English version of this page

PRIDE: STKs artikkelsamling om skeiv tematikk

Kollasj av protestmarsjer og Pride-parader
Illustrasjon: Øverst v-h: Fotograf ukjent. SKA/A-0033 Løvetann, Skeivt arkiv; Fotograf ukjent. SKA/A-0033 Løvetann, Skeivt arkiv; Cecilie Johnsen/Unsplash. Nederst v-h: simmersholm.net, Oslo Pride Parade 35, CC BY-SA 4.0; Fotograf ukjent. SKA/A-0009 LLH Bergen og Hordaland, Skeivt arkiv.

Lurer du på hvorfor vi markerer Pride? Pride handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, som har ført oss dit vi er i dag. De siste tiårene har det skjedd store endringer i våre forståelser av seksualitet og kjønn. I dagens Norge har Pride blitt en folkefest der også majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder, og en sterk mobilisering for LHBTQI+-personers rettigheter verden over har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Samtidig er Pride ikke bare en feiring, men også en mulighet til å reflektere over utfordringene som fortsatt gjenstår, både lokalt og internasjonalt. 

På denne siden har STK samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.

Nytt i 2023

Helse-IKT og strukturell ekskludering av transpersoner

Transpersoner og andre med normbrytende kjønnsuttrykk mister tilgangen til helsetjenester på grunn av IKT-systemer som ikke er tilrettelagt for dem, skriver Katherine Wyers, stipendiat ved Institutt for Informatikk, UiO.

Tilføyelser fra margen

Odd Lyng (1924) av Alf Martin Jæger regnes som Norges første «homoroman». Hva kan boka fortelle oss om skeiv historie, spør Silje Gaupseth, førsteamanuensis og leder ved Polarmuseet, UiT og gjesteforsker ved STK. 

Pride i operaen?

Det har blitt mer skeiv representasjon på operascenen de siste årene. Likevel fører strukturelle hindringer til at endring tar tid, skriver Daniel X. Y. Fong, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, UiO.

Bildet kan inneholde: Tekst, Font, Linje, Logo, Grafikk.

 

   

Tema: Helse, kropp, seksualitet og kjønnsidentitet

Subjektiv opplevelse av kjønnsinkongruens

De siste ti årene har et økende antall ungdommer søkt medisinsk behandling for kjønnsinkongruens, på det medisinske fagspråket definert som «manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn». Hvilke tanker, følelser, og konkrete hverdagserfaringer skjuler seg bak dette medisinske fagbegrepet, spør Reidar Schei Jessen, psykolog og postdoktor ved Psykologisk institutt ved UiO. 

Sex, rus og epistemisk rettferdighet

Seksualisert bruk av illegale rusmidler har blitt et vanligere innslag i LHBTQI-sammenheng i Norge i løpet av 2000-tallet. For å bedre ivareta de som deltar i denne praksisen, trenger vi forskning basert på kunnskap fra brukermiljøene selv, skriver Isa Dussauge, Ph.D., Institutt for helse og samfunn, UiO og Tyrili FoU, og Andrés Lekanger, vernepleier og styreleder, Chemfriendly Norge.

Lesbisk performativitet

Maskulinitet har historisk sett vært viktig for mange lesbiskes selv-definering, men i dag er det få representasjoner av maskuline, lesbiske kvinner både på film, tv og i kunsten. Med masteroppgaven «Lesbisk performativitet» ønsket jeg å kartlegge hvilke strategier og praksiser scenekunstnere innenfor det lesbisk performative benytter seg av for å utfordre det mannlige, heteropatriarkale blikket, skriver Marte Reithaug Sterud, tidligere MA-student ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Les også:

Tema: Nordiske perspektiver

Et kritisk blikk på våre fortellinger om Pride

Pride er en mulighet til å se tilbake på seirene som seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter har vunnet gjennom historien. I fortellingene om disse seirene er det imidlertid en tendens til at visse grupper blir fremhevet på bekostning av andre, skriver Niels Nyegaard, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. 

Skeiv samisk organisering

Samiske mennesker som var åpne skeive tidlig risikerte mye, inkludert hets i offentligheten, men de møtte også de som trakasserte dem med passende tilsvar. En håndfull personer stod på barrikadene når ingen andre turte, og ropte til offentligheten om verbal og fysisk vold, trakassering, diskriminering og selvmord. Deres åpenhet og arbeid beredte grunnen for det som har skjedd på feltet de siste ti årene. De utviste en kampånd som minnet dem av oss som kom etter om at vi har rett til å være her, skriver Dávvet Bruun-Solbakk, styremedlem i Garmeres – norsk seksjon og Elisabeth Stubberud, leder i Garmeres – norsk seksjon, og forsker på NTNU og Nordlandsforskning.
 

Les også:

Tema: Rettigheter og internasjonal solidaritet

Likt diskrimineringsvern for alle kjønn og seksualiteter?

På tross av lovgivning som anerkjenner kjønns- og seksualitetsmangfold både i Norge og internasjonalt, ser man at binære og heteronormative kjønnsforståelser fremdeles sitter langt inne i retten. Dette får konsekvenser for realiseringen av lesbiske, homofile, bilfile, trans- og intersexpersoners (LHBTI) diskrimineringsvern, skriver Anne Hellum, Professor ved Institutt for offentlig rett, UiO.

Internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk

Anti-kjønnsbevegelsene og tilbakeslaget mot kvinner og LHBTI+ personer svekker ikke bare ytterligere forbedring av kvinner, fred og sikkerhets (KFS)-agendaen, men også muligheten for at LHBTI+ personer blir inkludert i den internasjonale sikkerhetspolitikken. Men selv om temaområder som per i dag er på KFS-agendaen har tydelige identifiserende faktorer og unike utfordringer, kan de kjønnede dimensjonene ved KFS-agendaen være en åpning for større integrering av LHBTI+ spørsmål i FNs sikkerhetsarbeid, skriver Johanne Rokke Elvebakken, koordinator ved Gender, Peace and Security Centre, PRIO.

Les også:

 

Bildet kan inneholde: tekst, font, grafisk design, linje, colorfulness.