Lesbiske og homofiles rettsstilling

Den norske organiserte homobevegelsen har eksistert i snart 70 år, og har kjempet mange kamper. Viktigst har kanskje kampen for likeverd, aksept og respekt vært, men kampen om de formelle juridiske rettighetene har også vært sentral.

Bildet kan inneholde: Identitetsdokument, Pass.

Frem til 1972 var sex mellom menn straffbart etter den dagjeldende straffeloven av 1902 § 213. Kampen for å få opphevet dette straffebudet var en viktig sier for homobevegelsen. Etter at denne milepælen var nådd arbeidet DNF-48 videre med å få en bestemmelse i straffeloven som gav lesbiske og homofile et særlig strafferettslig vern.

Vern mot diskriminering

I 1981, bare ni år etter at bestemmelsen som satte straff for sex mellom menn ble opphevet, ble lesbiske og homofile gitt et slikt vern mot diskriminering. Fra da av beskyttet straffeloven av 1902 § 135a og 349a mot diskriminering på grunn av personers "homofile legning, leveform eller orientering". Bestemmelsen i § 135 er forløperen til dagens bestemmelse om hatkriminalitet.

Regulering av lesbiske og homofiles samliv

En neste stor sak for homobevegelsen ble spørsmålet om regulering av lesbiske og homofiles samliv. I 1991 fikk man en lov om husstandsfellesskap som gav noen begrensede rettigheter til samboere av samme kjønn, men denne loven regulerte ikke loven homofilt samliv som sådan. Skikkelig regulering fikk man ikke før Lov om registrert partnerskap ble sanksjonert 30. april 1993. Ifølge lovens § 1 kunne to "homofile personer av samme kjønn" la sitt partnerskap registrere. I 1997 fikk man en ny § 55A i arbeidsmiljøloven som inneholder et forbud mot å diskriminere noen ved ansettelse på grunn av seksuell legning. Arbeidet med regulering av homofile og lesbiskes samliv fortsatte også etter partnerskapsloven, og i 2008 ble det som et resultat av dette arbeidet vedtatt en felles ekteskapslov der alle ektepar (også likekjønnede) sikres like rettigheter.

Vielse i den norske kirke

Fremdeles var det ikke mulig for homofile og lesbiske å vie seg i kriken, dette ble først mulig etter at kirkemøtet i 2016 vedtok at også likekjønnede par kunne gifte seg i kirken. I 2017 ble det vedtatt en felles liturgi, og 1. februar 2017 ble det første likekjønnede paret viet i Den norske kirke.

Status i dag, og veien videre

Her har jeg kun nevnt noen av de kampene som har vært ført for homofile og lesbiskes rettsstilling. Jeg kunne nevnt at homoseksualitet fra 1977 ikke lenger ble lenge brukt som en psykiatrisk diagnose, muligheten for stebarnsadopsjon, spørsmålet om kunstig befruktning og mange andre spørsmål. Som et resultat av en nær 70 år lang kamp har lesbiske, homofile og bifile i dag god beskyttelse og like rettigheter. 

Man kan spørre seg hva som skjer da, er "kampen" vunnet? Noen vil kanskje si ja, at da er det på tide å legge ned homobevegelsen. Men, like rettigheter for homofile og lesbiske betyr ikke at andre grupper slik som transpersoner har like rettigheter, og der gjenstår det mye. Homobevegelsen har også et internasjonalt ansvar i forhold til å kjempe solidarisk med homofile og lesbiske i andre land, som i mange land blir utsatt for diskriminering og forfølgelse.

Det er også viktig at det ikke bare gjelder å ha rett, men også å få rett. Med dette mener jeg at like formelle rettigheter selvfølgelig ikke er noen garanti mot diskriminering og undertrykking. Rettighetene må håndheves. Like rettigheter er heller ingen garanti for at lesbiske og homofile og deres levemåte og samlivsformer blir anerkjent og respektert.

Av Ragnhild Helene Hennum, professor, Institutt for offentlig rett, Det juridisk fakultet, UiO
Publisert 11. juni 2019 15:12 - Sist endret 14. juni 2019 18:12