Feminist Javisst: Kvinnegeneralstreik

50 år med feminisme, likestilling, omfordelingspolitikk og rettigheter har banet veien for grunnleggende endringer som berører alle menneskers liv daglig – uansett hva de mener om utviklingen.

Feminismens fremtidsutsikter

Kvelden 8. mars var jeg invitert til Bø Kvinneforum for å holde et innlegg og fikk avslutningsvis spørsmål om hva jeg mente om feminismens framtidsutsikter. Jeg hadde akkurat fått med meg at politiet antok at 10 000 mennesker hadde hørt på talene på Youngstorget samme ettermiddag og jeg hadde friskt i minne hvordan jeg den 21. januar sammen med 2.5 millioner feminister av alle kjønn over hele verden tok til gatene for å protestere mot Trumps høyrepopulisme. En mobilisering som i USA førte til den største folkelige protesten i USA’s historie. Hvem kan spå om framtiden? tenkte jeg da jeg fikk spørsmålet, men formulerte likevel noe håpefullt om potensialet som ligger i den feministiske mobiliseringen etter Trumps seier.

Feminismen som fellesnevner

Senere på kvelden kom jeg over en tekst av Daniel Binsvanger i den sveitsiske avisen Das Magazin som diskuterte det samme spørsmålet som jeg fikk i Bø. Etter Trumps seier har mange på venstresiden stilt spørsmålet om såkalt identitetspolitikk – spørsmål om antifeminisme, rasisme og seksuelle minoriteter – har bidratt til høyrepopulismens gjennomslag. Også Binsvanger mener at den globale mobiliseringen i januar viser at nettopp feminismen er en fellesnevner som fører sammen motstanden - også i Sveits. Det er nå en gang slik at kvinner er den eneste «minoriteten» som ikke er en minoritet. Det eksisterer ingen konflikt under solen – om sosial, rasistisk, innvandringspolitisk, økonomisk eller religiøs m.m. – som ikke også har et kjønnsaspekt.

Et universelt potensial

Det innebærer selvsagt ikke at alle konflikter kan reduseres til et spørsmål om kjønn. Det betyr imidlertid at feministiske spørsmål har et universelt potensial. Feministisk politikk har i lengre tid pekt på at feministiske spørsmål og spørsmål om likestilling alltid går på tvers av, eller virker sammen med andre problemområder og interesser. Denne interseksjonaliteten preget feministisk teori lenge før Trump. Og dette er også et godt tips til hele venstresiden: Det er mulig å jobbe med mer enn et problem av gangen. Det er ikke slik at ulike former for diskriminering må ignoreres for å kunne snakke om klasse, økonomi og fordelingspolitikk – og omvendt.

50 år med feminisme

En annen åpenbar grunn til at feminismen i dag fører an, er kvinners økende samfunnsmessige makt. Opptatt som jeg er av hårreisende tilbakeslag og mangler både lokalt og globalt, våger jeg ikke ofte å tenke slik. Men spørsmålet jeg fikk i Bø tillot meg å fundere på det faktum at ingenting har preget den samfunnsmessige utviklingen de siste tiårene i såkalt velstående land mer enn feminismen. 50 år med feminisme, likestilling, omfordelingspolitikk og rettigheter har banet veien for grunnleggende endringer som berører alle menneskers liv daglig – uansett hva de mener om utviklingen.

Likestilling og endring av maktstrukturer er et prosjekt som på langt nær er fullført. Men det er blandingen av økt makt gjennom utdanning, nye familieformer og rettigheter, yrkes- og samfunnsdeltakelse – og fortsatt diskriminering sammen med seiglivete maktstrukturer, som gjør at feminismens politiske dynamikk er så sterk. Det viser den aktuelle mobiliseringen med all tydelighet.

"En dag uten kvinner"

I USA planlegges det for tiden en kvinnegeneralstreik som skal være en allianse mellom feministisk politikk og spørsmål om sosial og økonomisk rettferdighet. I Sveits, leser jeg, blir det planlagt «En dag uten kvinner» - en koalisjon mellom feministiske aktivister, LGBTQ-grupper, innvandrerorganisasjoner og tallrike fagorganisasjoner. Så, stikk i strid med mange krav om at spørsmål om kjønn, kropp, rasisme og antifeminisme bør ha vikeplikt for spørsmål om klasse, ser det ut til at vi står midt i en feministisk mobilisering med en interseksjonell agenda. Feminisme er ikke et liberalt eliteprosjekt, ikke en livsstil, ei heller et nasjonalistisk utstillingsskilt for høyrepopulismen som markerer en grense mellom oss og dem. Feminismen er en samlende motkulturell, kapitalismekritisk frigjøringsbevegelse for alle kjønn. Det er bare å melde seg på.

Publisert 21. mars 2017 15:59 - Sist endret 21. mars 2017 16:01