Nye ansikter og spennende forskningsprosjekter ved STK

Dette året dukker det opp flere nye ansikter ved STK. Stipendiat Maria Louise Hansen og postdoktor Kristin Engh Førde er allerede kommet, og postdoktor Rebecca Lund kommer like over sommeren.

Maria Louise Hansen (til venstre), Kristin Engh Førde (i midten) og Rebecca Lund (til høyre). Foto: privat

Stipendiat Maria Louise Hansen

Maria Louise Hansen har bakrunn fra litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hun har bachelor- (2016) og mastergrad (2018) i kriminologi fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet med voldtektsdefinisjonen i straffeloven, om denne skal defineres gjennom fravær av samtykke, eller ved bruk av tvang og truende atferd. Hun har også studert hvordan kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke anmeldte voldtekten, begrunner og forklarer dette valget. Etter fullført mastergrad har Hansen arbeidet som vitenskapelig assistent ved NOVA, OsloMet. Her forsket hun på kvinner som var utsatt for partnervold.

Hansen's interesser er seksuell vold, kjønn, defineringsprosesser og handlingsrom (agency):

– Kjønn, lov og seksualitet er noe av det faglig mest spennende jeg vet om fordi det er så grumsete farvann. Her sauses implisitte og eksplisitte holdninger og oppfatninger til kjønn og seksualitet sammen til ei skikkelig røre. Når denne så røres sammen med lov og kriminaliseringsprosesser, og andre logikker knyttet til sosial kontroll og forebyggingsstrategier, blir det deilig krevende, men også frustrerende, å tenke på.

I doktorgradsprosjektet Too drunk to fuck? – Exploring the boundaries between consensual and non-consensual sexual encounters under the influence of alcohol adresserer Hansen dilemmaene som fyllesex kan medføre, situasjoner hvor det kan være vanskelig å definere hva som har skjedd, men hvor forventninger til kjønn, sex og alkohol klart påvirker meningsdannelsesprosessene i etterkant.

Postdoktor Kristin Engh Førde

Kristin Engh Førde har doktorgrad (fullført 2017) i medisinsk antropologi fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen hennes er basert på et langvarig feltarbeid, både i Mumbai, India og i Skandinavia. Førde har møtt både indiske surrogater og vestlige intenderte foreldre og studert deres respektive motiver, valg, erfaringer med og refleksjoner rundt surrogati. Førde utfordrer i sin avhandling forståelsen av surrogati som en ren ”vinn-vinn”-utveksling mellom likeverdige partnere med sammenfallende interesser. Samtidig problematiserer hun en overforenklet forestilling om surrogati som ”utnytting”, der de indiske surrogatene framstilles som viljeløse ofre, og de intenderte foreldrene som ”utnyttere” uten tanke for annet enn sitt eget ønske om barn ”for enhver pris”.

Førde har erfaring som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Her forsket hun på lokalt forebyggingsarbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, særlig hos politiet. Hun var spesielt opptatt av dilemmaer og indre spenninger i dette arbeidet, mellom demokrati og samfunnssikkerhet, og omsorg og kontroll, og hvordan disse motsetningene spiller seg ut og blir forsøkt løst i forebyggingsarbeidet som gjøres.

Førde har bakgrunn som journalist for avisa Klassekampen og Kilden kjønnsforskning. Hun var også inititivtaker til det feministiske tidsskriftet Fett, hvor hun var redaktør i flere år. 

I postdoktorprosjektet Fryst fertilitet: «Eggfrysingsturisme» blant norske kvinner utforsker hun bakgrunnen for, og omstendighetene rundt, norske kvinners eggfrysing med særlig fokus på hva som motiverer og gjør dette valget meningsfylt. Prosjektet søker å gi nye innsikter i hvordan ny reproduktiv teknologi påvirket kvinners reproduktive atferd, og deres oppfatninger av muligheter og begrensninger knyttet til det å få barn, kjønn, livsfase og livssituasjon.

Postdoktor Rebecca Lund

Rebecca Lund har doktorgrad (fullført 2015) i organisasjonsstudier fra Universitetet i Aalto (Helsinki, Finland). Dette var en institusjonell etnografisk studie av akademisk kapitalisme, høyere utdannelsesreformer, standardiserte eksellens idealer med vekt på hvordan disse (om)formet kjønns- og klasserelasjoner i akademia.

Lund har vært Marie Curie postdoktor på projektet Universities in the Knowledge Economy (UNIKE) ved Aarhus Universitet (Danmark). Hun har også vært tilknyttet Balanseprojektet ved Universitetet i Agder. Lund har siden 2017 vært postdoktor ved Tampere Universitet (Finland), hvor hun har forsket på epistemisk urettferdighet og epistemisk governance i finske kjønnsstudier.

Lund er medredaktør for tidskriftet NORA – Nordic Journal of Gender and Feminist Research (2019-2021), Koordinator for TG06 Institutionel Etnografi ved International Sociological Association (ISA), og fra sommeren 2020 vil hun (og STK) overta rollen som vertskap for nettverket Institusjonell Etnografi i Norden (IEN).

Ved STK vil Lund bygge videre på tidligere forskning: Hun er del av balanseprojektet Likestilling og eksellens i bærekraftig balanse? Kjønn, kjærlighet og kunnskapsbegjær i det kompetitive universitet sammen med Helene Aarseth og Jørn Ljunggren. I postdoktorprosjektet Epistemic injustice in academia: Class, Race and Gender in feminist knowledge production søker hun spenninger knyttet til kjønn, rase, og klasse innenfor kritisk feministisk vitenskapsproduksjon, for å forstå hvordan disse bidrar til (re)produksjon av sosial ulikhet. Projektet synliggjør historiske, sosiale og politiske prosesser – som feministisk forskning nødvendigvis er en del av – og hvordan disse former hva som faktisk teller som legitim og verdifull vitenskap. Med andre ord: Hva som tilskrives, og ikke tilskrives, epistemisk status, hvordan dette rettferdiggøres og forhandles, og hvilke hierarkier som blir (re)produsert som et resultat.

Publisert 23. apr. 2019 14:57 - Sist endret 25. apr. 2019 10:25