Unge menn i trafikkulykker (avsluttet)

I dette prosjektet intervjues menn som har blitt varig skadet etter å ha vært sjåfør i en trafikkulykke da de var mellom 17 og 24 år. Sentrale temaer i studien er trafikkskadde menns perspektiver på kjøring og risikoadferd, kroppen og hverdagslivet med funksjonsnedsettelser.

Om prosjektet

Studien baseres på feltarbeid som utføres på Sunnaas Sykehus, der unge, trafikkskadde menn gjennomgår rehabilitering. Sentrale temaer i studien er trafikkskadde menns perspektiver på kjøring og risikoadferd, kroppen og hverdagslivet med funksjonsnedsettelser, rehabiliteringsprosessen og mestringsmetoder etter ulykken.

På grunn av et kunnskapsbehov om trafikkulykker i et kjønnsperspektiv, lanserte Trygg Trafikk i 2010 ideen til en mannsforskningsstudie om temaet. I samarbeid med Trygg Trafikk som søkerorganisasjon fikk jeg høsten 2012 midler av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering til å realisere dette doktorgradsprosjektet. Studien tar utgangspunkt i unge menn – og noen kvinner – som har vært sjåfører i en alvorlig trafikkulykke da de var i alderen 17-24 år. Aldersgruppen er ikke tilfeldig valgt. Unge mellom 17 og 24 år har utkrystallisert seg som en høyrisikogruppe etterhvert som trafikksikkerheten generelt har økt, hjulpet av blant annet sikrere kjøretøy, bedre veier og holdningskampanjer. I Norge ble 1097 personer i alderen 12– 24 år drept eller hardt skadd som følge av å være bilsjåfør eller bilpassasjer i perioden mellom 2005 og 2009. Av disse var 68 prosent gutter. Trafikantrollene viser også et kjønnet mønster ettersom dette utgjør totalt 503 ulykker, der 34 kvinner og 469 menn var sjåfører.

Min studie ligger i skjæringspunktet mellom forskning på kjønn og forskning på funksjonshemming. I så måte er den et svar på en etterlysning fra forskerhold. De siste årene har flere forskere gått ut og oppfordret til mer av denne relativt sjeldne kombinasjonen – på grunn av interessante paralleller mellom forskningsområdene. Sosial ekskludering og marginalisering er sentrale omdreiningspunkter i begge forskningsfelt.

I løpet av de siste tiårene har eksponeringen av den ideelle mannskroppen økt dramatisk i massemediene, for eksempel i filmer og animasjoner som er rettet både mot barn og voksne. Unge gutter og menn skal ifølge idealet ha en hard, potent og funksjonell kropp. Dette bidrar til å skape et kroppspress som må håndteres av ungdom som vokser opp i dag, og det kan være utfordrende nok i seg selv. Tendensen viser at unge gutter tidlig, og i stadig høyere grad, blir opptatt av utseende, kropp og trening. Dette tipper for noen over i destruktiv adferd som misbruk av anabole steroider og spiseforstyrrelser. Hvordan oppleves det for en ung gutt som lever i et samfunn der det stilles høye krav til kroppens funksjonalitet og utseende, når han gjennomgår en ulykke som gjør at kroppen hans får skader som vil vare livet ut?

Mål

Hvem er de unge mennene og kvinnene som topper ulykkesstatistikken i dag? Hva er deres syn på maskulinitet, risiko, bilkjøring og status? Og hvordan opplever de hverdagen med en funksjonshemmet kropp? Dette er noen av spørsmålene som reises i studien.

Finansiering

Finansieringskilden er Extrastitftelsen Helse og Rehabilitering, 2013-2016.

Samarbeidspartnere

Prosjektet utføres i samarbeid med Trygg Trafikk og Sunnaas Sykehus. 

Publisert 18. mars 2013 13:22 - Sist endret 26. mars 2019 15:55

Deltakere

  • Rannveig Svendby Universitetet i Oslo
Detaljert oversikt over deltakere