English version of this page

Latin-Amerika: Mellom mørkemenn og regnbuer

Den 25. mai ble Costa Rica det sjette landet i Latin-Amerika til å legalisere likekjønnede ekteskap. Det skjedde to år etter at en ultrakonservativ pinsepastor var en hårsbredd fra å vinne presidentvalget på en bølge av motstand mot likestilling og kjønnsrollemangfold. Utviklingen i det tradisjonelt progressive og demokratiske Costa Rica illustrerer den stadig dypere polariseringen i Latin-Amerika når det gjelder likestilling og seksuelle minoriteters rettigheter.

Av Bendicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO

Argentina kan også snart bli det første større landet i Latin-Amerika til å legalisere abort, om president Alberto Fernández får det som han vil. Han har, siden han tiltrådte som president på tampen av fjoråret, vist seg som en ivrig forsvarer av LGBTQ+ rettigheter, og som stolt far til en kjent transkjønnet drag-artist.

Les mer om The hope of continuing to achieve rights in Argentina. Les også Out son of new Argentinian president represents with Pride Flag at father’s inauguration.

Også i Colombia er mangfold i politikken stadig tydeligere. Der styrer den populære ordføreren Claudia López Hernández hovedstaden Bogota. Hun har gjennom hele sin politiske karriere vært åpent lesbisk. Colombia er også blant landene som har det mest liberale lovverket. Likekjønnede ekteskap har vært lov i Colombia siden 2016. Argentina, Brasil og Uruguay var først ute i 2013, mens Ecuador etablerte liknende lover i 2019. I Mexico kan likekjønnede ekteskap inngås i en rekke delstater og byer, og anerkjennes derigjennom i hele landet.

Lovverket reflekterer ikke hele virkeligheten

Men som i mange tilfeller i Latin-Amerika, reflekterer ikke lovverket hele virkeligheten. Domstoler har i flere tilfeller gått imot politiske strømninger, blant annet for å sikre at lover er i tråd med grunnlovene, som ofte garanterer like rettigheter til alle.

En av disse politiske strømningene er styrkningen av ultrakonservative politiske og religiøse bevegelser som bekjemper seksuelt mangfold med alle midler. Bevegelsen som sikret Brasils president, Jair Bolsonaro, valgseieren i 2018 er kanskje blant de sterkeste. Hans kjernetropper finnes blant karismatiske protestanter, og konservative som ønsker seg tilbake til Brasils militærdiktatur. De står sammen i kampen mot det de omtaler som kjønnsideologi, men som vi gjerne ville omtalt som likestilling.

Kampen mot kjønnsideologi

Kampen mot kjønnsideologi har pågått i Brasil iallfall siden 2011, da høyesterett fastslo at det var grunnlovsstridig å nekte likekjønnet ekteskap. Da daværende utdanningsminister ville gjennomføre en kampanje mot den utbredte volden mot homofile i skolen, ble han beskyldt for å ville implementere en homsepakke med mål om å konvertere skoleelever til homofili. En av de som stod bak beskyldningene var daværende kongressmann Jair Bolsonaro. Drapet på den høyt profilerte lesbiske, fargede aktivisten og lokalpolitikeren, Marielle Franco, i mars 2018, viste med all tydelighet hvor nødvendig en kamp mot den utbredte volden er. Men bare noen måneder etter drapet ble Bolsonaro valgt som president, og han har siden forsøkt å forby alle former for utrykk til støtte for henne og krav om rettferdighet etter drapet. I etterkant har etterforskningen imidlertid knyttet Bolsonaros sønner og nære medarbeidere direkte til drapet.

Stadig dypere polarisering

Dagens Brasil er på mange måter et ekstremt eksempel på en stadig dypere polarisering mellom de som hevder å forsvare familieverdier og kjempe mot kjønnsideologi på den ene siden, og de som kjemper for like rettigheter mellom kjønn og ulike minoriteter på den andre siden. Dette er en polarisering vi ser i mange land. Latinamerikanske samfunn er i en brytningstid der tradisjonelle institusjoner, inkludert den katolske kirken, er på vikende front, men der mer åpne, demokratiske samfunn ikke har klart å innfri folks forventninger, verken til velstand eller trygghet. I en slik situasjon profiterer populistiske mørkemenn av mange avskygninger på at folk søker til sterke ledere som lover å bringe samfunnet tilbake til en slags orden. Et av de mest grusomme uttrykkene for dette, er en bølge av drap på LGBTQ+ personer, men også seksuelt motiverte drap på kvinner.

Det er likevel ikke grunn til å se utelukkende mørkt på situasjonen. Stadig vokser det fram nye bevegelser, og alt tyder på at den nye generasjonen latinamerikanere har satt kursen mot regnbuen, og nekter å tro på fortellingene om at det er seksuell frigjøring som har skyld i samfunnsoppløsning og kaos.

Hør hvordan Las Tesis feminist protest song of Chile goes global. Les også How a Chilean Chant Became the World's Most Powerful Feminist Anthem.

Over hele Latin-Amerika har vi ikke bare sett lovendringer som løser opp i gamle konservative lover, og beskytter minoriteters rettigheter, men også fremveksten av sterke og innovative feministiske bevegelser. Midt i protestbølgen mot ulikhet og maktmisbruk i Chile høsten 2019, skapte for eksempel gruppen Las Tesis en global bevegelse med en feministisk flashmobb om hvordan undertrykking og mannsdominans gjennomsyrer statsapparat og samfunn. I mars i år gikk mexicanske kvinner til generalstreik mot kvinnedrap etter nye draps- og voldsbølger. Bevegelsen #NiUnaMenos med opprinnelse i Argentina, har gjennom flere år samlet kvinner på tvers av alder, legning og samfunnslag mot vold og undertrykking, og for seksuelle rettigheter.

Les mer om #NiUnaMenos.

Publisert 11. juni 2020 11:01 - Sist endret 23. juni 2020 10:03