English version of this page

PRIDE – Internasjonalt felleskap: Sterkere sammen

Bildet kan inneholde: Flagg, Colorfulness, Himmel.
Illustrasjonsfoto: Til venstre, Stonewall Inn slik det så ut i 1969. I vinduet kan en lese: „We homosexuals plead with our people to please help maintain peaceful and quiet conduct on the streets of the Village". Diana Davies © New York Public Library (wikipedia.org, CC BY-SA 3.0). Til høyre, regnbueflagget som symboliserer LHBT-bevegelsen. Ludovic Bertron (commons.wikimedia.org, CC-BY-2.0)

Lurer du på hvorfor vi egentlig markerer Pride? Pride, eller skeiv stolthet som det også heter, handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, oppturer og nedturer, som har ført oss dit vi er i dag. I Norge er Pride ikke lenger kun er en markering for skeive, men også er blitt en feiring der majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder. En sterk mobilisering for LHBTI+ personers rettigheter verden over har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Samtidig er Pride er også en påminnelse om at like rettigheter, anerkjennelse og respekt ikke kan tas for gitt og fortsatt ikke er en virkelighet for alle. Internasjonalt felleskap er avgjørende for like rettigheter verden over.

STK har samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.

Nytt i 2021

Likt diskrimineringsvern for alle kjønn og seksualiteter?

På tross av lovgivning som anerkjenner kjønns- og seksualitetsmangfold både i Norge og internasjonalt, ser man at binære og heteronormative kjønnsforståelser fremdeles sitter langt inne i retten. Dette får konsekvenser for realiseringen av lesbiske, homofile, bilfile, trans- og intersexpersoners (LHBTI) diskrimineringsvern, skriver Anne Hellum, Professor ved Institutt for offentlig rett, UiO.

Vi må forske på partnervold blant etniske og seksuelle minoriteter

Vi vet for lite om utbredelsen av og de unike egenskapene til partnervold blant LHBTQ-personer, og særlig de som tilhører både en etnisk og en seksuell minoritet. Dette kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, skriver Esra Ummak, forsker ved Psykologisk institutt, UiO. 

Bildet kan inneholde: Tekst, Font, Linje, Logo, Grafikk.

 

Bildet kan inneholde: tekst, font, grafisk design, linje, colorfulness.

Bildet kan inneholde: Sirkel, Linje, Logo, Grafikk.

Tema: Rettigheter og internasjonal solidaritet

Stadig dypere polarisering i Brasil

Dagens Brasil er på mange måter et ekstremt eksempel på en stadig dypere polarisering mellom de som hevder å forsvare familieverdier og kjempe mot kjønnsideologi på den ene siden, og de som kjemper for like rettigheter mellom kjønn og ulike minoriteter på den andre siden. Dette er en polarisering vi ser i mange land. Det er likevel ikke grunn til å se utelukkende mørkt på situasjonen, skriver Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO

En homofob stat, men ikke et homofobisk samfunn

Polens LHBT-problem er alvorlig, men det må først og fremst sees på som en politisk kamp: hat mot seksuelle minoriteter mobiliseres av den populistiske høyresiden i koalisjon med ultra-konservative grupper som Ordo Iuris. Naturligvis gjør anti-LHBT propaganda stor skade. Men det er likevel viktig å understeke at Polen er en homofob stat, og ikke et homofobisk samfunn, skriver Agnieszka Graff, førsteamanuensis ved The American Studies Center, University of Warsaw, Polen.

Internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk

Anti-kjønnsbevegelsene og tilbakeslaget mot kvinner og LHBTI+ personer svekker ikke bare ytterligere forbedring av kvinner, fred og sikkerhets (KFS)-agendaen, men også muligheten for at LHBTI+ personer blir inkludert i den internasjonale sikkerhetspolitikken. Men selv om temaområder som per i dag er på KFS-agendaen har tydelige identifiserende faktorer og unike utfordringer, kan de kjønnede dimensjonene ved KFS-agendaen være en åpning for større integrering av LHBTI+ spørsmål i FNs sikkerhetsarbeid, skriver Johanne Rokke Elvebakken, koordinator ved Gender, Peace and Security Centre, PRIO.

Like rettigheter, anerkjennelse og respekt?

Som et resultat av en nær 70 år lang kamp har lesbiske, homofile og bifile i Norge i dag god beskyttelse og like rettigheter. Er "kampen" vunnet? Noen vil kanskje si ja, at da er det på tide å legge ned homobevegelsen. Men, like rettigheter for homofile og lesbiske betyr ikke at andre grupper slik som transpersoner har like rettigheter, og der gjenstår det mye. Homobevegelsen har også et internasjonalt ansvar i forhold til å kjempe solidarisk med homofile og lesbiske i andre land, skriver Ragnhild Helene Hennum, Professor ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, UiO.

Tema: Nordiske perspektiver

Skeiv samisk organisering

Samiske mennesker som var åpne skeive tidlig risikerte mye, inkludert hets i offentligheten, men de møtte også de som trakasserte dem med passende tilsvar. En håndfull personer stod på barrikadene når ingen andre turte, og ropte til offentligheten om verbal og fysisk vold, trakassering, diskriminering og selvmord. Deres åpenhet og arbeid beredte grunnen for det som har skjedd på feltet de siste ti årene. De utviste en kampånd som minnet dem av oss som kom etter om at vi har rett til å være her, skriver Dávvet Bruun-Solbakk, styremedlem i Garmeres – norsk seksjon og Elisabeth Stubberud, leder i Garmeres – norsk seksjon, og forsker på NTNU og Nordlandsforskning.
 

Skeiv historie på norsk

Vår tids oppfatning av homofili, som ei medfødd seksuell legning, har sitt opphav på slutten av 1800-talet, og skeiv historie er historia om korleis kategoriar som sodomi, homoseksualitet, tvetulling, transperson og skeiv har blitt til og endra meining over tid.

Skeivt arkiv dokumenterer og formidlar denne historia i Noreg, men førebels er det gjort påfallande lite forsking på feltet. Det er et påfallende sprik mellom folkefesten for kjønns- og seksualitetsmangfold, og mangelen på kunnskap om historien, kamper som er kjempet, og prisen det har kostet, skriver Runar Jordåen ved Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen.

En alternativ skandinavisk tradition?

Traditionen med at markere årsdagen for oprøret har bredt sig fra New York til hele verden, og det har desværre givet anledning til den misforståelse at Stonewall-oprøret var det definerende øjeblik for LGBTI+ personer i alle lande. En klassisk amerikansk kulturimperialistisk idé – hvis man skal sige det lidt skarpt. Og det skal man - for i Skandinavien har vi en aktivistisk historie, der går længere tilbage end 1969, skriver Peter Edelberg, lektor ved Saxo-Instituttet, Københavns Universitet.

Kjønn og seksualitet i vikingtid

Vi møter ofte et bilde av kjønnsroller i vikingtiden hvor menn og kvinner opptrer i to strengt adskilte sfærer og innehar forskjellige sosiale roller. Til kontrast viser mye nyere forskning at kjønn i vikingtiden nok har vært mer komplisert enn dette enkle bildet. Mange kilder vitner om at vikingtidens samfunn hadde et helt annet forhold til kropp og kroppslige funksjoner enn det som etter hvert ble normen i den kristne middelalderen, skriver Marianne Moen, postdoktor ved Kulturhistorisk museum, UiO.

Tema: Skeive perspektiver på kropp, seksualitet og identitet

Må ikke stå igjen med bare én rådende modell

Den stadig mer globale populærkulturen er preget av paradokser. På den en siden har vestlige normer og idealer om likestilling og mangfold blitt spredd over hele kloden. Dette innebærer en reell påvirkningsmulighet i demokratiserende retning knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold og rettigheter i konservative og religiøst fundamentalistiske samfunn. I et postkolonialistisk perspektiv er imidlertid ikke det vestlige hegemoniet knyttet til spredning av populærkulturelle representasjoner uproblematisk, skriver Wencke Mühleisen, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Alle må stadig tenke sin kropp på nytt

Også cis-personer må stadig tenke sin kropp på nytt. For cis-personer kan endring bearbeides ved hjelp av kulturens hovedfortellinger om kropp. Cis-mennesker gjør en uendelighet av kjønnslig kroppsarbeid for at kroppen skal samsvare med en ide de har om seg selv.

Hva så med transpersoner? Her mangler vi floraen av kulturelle figurer som kan gjøre mellomposisjoner, endringsprosesser og overganger mykere. Også her står medisinsk teknologi klar til å hjelpe, men Rikshospitalet har frem til nå i dette tilfellet voktet grensene for kjønn, skriver Agnes Bolsø, professor ved Senter for kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Det aseksuelle potensial

Aseksualitet kan nyansere våre perspektiv på seksualitet. For eksempel så har ikke alltid kroppslig respons og subjektiv lystopplevelse nødvendigvis en sammenheng for den eller de involvert i seksuelle aktiviteter. Hvis en har en kroppslig respons i situasjoner hvor en ikke har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, så kan en risikere å bli seksualisert mot ens vilje. Dette er én grunn til hvorfor eksplisitt samtykke er så viktig: en persons kroppslige respons er ingen garanti for at de faktisk har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, skriver Sunniva Árja Tobiasen, vitenskapelig assistent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.

Diagnosens makt

Gjennom historien har leger gitt ulike definisjoner på hva som er en mann og hva som er en kvinne, og dermed bidratt til å forme hvordan kjønn har blitt forstått i samfunnet. Kjønn har blitt definert ut fra ytre kjønnsorganer, kjønnskjertler og hormoner til kromosomer og gener, og definisjonene har endret seg i takt med teknologiske fremskritt som har muliggjort nye måter å undersøke kroppen på, skriver Anne Kveim Lie, førsteamanuensis, og Ketil Slagstad, lege og stipendiat, ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, UiO.

Les også:

  • Kjønnsdysfori Av Reidar Schei Jessen, Stipendiat ved Oslo Universitetssykehus/Psykologisk Institutt, UiO
  • Peppermøsamfunnet Av Tone Hellesund, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB
  • Var Jesus skeiv? Av Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO