Lurer du på hvorfor vi markerer Pride? Pride handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, som har ført oss dit vi er i dag. De siste tiårene har det skjedd store endringer i våre forståelser av seksualitet og kjønn. I dagens Norge har Pride blitt en folkefest der også majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder, og en sterk mobilisering for LHBTQI+-personers rettigheter verden over har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Samtidig er Pride ikke bare en feiring, men også en mulighet til å reflektere over utfordringene som fortsatt gjenstår, både lokalt og internasjonalt.
På denne siden har STK samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.
Nytt i 2023
Helse-IKT og strukturell ekskludering av transpersoner
Transpersoner og andre med normbrytende kjønnsuttrykk mister tilgangen til helsetjenester på grunn av IKT-systemer som ikke er tilrettelagt for dem, skriver Katherine Wyers, stipendiat ved Institutt for Informatikk, UiO.
Tilføyelser fra margen
Odd Lyng (1924) av Alf Martin Jæger regnes som Norges første «homoroman». Hva kan boka fortelle oss om skeiv historie, spør Silje Gaupseth, førsteamanuensis og leder ved Polarmuseet, UiT og gjesteforsker ved STK.
Pride i operaen?
Det har blitt mer skeiv representasjon på operascenen de siste årene. Likevel fører strukturelle hindringer til at endring tar tid, skriver Daniel X. Y. Fong, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, UiO.
Tema: Helse, kropp, seksualitet og kjønnsidentitet
Subjektiv opplevelse av kjønnsinkongruens
De siste ti årene har et økende antall ungdommer søkt medisinsk behandling for kjønnsinkongruens, på det medisinske fagspråket definert som «manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn». Hvilke tanker, følelser, og konkrete hverdagserfaringer skjuler seg bak dette medisinske fagbegrepet, spør Reidar Schei Jessen, psykolog og postdoktor ved Psykologisk institutt ved UiO.
Sex, rus og epistemisk rettferdighet
Seksualisert bruk av illegale rusmidler har blitt et vanligere innslag i LHBTQI-sammenheng i Norge i løpet av 2000-tallet. For å bedre ivareta de som deltar i denne praksisen, trenger vi forskning basert på kunnskap fra brukermiljøene selv, skriver Isa Dussauge, Ph.D., Institutt for helse og samfunn, UiO og Tyrili FoU, og Andrés Lekanger, vernepleier og styreleder, Chemfriendly Norge.
Lesbisk performativitet
Maskulinitet har historisk sett vært viktig for mange lesbiskes selv-definering, men i dag er det få representasjoner av maskuline, lesbiske kvinner både på film, tv og i kunsten. Med masteroppgaven «Lesbisk performativitet» ønsket jeg å kartlegge hvilke strategier og praksiser scenekunstnere innenfor det lesbisk performative benytter seg av for å utfordre det mannlige, heteropatriarkale blikket, skriver Marte Reithaug Sterud, tidligere MA-student ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
Les også:
-
Partnervold blant etniske og seksuelle minoriteter av Esra Ummak, VID vitenskapelig høyskole
-
Det aseksuelle potensial, av Sunniva Árja Tobiasen, forsker ved STK, UiO
-
Diagnosens makt av Anne Kveim Lie, lege og førsteamanuensis, og Ketil Slagstad, lege og stipendiat, HELSAM, UiO
-
Homo, queer, trans – politikk og teorier i endring av Agnes Bolsø, professor ved Senter for kjønnsforskning, NTNU
-
Populærkulturens betydning og potensial av Wencke Mühleisen, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
- Kjønnsdysfori Av Reidar Schei Jessen, Stipendiat ved Oslo Universitetssykehus/Psykologisk Institutt, UiO
- Peppermøsamfunnet Av Tone Hellesund, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB
- Var Jesus skeiv? Av Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO
Tema: Nordiske perspektiver
Et kritisk blikk på våre fortellinger om Pride
Pride er en mulighet til å se tilbake på seirene som seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter har vunnet gjennom historien. I fortellingene om disse seirene er det imidlertid en tendens til at visse grupper blir fremhevet på bekostning av andre, skriver Niels Nyegaard, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.
Skeiv samisk organisering
Les også:
- Skeiv historie på norsk av Runar Jordåen, Skeivt arkiv
- LGBT-aktivisme i Skandinavia av Peter Edelberg, lektor, Saxo-Instituttet, Københavns Universitet
- Kjønn og seksualitet i vikingtid av Marianne Moen, seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum, UiO
Tema: Rettigheter og internasjonal solidaritet
Likt diskrimineringsvern for alle kjønn og seksualiteter?
Internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk
Les også:
- Polens LHBT-problem av Agnieszka Graff, førsteamanuensis ved Universitetet i Warszawa, Polen
-
Latin-Amerika: Mellom mørkemenn og regnbuer av Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO