Igjennom etnografiske studier har sosialantropolog og forsker, Cathrine Moe Thorleifsson, gjort intervjuer med arbeiderklassen i utkantstrøk i Storbritannia.

I sitt innlegg skildret hun en gruppe mennesker som lever med mye usikkerhet, økende arbeidsledighet og nostalgi for fortiden. De føler seg glemt og ignorert og de anser migrasjon som en trussel. For dem representerer de høyrepopulistiske bevegelsene økonomisk og kulturell proteksjonisme, i tillegg til mening og tilhørighet, sa Thorleifsson.

En kjønnet fryktpolitikk

Thorleifsson snakket også om hvordan de høyrepopulistiske bevegelsene fremmer en kjønnet fryktpolitikk, der det tegnes skremmebilder av ”den mannlige muslimske innvandreren” som forgriper seg på hvite britiske kvinner.

Flyktninger og innvandrere blir på denne måten rammet inn som en trussel mot sikkerheten – der løsningen på dette problemet blir å stenge grensene, sa Thorleifsson.

Motstrategier og mobilisering

Det lille lyspunktet er at høyrepopulismen har kraft i seg til å mobilisere motkrefter. Det så vi jo med Women’s March i Washington dagen etter innsettelsen, sa Ulstein i panelsamtalen etter innleggene.

Lugowe fulgte opp og presiserte at de folkelige bevegelsene nå må legge premissene for hvordan opposisjonen skal se ut. Venstresiden må også bli flinkere til å dele strategier for kommunikasjon og rekruttering seg i mellom, slik de høyrepopulistiske bevegelsene gjør i USA og Europa, fortsatte han.

Torleifsson presenterte også noen tanker om motsvar på denne utviklingen.

Vi må gå i dialog med de som er uenige med oss, ikke demonisere meningsmotstanderen, stå fast på våre verdier og skape et eget narrativ om hvem vi er og hvilken fremtid vi ønsker oss. Vi må også fokusere mer på konsekvensene av økende økonomisk ulikhet, sa hun.

Feministisk forandringsprogram

Også Svendsen var opptatt av hva slags fremtid feministene nå ønsker seg, og hva slags politisk forandringsprogram vi skal mobilisere rundt.

Er det sånn at feminismen nå er i en forsvarsposisjon der alt handler om å forsvare det vi har oppnådd, eller er feminismen et forandringsprosjekt, spurte hun.

Hun mener å ha sett en tendens de siste årene, også i Norge, der flere og flere, føler at de må forsvare våre verdier og det vi har oppnådd i likestillingskampen. Men dersom vi ønsker å mobilisere, må vi gjøre det med visjon om et bedre samfunn, som ikke er preget av uretten, og der endring beskrives som en positiv kraft i samfunnet, avrundet hun.

Av Malin Lenita Vik
Publisert 21. mars 2017 14:30 - Sist endret 22. mars 2017 10:33