Tove Pettersen er ny professor ved STK

Tove Pettersen er spesialist på feministisk filosofi, moralfilosofi og etikk, og da særlig omsorgsetikk og den eksistensialistiske etikken som er skrevet frem av Simone de Beauvoir.

Bildet kan inneholde: Hår, Ansikt, Blond, Photography.

Tove Pettersen fullførte sin doktorgrad i filosofi i 2004 ved Institutt for filosofi, idé-, kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo. Hun har siden 2006 vært ansatt som førsteamanuensis, og siden 2011 som professor, i filosofi ved samme institusjon.

Pettersen har spesialisert seg i feministisk filosofi, moralfilosofi og etikk, og da særlig omsorgsetikk og den eksistensialistiske etikken som er skrevet frem av Simone de Beauvoir. Hun arbeider også med fenomenologi, epistemologi, filosofihistorie, politisk, eksistensialistisk og postmoderne filosofi. Hun har dessuten vært leder av forskerskolen ved Universitetet i Oslo's etikkprogram, har lang undervisningserfaring og er også en erfaren foredragsholder. I 2012 fikk Pettersen Paa Kanten prisen for "måten hun har utfordret mange gjengse oppfatninger i og rundt filosofi, og for at hun engasjert og presist har brakt kvinners liv og kvinners erfaringer inn i arbeidet med å forstå og gi innhold til mange av de viktigste begrepene vi mennesker bruker for å forstå oss selv og vårt forhold til andre". Hun har også publisert en rekke vitenskapelige artikler og bøker, og utgitt flere bøker om akademisk skriving.

Hvorfor har du søkt stilling ved STK?

Høsten 2015 fikk jeg et forskerstipend fra HF, og dermed også muligheten til være gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Som gjest i dette tverrfaglige felleskapet opplevde jeg et forskermiljø preget av stor og bred kompetanse, generøsitet og åpenhet, og også et inkluderende arbeidsmiljø hvor forskere, stipendiater, administrasjon og ledelse daglig samarbeidet. Dette var veldig inspirerende, og da professorstillingen ble utlyst viste jeg at dette var et sted jeg hadde lyst å være. Jeg tenkte også at min humanistiske bakgrunn og kompetanse innen feministisk filosofiske kunne bidra til å styrke den faglige profilen og den eksisterende forskningen ved senteret, samtidig som jeg selv kunne få muligheten til å videreutvikle min interesse for kjønnsforskning og feministisk filosofi.

Hvordan vil du beskrive din faglige profil (fortid og nåtid)?

Jeg er, og har alltid vært, interessert i filosofi som befinner seg skjæringspunktet mellom den situerte erfaring og den systematiske refleksjonen. Tidligere var jeg opptatt av mer tradisjonell politisk filosofi og moralfilosofi, og også postmoderne filosofi. Fordi kjønn jo er en del av den situerte erfaringen, ledet denne innsikten meg etterhvert inn i den feministiske filosofien som jeg nå har arbeidet i mange år med. Dette er et stort fagfelt, men jeg har hovedsakelig arbeidet med epistemologi og etikk.

Når det gjelder feministisk epistemologi har jeg vært spesielt interessert hvordan synet på kjønn influerer på utformingen av teorier, hvordan marginaliseringen av kvinner i kunnskapsproduksjon foregår, hvilke konsekvenser det har, og hvordan det kan korrigeres. Min interesse for epistemologi, min bakgrunn i idéhistorie og undervisning i filosofihistorie, har også gjort at jeg har arbeidet med «glemte» kvinners bidrag til filosofien.

Innenfor den feministiske etikken har jeg spesialisert meg på omsorgsetikk. Jeg har blant annet utviklet et feministisk omsorgsbegrep (moden omsorg), og med å gi denne etikken en teoretisk struktur som gjør den til en filosofisk velfundert normativ teori som kan anvendes og være et alternativ til mer tradisjonelle teorier, blant annet innenfor ulike profesjoner. 

I de siste årene har jeg fordypet meg i Simone de Beauvoirs filosofi, og arbeidet spesielt mye med den eksistensialistiske etikk hun utviklet. Jeg har undersøkt sammenhengen mellom Beauvoirs etikk og hennes feminisme, hennes begreper om frihet, likestilling og undertrykking. Jeg har også studert hennes syn på kjærlighet, alderdom, jeg har undersøkt forbindelsen mellom Beauvoirs filosofi og moderne feministisk etikk, samt hennes tverrvitenskapelige metode og kritikk av filosofien.

Hva ser du for deg som dine bidrag til senteret, og feltet tverrfaglig kjønnsforskning?

Slik jeg ser det, er feministisk filosofi et viktig fagfelt når det gjelder forskning på kjønn, feminisme, likestilling og diskriminering. Jeg tenker derfor at dette fagfeltet hører hjemme også ved et senter hvor det forskes, undervises og formidles innenfor disse temaene. Jeg håper jeg kan bidra faglig både i forhold til den undervisning og forskning som allerede eksisterer, men også etterhvert får inn nye perspektiver, temaer og emner. Jeg har lang undervisningserfaring, og jeg har publisert bøker om akademisk skriving, og også arbeidet spesifikt med underrepresentasjonen av kvinner og etniske minoriteter i akademia. Det sistnevnte var i forbindelse med det EU støttede nordiske prosjektet Gender and Philosophy: Developing learning and teaching practices to include underrepresented groups som jeg var en del av. Vi arrangerte flere sommerskoler for masterstudenter – jeg opprettet blant annet emnet Care and Conflict ved UiO – og prøvde ulike pedagogiske modeller i undervisningen. For tiden er jeg leder av det The International Simone de Beauvoir Society, et tverrfaglig forum for akademiske og uavhengige Beauvoir forskere, og vi er alliert med Modern Language Association of America. Vi arrangerer en årlig internasjonal konferanse, og utgir også tidsskriftet Simone de Beauvoir Studies på forlaget Brill, hvor jeg sitter i redaksjonsrådet. Jeg håper og tror at jeg kan trekke mine erfaringer og nettverk inn i mitt arbeide ved STK.

Selv om min kompetanse er disiplinbasert, har Simone de Beauvoirs “tverrfaglige filosofi” og insistering på at det ikke er et klart skille mellom liv og filosofi, vært til stor inspirasjon for min egen arbeidsmåte. Det er et viktig anliggende for den feministiske filosofien å gå utenfor den tradisjonelle faggrensen, for eksempel til idéhistorie, litteratur, psykologi og litteratur. Og omsorgsetikken har jo nære forbindelser til blant annet helsefag og profesjonsutøvelse. Disse nærliggende og beslektede fagfeltene har jeg beveget meg innenfor, og jeg har samarbeidet med idéhistorikere, statsvitere, litteraturvitere, sykepleiere og forskere i medisinsk etikk. Jeg har også vært forskningsleder ved Etikkprogrammet, som var et tverrfaglig Ph.D program med studenter fra de fleste disipliner ved UiO. Dette er også erfaringer jeg vil ta med meg til STK, og det å få muligheten til igjen å arbeide mer tverrfaglig er noe jeg virkelig ser frem til.  

Hvordan ser du for deg fremtiden? Hvilke tema/prosjekter/problemstillinger tar du sikte på å videreutvikle?

Som nyansatt ved STK håper jeg å kunne være med på å videreutvikle STK videre som et sted med rom for mangfold, kritisk tenkning og nyskapning når det gjelder både undervisningsformer og forskning. Dessuten, STK har jo også et spesielt ansvar når det gjelder å stimulere kjønnsforskningen ved universitetet og andre grunnenheter ved UiO. Det er en viktig oppgave, og jeg håper å kunne bidra også på dette området i tiden som kommer.

Når det gjelder forskning, kommer jeg til å arbeide videre innenfor de fagområdene jeg allerede har fordypet meg i, men vil fokusere mer på å trekke forbindelseslinjer mellom disse feltene og utvikler dem i nye retninger. Akkurat nå arbeider jeg med et prosjekt om hvordan Beauvoirs tenkning om gjensidig anerkjennelse kan tenkes sammen med omsorgsetikken – samtidig som jeg skriver på en artikkel om hvordan omsorgsetikken og økofeminismen tilsammen kan levere viktige bidrag til miljøfilosofien.

Pettersen er også tilknyttet:

Forskningsgruppe i feministisk filosofi (FemPhil)

The International Simone de Beauvoir Society (leder)

Utvalgte publikasjoner:

“Less Travelled Texts: The Case of Women Philosophers” i Gender and Translation: Understanding Agents in Transnational Reception (2018)

"Love – According to Simone de Beauvoir” i A Companion to Simone de Beauvoir (2017)

“Kjønn og feminisme i norsk filosofi–noen betraktninger” i Norsk filosofisk tidsskrift (2015)

“Simone de Beauvoir: On Moral Freedom, Humanism and The Humanities” i Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker (2015)

"Simone de Beauvoir. Frihet og situasjon" i Exphil I (2013)

“Conceptions of Care: Altruism, Feminism, and Mature Care” i Hypatia (2012)

"Etikk, eksempelbruk og feministiske moteksempler" i Eksemplets makt. Kjønn, representasjon og autoritet fra antikken til i dag (2012)

“The Ethics of Care: Normative Structures and Empirical Implications” i Health Care Analysis (2011)

“Mature Care and Reciprocity. Two Cases from Acute Psychiatry” i Nursing Ethics (2011)

“Acting for Others: Moral Ontology in Beauvoir's Pyrrhus and Cineas” i Simone de Beauvoir Studies Volume (2010)

Publisert 25. mars 2019 12:16 - Sist endret 14. juni 2023 11:29