Feminist javisst med Wencke Mühleisen: Blått og rosa

Det er rart å tenke på at leketøysbutikkene på 1970-tallet var mindre kjønnssegregerte enn dagens.

Markedsføringen av Lego på 70- og 80-tallet var da ikke spesielt rettet mot gutter eller jenter? Det er noen salige år siden jeg har måttet bevege meg inn i denne dystre verden hvor jeg tenker at alt håp er ute, enda verre: at det faktisk er slik at mennesker fra første åndedrag blir redusert til en klisje som enten får en rosa eller en blå bamse i kuvøsen, vuggen eller babysengen, for så å bli utsatt for dette kjønnssegregerende forbrukshelvete til the bitter end. Det har jeg egentlig ikke tenkt på – avstår begravelsesbyråer fra å kjønne kistene? Jeg sender en stille bønn …

Men det er ikke slutten på livet dette skal handle om. Det er begynnelsen. Den håpefulle. Starten på livet der vi liker å tenke, og skryter av, at vi er kommet så langt at det lille mennesket har alle muligheter til å utvikle seg til et unikt individ uavhengig av kjønn, seksualitet, klasse, funksjonsdyktighet, etnisitet og alt det andre som skiller mennesker og ødelegger for deres muligheter.

På 70-tallet oppdaget leketøysbransjen at det ikke var den den beste tiden til å bruke fordummende kjønnsstereotypier til å selge produkter, på grunn av den brede offentlige samtalen omkring kjønn. På 80- og 90-tallet kom noen tilbakeslag for feminismen og leker ble igjen mer kjønnssegregerte – men nådde ikke opp til dagens kjønnsekstremisme i leketøysbutikkene. Om du er så uheldig at ingen vei går utenom en leketøysbutikk, trenger du ikke et skilt som viser til seksjonen for gutter og den for jenter. Du trenger bare å orientere deg etter alt rosa, lilla og sarte pastellfarger, samt det svimlende glitteret. Mens guttenes leker er preget av mørke, «seriøse» farger som blått, svart, rødt, grått og mørke grønt.

Jeg tror ikke det er en våget hypotese at noe av grunnlaget for den deprimerende realiteten som synliggjøringen av seksuell trakassering som Metoo- kampanjen fortetter å avsløre, blir lagt tidlig. Det gjør en forskjell å bli heiet inn i et selvbilde der du som jente har på deg rosa prinsessekjoler eller topper med fraser som «daddy’s little girl» eller «mommy’s wild tiger» (ja, det kan du få kjøpt …). Kropp, utseende og posering, jenters selvfølelse blir fra første stund knyttet til kropp og utseende. Gutters leker og klær oppfordrer til aktivitet, problemløsing, heltedåder, konkurranse og krig. Poenget er at denne systematiske kjønnssosialiseringen, som forbrukerkulturen topper, legger også grunnlaget for den heteronormative kjønnskulturen. Denne fører til at mange gutter og unge menn vokser inn i en selvforståelse der det å aktivt ta seg til rette, til å overskride jenters og kvinners grenser, står i kontrast til jenter og kvinner som kjemper med å føle seg berettiget til og støttet til å sette grensene og si fra om overskridelsene.

Hva med alle barna som ikke liker å bli sperret inne de uendelige markørene for en rigid kjønnsdelt eksistens, og vet dypt inne et sted at hen ikke passer inn, ikke vil passe inn i leketøysbutikkenes segregerte verden? Som regel er ikke dette en fortelling om tøffe barn som gjør opprør og «velger» det de vil. Snarere er det historier om forvirring, utilpasshet, mangel på speiling i kulturen og anerkjennelse. Jeg mener, ærlig talt, hvordan kan vi forvente at barn skal «velge selv» og stå opp mot konformitetspress, når de fleste av oss voksne ikke greier det?

Er det så vanskelig? Nei det er det ikke! Leketøysbutikkene kan la være å kjønnsdele lekene. Leker kan bli kategorisert ved type, som puslespill, dukker eller sykler. Ikke stress – det kan fremdeles være plass til prinsessedukker og monsterkjøretøy i denne verden, men i stedet for rosa og blå kjønnssegregerte avdelinger, ville alle farger finnes for alle typer leketøy, Basert på barns personlige interesser. Rett og slett.

Det er på tide å protestere mot at leketøysprodusenter og markedsføring profiterer på kjønning og heteronormering av barns leketøy og tjene dobbelt ved å selge samme leker separat. Vi har tross alt ikke markedsføring av leker «for hvite barn» eller «for fargede barn». Vi ville ikke akseptere markedsføring av rasesegregerte leker. Så sett en stopper for at barn fra fødsel av blir sosialisert inn i kjønnete og heteronormative klisjeer.

Alle jorden forbrukere – reis dere! Og god jul.

Av Wencke Mühleisen
Publisert 19. des. 2017 10:18 - Sist endret 19. des. 2017 10:18