Krigermaskulinitet

«Det er en egen mannstype … Det handler om å drepe - og samtidig være ålreit … Norge er blitt soft … Big boys rule …».

Hvis du tenker at dette må være replikker fra en film som har tenkt å sette kritisk søkelys på skakkjørt maskulinitet, tar du feil. Om du tenker det er replikker fra en skikkelig dårlig film, har du rett. Grunnen til at jeg havnet i kinosetet for å se filmen Mordene i Kongo av Marius Holst, var en uttalelse forfatter Nikolaj Frobenius ga til Dagbladet om at han hadde trukket seg som manusforfatter på filmen: «Det er ikke mulig å lage en apolitisk fortelling om rase og hvit makt i Kongo». Han er nylig kommet med romanen Kongonotatene.

Historien om de to profesjonelle mordernes Joshua French og Tjostolv Molands «eventyr» i Kongo har fylt alt kvalmende mange spaltemeter. Dette kulminerer med NRK- podcasten To hvite menn i Afrika, film, roman og French som for tiden er på foredragsturne som ledd i en kampanje for å renvaske sitt og Molands rykte. Foredraget er annonsert som «en historie om overlevelse og motgang under ekstreme forhold og hva som gjør at mennesket overlever selv i de mest håpløse situasjoner.»

Selv om filmen ikke er en direkte heltehistorie, munner dens innsnevring på et «rørende» vennskap mellom Moland og French ut i en uappetittlig psykologisering og tåredryppende romantisering av maskulint vennskap under ekstreme forhold. Som tilskuer er det vanskelig å undra seg «spenningen» om hvordan det går med de kanskje dumme, men etter hvert stakkars guttene senket ned i et mørkt afrikansk primitivt helvete og umenneskelige forhold i fengslene. Vår «helt» French blir fremstilt i glorifiserende kontrast til den gale, skitne hopen av svarte menn i fengslet. Den hvite godtgjøreren hjelper barnesoldater og syke med de ekstra ressursene av medisiner og mat de to norske fangene nyter godt av. Filmen bekrefter alle stereotypier om «det mørke kontinentet».

I en samtale om Frobenius Kongonotatene i NRK’s Åpen bok bemerket utenriksjournalist Tom Kristiansen at film og bok viser hvordan den hvite mannen lengter tilbake til kolonitiden og at French og Moland har dratt til Kongo for der kan du være så vill du vil når du er en hvit mann: du kan utøve vold, få sex, og håpe på gull.

Mordene i Kongo får meg til å tenke på dyrking av «krigermaskulinitet» eller «neo-maskulinitet». Et identitetspolitisk prosjekt om å gjenopprette maskulinitetens tapte privilegier med rett til å herske over kvinner, barn og rasifiserte mennesker. Dette har de siste årene manifestert seg i nasjonalistiske og høyrepopulistiske strømninger som ble kronet av Donald Trump sitt valgkampslagord «Make America Great Again».

Jeg leser for tiden i den norske feministantologien Ulyd. I kapitlet «Rettmessighet» skriver danske Emma Holten om at dette er en sprengfarlig politisk strømning. Flere andre som amerikanske  Carol Anderson har i boka White Rage påpekt at arbeidsledighet og globalisering har utløst et dyptfølt sinne blant hvite menn. Holten kaller det den hvite mannens maktesløshet. Hun fremhever paradokset at det stadig, uten sammenligning, er menn som rent objektivt sitter på mest makt.

Hun spør om det maskuline sinnet som kommer til uttrykk innen høyrepopulistiske og nyfascistiske bevegelser kommer av at den hvite mannen tror han har mistet alt det han hadde før, eller det han som representant for sitt kjønn følte seg berettiget til: «At når mange menn ønsker seg tilbake til tilstanden som eksisterte før, handler det ikke bare om retten til arbeid og inntekt, men også om å være på toppen av samfunnet.»

Selv om mange menn eller deres fedre kanskje verken var rik eller mektig, hadde de i prinsippet legitimitet til å herske over kvinner og mennesker merket av rase. Det identitetspolitiske arbeidet for å gjenopprette tradisjonell maskulinitet har også en akademisk talsmann i Jordan Peterson som nylig har holdt foredrag på Oslo konserthus. Til Dagbladet forteller han om «kvinnelige bøller» som er ansvarlige for ødeleggelsen av universitetene, undertrykkelsen av unge menns maskuline kraft og Metoo-kampanjen, en politikk han mener er basert på et dypt hat mot menn. Dette «hatet» oppfattes som anti-hvit og anti-mann. Peterson er sammen med Trump lederskikkelse for tidens største identitetspolitiske prosjekt for å gjenopprette maskuline privileger.

Publisert 7. nov. 2018 09:28 - Sist endret 7. nov. 2018 09:28