#SheToo

En skeiv kvinnelig sextrakasserer, tafser, grafser eller overgriper - kommer hen i en helt annen kategori enn en mannlig sådan? Er seksuell maktmisbruk og trakassering direkte sammenlignbart uavhengig av kjønn og seksuell smak?

Disse og lignende spørsmål tumlet i hodet mitt mens jeg i vår forsøkte å skrive en novelle om en kvinnelig sextrakasserer. Selvsagt finnes de. Men så kom #MeToo-bevegelsen som satte betimelig flombelysning på mannlige maktpersoners overrepresentasjon på statistikkene. Dermed åpnet hele den strukturelle problematikken seg som omgir kjønn, makt og heteroseksualitet som forenklet sagt reduserer kvinner til seksuelle objekter menn i posisjon kan forsyne seg av.

Menn med makt har inntil #MeToo braket løs kunnet svømme i en slags grumset stilltiende legitimitet for at «huff huff, slik er nå en gang menn, og ja ja, kvinner må passe seg».

Men altså, den kvinnelige sextrakasserer, roter hun til kategoriene av kjønnet og seksuell makt og avmakt? Det kan i hvert se ut til å bli bråk i de ulike leirene og forståelsesmåtene. Dette ble i høyeste grad aktuelt da den skeive litteraturprofessoren Avital Ronell ved New York University (N.Y.U.) av en 34-årig tidligere mannlig homoseksuell stipendiat ble anklaget for seksuell trakassering og suspendert for et år. Stipendiaten har krevd million-erstatning i et søksmål mot henne og universitetet. Ronell avviser alle anklager og i et brevutkast som ble lekket i en blogg, er hun blitt støttet av mange ledende intellektuelle. Klassekampen har nylig skrevet om saken og at denne har: «skapt diskusjon om feministisk hykleri, intellektuelle på venstresida som beskytter hverandre og syke maktspill mellom professorer og studenter».

Prinsipielt burde dette være en enkel sak:  Alle, uansett kjønn, alder, seksuell orientering og posisjon, kan være potensielle overgripere, hvem som helst kan bli et offer. I tillegg er det den som er utsatt for seksuell trakassering som trenger støtte.

Ronell-saken er likevel egnet til å nyansere #Metoo-debatten fordi spørsmålet er hva som skjer med analyser om det er en kvinne som trakasserer en mann og / eller en skeiv kvinne som trakasserer en skeiv mann, i en amerikansk akademisk kultur.

Jeg diskuterte dette med noen kolleger og ble gjort oppmerksom på at en tidlig forsvarer av Ronell, Lisa Duggan, professor i kulturell analyse ved N.Y.U. i en blogg har skrevet at hun har samlet saker der skeive akademikere er blitt anklaget for seksuell trakassering (https://bullybloggers.wordpress.com/tag/lisa-duggan/). Hun argumenterer blant annet med at hyperseksualiseringen av folk som avviker fra den heteronormale normen i det amerikanske samfunnet, gjør at skeive akademikere er spesielt utsatte for å bli tolket inn i saker knyttet til seksuell trakassering.

Dette går inn i et kulturelt mønster der cis-kjønnede, altså personer som i adferd og iscenesettelse glir inn i gjengse forventninger om hvordan heterokjønn og seksualitet henger sammen, unnslipper konstant å bli tolket inn i seksuelle rammer. Ronell er bare en av mange skeive i USA som har blitt innblandet i trakasseringssaker det siste året. Dette gir selvsagt ikke grunnlag for å hevde at noen av disse er grunnløst anklaget. Oppmerksomhet på seksualisering av skeive kan imidlertid også minne om hvordan kvinnelige offer for trakassering eller overgrep i retten er blitt utsatt for seksualiserende fortolkninger av adferd, utseende og klesstil i deres disfavør.

Så er det forskning som viser at gutter og menn som blir utsatt for vold, trakassering og overgrep av kvinner har vanskeligere for å kategorisere det som dette og å varsle om det. Det gjør at det eksisterer mørketall hva gjelder gutter og menn som offer for overgrep og trakassering. Det å bli seksualisert, objektivisert og gjort til offer er historisk blitt forstått som en feminin posisjon. Å se seg selv som et offer og varsle om det kan oppleves som en «umulig erfaring» og en pinefull av-maskulinisering.

Voldelige kvinner og kvinner som sextrakasserere butter kraftig imot felles kulturelle forventninger.

Den dominerende symbolske tyngden som ligger i at det er mannen som blir ansett å kunne trenge seg inn i en annen kropp,  gjør at potensielt voldelige kvinner vanskelig blir inkludert i denne posisjonen – symbolsk og reelt.

Publisert 25. sep. 2018 16:14 - Sist endret 27. sep. 2018 22:34