Inger Skjelsbæk er ny professor ved STK

Inger Skjelsbæk's kompetanse om kjønn, og kvinners erfaringer spesifikt, i skjæringspunktet mellom krig og konflikt, og fred og sikkerhet, blir viktige tilskudd til den faglige bredden ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Bilde på toppen er fra Nobelbanketten 2018. Inger står sammen med, fra venstre, Kim Thuy Seelinger (Director of Sexual Violence Program at Human Rights Center, UC Berkeley), Denis Mukwege (fredsprisvinner) og Pramila Patten (United Nations Special Representative of the Secretary-General on Sexual Violence in Conflict). Bildet nederst er av Inger under en konferansepresentasjon i San Francisco 2018.

Inger Skjelsbæk har bakgrunn innen litteratur, engelsk og fransk språk fra UiO, og sosialpsykologi fra NTNU hvor hun fullførte sin PhD i 2007. Hun har vært ansatt som forsker ved Institutt for Fredsforskning, PRIO (1995-2015), og var med å bygge opp PRIO's forskningsmiljø på Gender, Peace and Security (GPS). Hun har også vært ansatt som førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO (2015-2018). Hun har dessuten vært gjesteforsker ved Human Rights Center, UC Berkeley (2011-2012), og ved Center for Women, Peace and Security, London School of Economics and Political Science (2017-2019). Hun har fremdeles 20% bi-stilling ved GPS-senteret (PRIO).

Hvorfor har du søkt stilling ved STK?

Da jeg så utlysningen til STK tenkte jeg at det hadde vært veldig spennende å få være en del av nettopp dette fagmiljøet, for å kunne være med å videreutvikle forskning og undervisning knyttet til kjønn, fred, konflikt og sikkerhet.

Jeg er vant til å jobbe tverrfaglig og synes det å samle seg rundt ulike tematiske områder, med ulik fagbakgrunn, er utrolig spennende. Nå håper jeg også at vi kan få flere studenter engasjert i nettopp de tematiske områdene jeg er opptatt av, og bygge et enda rikere fagmiljø på kjønn, fred og sikkerhet, i samarbeid med PRIO og andre interessante forskningsmiljø.

Hvordan vil du beskrive din faglige profil (fortid og nåtid)?

Jeg har vært opptatt av kvinners erfaringer med krig og konflikt i hele min forskerkarriere. Jeg begynte med min hovedfagsoppgave i psykologi på 1990-tallet hvor jeg fikk tilgang på et intervjumateriale samlet inn av en NGO i London som hadde gjort livsløpsintervjuer med kvinner fra ulike krigsområder. I den oppgaven var jeg interessert i hvordan de beskrev femininitet i en krigssetting. Ett sentralt tema i disse intervjuene, som gikk igjen, var frykten for, eller erfaringer med, seksuelle overgrep. Dette prosjektet sammenfalt i tid med slutten av konflikten i Bosnia, og jeg hadde fulgt interessert med i dekningen av krigsvoldtektene der.

Da jeg skrev min hovedfagsoppgave på PRIO, saumfarte jeg biblioteket der for å se om jeg kunne finne analyser av voldtekt i krig, men det var det så godt som ingenting om i PRIO's rikholdige bokhyller. Da bestemte jeg meg for å forsøke å søke penger for å gjøre et doktorgradsprosjekt om nettopp dette, og var heldig og fikk finansiering fra Norges Forskningsråd til å gjøre det. Dette arbeidet brakte meg til Bosnia hvor jeg gjorde feltarbeid med hjelpearbeidere, fokusgruppeintervjuer med unge voksne menn og kvinner samt dybdeintervjuer med overlevende av massevoldtekter. Det var vanskelig arbeid, men utrolig lærerikt. Jeg var en av de første som publiserte i et vitenskapelig tidsskrift om voldtekt i krig og brukte masse tid på å samle litteratur og empiri. I dag kan du søke google scholar og få millioner av treff, men slik var det ikke på slutten av 1990-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet. Da var voldtekt i krig et lite studert fenomen.

Etter doktorgraden ble jeg interessert i overgriperne av denne formen for vold og gjorde en studie av de som ble straffedømt for seksuelle overgrep under krigen i Bosnia ved the International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY). Jeg har også skrevet og forsket på likestillingsnormer og hvordan det jobbes for å fremme disse innenfor fred og sikkerhetsarbeid, på globalt plan og i enkelte nasjonale kontekster. Jeg er også tilknyttet Center for Research on Extremism (C-REX), UiO, og har de siste årene jobbet med kjønn og ekstremisme, noe som later til å være et tema som blir mer og mer aktuelt. 

Hvordan ser du for deg fremtiden? Hvilke tema/prosjekter/problemstillinger tar du sikte på å videreutvikle?

Jeg ønsker å fortsette å følge med på den forskningen som fokuserer på seksuelle overgrep i krig. Dette har nå blitt et stort forskningsfelt med mange sammensatte tilnærmingsmåter og forståelseshorisonter. Jeg har vært med å organisere utallige konferanser, workshops og holdt mange foredrag i Norge og i utlandet om denne tematikken, og med Nobels Fredspris 2018 knyttet til nettopp dette temaet har ikke oppmerksomheten blitt noe mindre. Det synes jeg er oppløftende.

Helt konkret ønsker jeg å utvikle et prosjekt om barn født som resultat av krigsvoldteker for disse barna har det ikke vært forsket på tidligere. Jeg ønsker også å utvikle mer forskning på kjønn, ekstremisme og politisk vold. 

Hva ser du for deg som dine bidrag til senteret, og feltet tverrfaglig kjønnsforskning?

Jeg håper å kunne bidra til å få inn noen nye temaer i både undervisning og forskning ved senteret. Jeg har også en del internasjonale kontakter som kan knyttes til senteret, blant annet et langt samarbeid med Human Rights Center ved UC Berkeley og Center for Women, Peace and Security, London School of Economics (LSE) som begge er steder hvor jeg er, og har vært, gjesteforsker.

Kan du si litt mer om ditt forhold til tverrfaglig kjønnsforskning? Hvilke skjæringspunkter har dette forskningsfeltet med ditt eget arbeid?

Jeg har aldri studert kjønnsteori eller tatt kurs i kjønnsforskning, men da jeg begynte på PRIO på midten av 1990-tallet ble jeg veldig interessert i kvinners krigserfaringer. På den tiden vokste det også frem en ny feministisk sikkerhetslitteratur, spesielt innenfor International Relations (IR), som argumenterte for at internasjonal fred og sikkerhet kan oppleves, forstås og forhandles om ulikt dersom man legger et kjønnsperspektiv til grunn. Dette syntes jeg var utrolig interessant, og det ble en slags ledetråd i min egen forskning: å undersøke spørsmålet "hvor er kvinnene?" (som den amerikanske professoren Cynthia Enloe oppfordret til) i settinger som omhandler krig, fred og politisk vold. Denne tilnærmingen – eller rettere, disse tilnærmingene – var iboende tverrfaglige, som IR-feltet og fredsforskning jo er, og som feministisk forskning også er.

Jeg har min doktorgrad i psykologi, og det ble derfor naturlig for meg å ha individuelle narrativer som utgangspunkt for å forstå hvordan større politiske diskurser og systemer knyttet til fred, konflikt og politisk vold rammer inn erfaringer og handlingsrom. I dag sitter jeg i redaksjonsrådet til International Feminist Journal of Politics, et tidsskrift med en tverrfaglig profil og som fokuserer på akkurat de tingene jeg er mest opptatt av.

Publisert 6. feb. 2019 09:50 - Sist endret 19. mars 2019 16:07