Feminist javisst med Wencke Mühleisen: Grenseoppganger

Something is rotten in the state of heterosexuality! eller hva? Metoo-kampanjen i sosiale medier synes å tyde på det.

To ulike perspektiv utkrystalliserer seg. 1: Det er noen råtne egg i mannekurven. Dette er beklagelig! 2: Det er noe galt i selve det heteroseksuelle systemet. Den har en mørk underside der lyst forveksles med seksuelt maktmisbruk mot kvinner, menn og barn! Det første synet individualiserer problemet, det andre ser på strukturen eller systemet. Begge synsmåter er relevante. Hvordan tikker egentlig makt og heterosex?

Mens jeg har revet meg i håret over Metoo-kampanjen, snublet jeg over en kommentar på nettsiden «Bullybloggers» av den amerikanske litteraturviteren Jack Halberstam.

Det er overveldende å ta inn over seg oppslutningen om kampanjen som synes å vise forekomsten av trakassering som en form for normalitet. Det er i tillegg deprimerende at vi synes å gli rett inn i en forskjellstenkning vedrørende kjønn som håpefullt var tenkt som fortidens stereotypier: Menn som overgripere. Kvinner som ofre. Bare for å ha sagt det tydelig: Til tross for menns overrepresentasjon som overgripere, finnes det selvsagt kvinnelige trakasserere og overgripere. Det finnes overgrep og vold i skeive miljøer. Maktforskjeller og lyst er farlige afrodisi, om de ikke omgås med kløkt.

Mens jeg har revet meg i håret over Metoo-kampanjen, snublet jeg over en kommentar på nettsiden «Bullybloggers» av den amerikanske litteraturviteren Jack Halberstam. Det er hun som mener at det er noe råttent i den heteroseksuelle staten. Heller ikke hen har lyst til å hente den kjente amerikanske forskjellsfeministen Catherine MacKinnon ut støvete hyllekroker, hun som skrev: “Mannlig lyst er uløselig knyttet til å gjøre andre til ofre, å såre og å utbytte». Likevel må den massive synliggjøringen av trakassering føre til samtaler om mannlig makt og kvinnelig offergjøring. Halberstam mener at unge menn direkte og indirekte blir sosialisert til å se seg selv som attraktive, mens unge kvinner sliter med selvbildet (sjekk dominerende fremstillinger i film, serier, litteratur osv). I stedet for kun å rette harmen mot individuelle menn, burde vi sette spørsmålstegn ved at mange unge menn vokser inn i en selvforståelse der de ser ut til å tro at om de har lyst til noe, så har også hun det, eller verre: om de har lyst, så spiller det ingen rolle hva hun har lyst til.

Halberstam skriver at sex er som Newtons lov – den avhenger av aksjon og reaksjon.

Halberstam mener at vi også må rette søkelyset mot hvordan unge kvinner har problemer med å føle seg berettiget til og få støtte til å sette grenser. Hen viser til hvordan den siste tids avsløringer og mange hollywoodfilmer tematiserer hvordan forventninger om seksuelle tjenester som smøring for karrieremuligheter, er en realitet. Halberstams påstand er at for hver fyr med makt som hvisker slibrige forslag i en kvinnes øre i håp om å forføre henne eller tvinge henne til sengs, så må det faktisk blant alle kvinner han tilnærmer seg være minst én som hører hans spill som forførende sjanse.

Han vil ha kvantitet, hun vil ha kvalitet, etc. til kvalmen tar deg.

Halberstam skriver at sex er som Newtons lov – den avhenger av aksjon og reaksjon. For hver handling er det en likeverdig og motsatt reaksjon. Dette kunne være en (fordummende) definisjon på heteroseksualitet. Innenfor kunst og vitenskap er heteroseksualitet blitt beskrevet som et skjebnespill mellom to ulike arter: Hun vil monogami og stabilitet, han vil spre sin sæd langt og vidt. Han vil ha kvantitet, hun vil ha kvalitet, etc. til kvalmen tar deg. I denne fortellingen kan det komme til å virke normalt for jenter å måtte manøvrere mellom adferdsvarianter fra kjærester, fedre, onkler, familievenner og senere kolleger og arbeidsgivere som sklir frem og tilbake mellom flørt, forføring, trakassering og overgrep.

Et tegn på at Metoo-kampanjen ikke bare handler om  uheldige tilfeller av mektige menns villfarelser, viser seg når kvinner protesterer, setter grenser og synliggjør overgrepene. Noen menn reagerer med å dekke over for hverandre, som om de har blitt nektet noe som var deres rett. Halberstams påstand er at mannlig seksualisert vold kan fortsette på grunn av naturliggjøringen av overskridende mannlig heterosex og fordi kvinner på grunn av denne normaliseringen får problemer med å sette grenser. Hvor lærer unge kvinner og menn at heterosex kan innebære risikoadferd, slik at vi i stedet kan åpne for en lystens politikk der vi bryr oss om våre partnere er våken og i stand til å reagere, om de er klar og villig i motsetning til motstrebende og overgivende, kåte i stedet for fylt av avsky og helst vil stikke av?

Publisert 16. nov. 2017 15:07 - Sist endret 16. nov. 2017 15:09