I media

Publisert 27. mars 2017 11:33

"Underrepresentasjon på et nivå fører ikke nødvendigvis til underrepresentasjon på det neste. Det viktige med forskjeller er ikke at de finnes, men hva de kommer til å bety over tid".

Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, svarer Kristian Gundersen i debatten om kjønn og utdanning som har gått i Aftenposten.

 

Publisert 21. mars 2017 15:59

50 år med feminisme, likestilling, omfordelingspolitikk og rettigheter har banet veien for grunnleggende endringer som berører alle menneskers liv daglig – uansett hva de mener om utviklingen.

Publisert 20. mars 2017 11:24

– Det er kanskje ikke meningen at alle skal være i samme rom, sier postdoktor Tone Brekke ved senter for tverrfaglige kulturstudier ved Universitetet i Oslo til avisa Vårt Land.

Vestkantbadet Spa avviste en transkvinne som ville besøke spaet på en dag forbeholdt kvinner. Transkvinnen mener Vestkantbadet Spa begikk et lovbrudd da de sendte en e-post der de avviste henne fra badet.

Tone Brekke mener rettighetene bør veies mot hverandre for å finne en praktisk løsning, og at en av dem er å tilby nøytrale garderober på spa og i svømmehaller. Før det eventuelt innføres felles garderober mener hun kvinners behov for beskyttelse må evalueres.

 

Publisert 20. mars 2017 11:05

Etter en lengre debatt i Aftenposten og kjønn, prestasjoner og skolesystemet i Norge, inviterte Debatten i NRK til direktesendt debatt. Harriet Bjerrum Nielsen, Professor ved STK, deltok i debatten. Tittelen på sendingen var "Skoletapere" og programmet ble vist 2. mars 2017.

Publisert 20. mars 2017 10:56

"Det er et større press på jenter for å få gode karakterer på videregående, mens de fleste gutter kommer dit de vil med de karakterer de har – bortsett altså fra noen enkelte fag hvor de er i konkurranse med jentene", skriver Bjerrum Nielsen til Aftenposten.

Innlegget føyer seg inn i en lengre offentlig debatt om kjønn og prestasjoner i norsk og skole- og utdanningssystem.

Publisert 14. mars 2017 14:15

– Noen synes jeg står i veien for kvinnefrigjøring og at jeg ikke bruker mine ressurser riktig. Noen synes at jeg ikke bidrar i samfunnet, mens enkelte synes synd på barna mine fordi de ikke får gå i barnehage, sier hjemmeværende mamma, Linda C. Hagen til KK.

Sammenlignet med hvordan det var å være hjemmeværende mor på seksti og syttitallet, tror hun det kanskje var mer akseptert før.

Helene Aarseth, førsteamanuensis ved STK, kommenterer saken. Hun sier at det er annerledes å være hjemmeværende mor i dag enn på 60-70-tallet. De som er hjemmeværende nå er også en annen gruppe, enn de som var hjemme før.  

Publisert 10. mars 2017 11:23

Klassetilhørighet gir adskillig større karakterforskjeller blant gutter, enn forskjellen på gutte- og jentekarakterer, skriver Harriet Bjerrum Nielsen i Aftenposten. Hun svarer på innlegget til Einar Lie i debatten om kjønn og skolesystemet.

Publisert 7. mars 2017 15:20

Etter en uke med offentlig debatt om kjønn og skolesystemet, har Minerva tatt saken videre. De har spurt Einar Lie, professor i økonomisk historie og Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK om hva de egentlig mente i debatten som gikk, deres syn på kjønnskvotering og når kjønnskvotering er et riktig virkemiddel for å oppå nå bedre kjønnsbalanse.

 

Publisert 2. mars 2017 16:38

Debatten om kjønn og utdanning fortsetter i Aftenposten. Harriet Bjerrum Nielsen svarer lagdommer Rune Bård Hansen.

"Etter min erfaring oppfattes det ofte som at likestilling er nådd hvis kvinner rekker opp på 35–40 % innen et felt. Da blir man lett sett på som millimeterdemokrat hvis man krever mer. Når det gjelder menn, opplever i hvert fall Rune Bård Hansen en andel på 35–40 % som sterk diskriminering".

Publisert 1. mars 2017 15:50

"Guttene får i gjennomsnitt litt lavere karakterer enn jenter i videregående. De gjør mindre lekser og er noe mindre målrettede enn jenter på dette alderstrinnet. Men langt de fleste gutter klarer seg bra i skolen". Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, svarer Einar Lie i debatten om kjønn og skole/utdanning i Aftenposten.

Publisert 27. feb. 2017 12:15

"Problemet er ikke at vi har et utdanningssystem som ikke er tilpasset gutter, men at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked", skriver Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, i en kronikk i Aftenposten.

Publisert 14. feb. 2017 11:29

Hvordan har homospørsmålet havnet i sentrum for et geopolitisk spill der seksualitet har blitt et våpen som skaper forskjell i Europa og vesten?

Publisert 17. jan. 2017 17:00

Høyrepopulismens, rasismens, sexismens og den ekskluderende nasjonalismens tilbakekomst gjør at det skrikes etter politikk som kan bekjempe denne dystre utviklingen.

Publisert 30. des. 2016 13:34

Desember er likestillingens mørketid, skrev D2 Magasin 16.desember. I artikkelen intervjues feminister og forskere om den tradisjonelle arbeidsdelingen i hjemmet i desember. Kvinner tar mer ansvar for organisering, planlegging og gjennomføring av juleforberedelsene. Hva kommer dette av? Helene Aarseth, Førsteamanuensis ved STK, mener at kjønnsarbeidsdelingen sitter dypt i vår kultur, men at endring kan skje når menn tar mer ansvar hjemme.

Publisert 30. nov. 2016 11:06

Vigdis Hjorts nyeste roman ”Arv og Miljø” omhandler incest og har blitt gjenstand for en offentlig debatt om etiske grenser mellom virkelighet og fiksjon. I Klassekampens spalte ”Feminist Javisst” trekker Wencke Mühleisen paralleller til eget arbeid med performance og som forfatter. Hun mener at kvinners kunstneriske granskning av koblinger mellom det subjektive, kroppslige og samfunnsmessige møtes med større skepsis og personfokus en når menn gjør det samme.

Publisert 9. nov. 2016 13:29

Krise- og katastroferetorikk og økonomiske forskjeller fører til rop om sterke mannlige ledere, skrev Wencke Mühleisen i Klassekampen denne uka. Er Trump et produkt av en maskulinitetskrise og en fryktskapende retorikk i den vestlige verden?

Publisert 27. okt. 2016 11:39

Feminismen har igjen blitt trendy og reklamebransjen kaster seg på bølgen. Reklamer, som for høstkolleksjonen til H&M, viser nå et større mangfold av (sterke) kvinner. Er utviklingen et tegn på at feminismen har havnet i kapitalismens klør eller representerer utviklingen endrede maktstrukturer mellom kjønnene? Erinn Larsen, historiker og forsker ved STK, kommenterer saken. I følge henne er det ikke første gang næringslivet rir en feministisk bølge. Det er heller ikke et iboende motsetningsforhold mellom feminisme og kapitalisme, mener hun.

Publisert 25. okt. 2016 14:27

For tre år siden intervjuet Aftenposten tenåringsjenter som slet med prestasjonspress og stressplager. I denne artikkelen intervjues de samme jentene igjen. Hva har skjedd siden sist? Ulike forskere kommenterer det som beskrives som "generasjon prestasjon" og hva som gjør at flere jenter sliter seg ut. Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, mener blant annet at jenter er mer utsatt for prestasjonspress fordi de fremdeles har mer å bevise enn gutter.

Publisert 14. okt. 2016 13:50

Sosial klasse, etnisitet og hvor i landet eller verden man er født, betyr mye for om man opplever at likestillingen går «fremover» eller «bakover, skriver Harriet Bjerrum Nielsen professor ved STK i Agenda Magasin

Teksten tar utgangspunkt i boka «Feeling gender – a generational and psychosocial approach» der Bjerrum Nielsen beskriver tre generasjoner av etnisk norske, heteroseksuelle kvinner og menn fra ulike sosiale klasser, og hvordan betydningen av kjønn har endret seg over tid.

 

Publisert 13. okt. 2016 11:08

- Hvilken rolle spiller kjønnede forståelser i ulike sammenhenger, for eksempel i den amerikanske presidentvalgkampen, eller i voldtekstdebatten her hjemme? spør Elisabeth Engebretsen, førstelektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Ulike fagfolk svarer på spørsmål om kjønn og kjønnsidentitet i Kvinneguiden.

Publisert 7. okt. 2016 14:33

Nylig ble organisasjonen, PolyNorge, stiftet for å fremme folks muligheter til å elske slik de vil, og dermed flere mennesker samtidig. Wencke Mühleisen, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, diskuterer i Klassekampen hvilken utvikling den nye interesseorganisasjonen representerer i sexpolitikken. Kan det å elske flere samtidig bli like akseptert som det å elske én person om gangen, slik majoriteten gjør i dag? Og har vi nå fått et fornyet fokus på seksuelle praksiser og levemåter?

Publisert 6. okt. 2016 14:48

- Det er en kjempedårlig idé, sier Harriet Bjerrum Nilsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, om kjønnsdelte aktiviteter i SFO.

Det vekket oppmerksomhet da en SFO i Trondheim laget en kjønnsdelt aktivitetsplan. Jentene skulle drive med stillesittende aktiviteter som håndarbeid og neglespa mens guttenes plan var fylt opp med "guttefilm", PC-dag og "fart og moro". I Aftenposten intervjues Harriet Bjerrum Nielsen om uheldige konsekvenser av en slik stereotyp kobling mellom kjønn og interesser.

 

Publisert 6. okt. 2016 13:35

Hvordan snakke om graviditet uten å havne i et klister av stereotypiske forestillinger om kvinnelighet, undrer Wencke Mühleisen, ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) i Klassekampen.

Simone de Beauvoir anså moderskapet som en form for slaveri, men i dag har kvinner flere alternativer enn moderskapet. Likevel kan det være utfordrende å samtale om den reproduserende kvinneligheten uten at det oppfattes som "klamt". Hva kommer det av?   

Publisert 23. juni 2016 11:42

Wencke Mühleisen, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), UiO, reflekterer over kropp og tid i en kronikk i Klassekampen. Her handler det både om hvordan alderdom synes - eller ikke synes - og om at måten vi eldes på ikke bare henger sammen med tid, men også med sted!

Publisert 1. juni 2016 09:46

Feminister er selvopptatte og egoistiske, mener kvinner som er med i internasjonal undersøkelse. 60 kvinner fra henholdsvis Norge, England og Spania er ­intervjuet om blant annet deres forhold til religion, likestilling, kvinnebevegelse og feminisme.

– En slående holdning for alle er at kvinnene mener menn og kvinner er likeverdige, men at Gud har skapt de to kjønnene forskjellig. Blant annet forteller de at mors- og hustrurollen var den viktigste for dem, og dette mente de også at de var skapt for, sier Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Les hele saken i Vårt Land, publisert 30.05.2016.