Prisvinner 2007: Anja Enger

Vi gratulerer Anja Enger med årets pris for oppgaven Hvordan kan krigsvoldtekter forstås? Levert i vårsemesteret 2007 ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, avdeling for kriminologi, nominert av professor Kjersti Ericsson som var veileder.

 

Anja Enger mottar prisen av styreleder Anne Birgitte Rønning. (Foto: Martin Toft)

Begrunnelse:

Anja Enger har gått inn i det vanskelige og belastende temaet krigsvoldtekter. Det er først med krigene i vår egen tid, særlig 90-tallets krig på Balkan, at krigsvoldtekter er blitt løftet fram fra krigens generelle grusomhet og tematisert som et særlig fenomen, en spesiell type krigsforbrytelse. Enger undersøker ikke krigsvoldtektene i og for seg, men hvordan de kan forstås, på tvers av ulike konflikter og kontekster. Dette betyr ikke at hun leter etter en abstrakt og ahistorisk forståelse av krigsvoldtekter, men at hun både er på jakt etter felles trekk, felles mønstre og forskjeller. Selv om vi vet at også menn kan bli ofre for voldtekt i krig, har Enger valgt å konsentrere seg om voldtekter med kvinner som ofre og menn som gjerningspersoner. Hun tar utgangspunkt i to konflikter: Andre verdenskrig, hovedsakelig krigen ved Østfronten og erobringen av Berlin, og krigen i det tidligere Jugoslavia, først og fremst serbernes krigføring mot bosniske muslimer.

Anja Engers materiale er eksisterende litteratur på feltet. Når det gjelder krigen på Balkan, særlig voldtekter av bosniske kvinner begått av serbiske menn, finnes det et rikt tilfang av litteratur, både journalistisk og akademisk. Situasjonen er annerledes i forhold til andre verdenskrig. Siden krigsvoldtekter under og etter andre verdenskrig i mindre grad ble løftet fram og tematisert som et eget fenomen, er det også mindre litteratur å finne om emnet.  Anja Enger har imidlertid klart å lete fram både akademisk og annen litteratur til å belyse sine problemstillinger. Hun stiller en rekke spørsmål til den litteraturen hun har valgt ut:
- Hvordan beskrives overgrep, og hvem er det som beskriver? Hvordan gjengir og kommenterer forfatteren andres beskrivelser? Finnes det elementer som går igjen i litteraturen i beskrivelsene av krigsvoldtekter og situasjonene rundt?

- Presenterer litteraturen noen form for årsaker til, eller forklaringer på krigsvoldtekter, og eventuelt hvilke?
- Hvem er det som foreslår eller drøfter eventuelle årsaker eller forklaringer på krigsvoldtekter?
- Plasseres krigsvoldtekter innenfor noe teoretisk rammeverk?
- Kan det trekkes fram likheter og/eller forskjeller mellom de to konfliktene som kommer fram i litteraturen når det gjelder fenomenet krigsvoldtekter?

Enger viser at forståelse av hvorfor menn begår krigsvoldtekter må søkes på flere nivåer. Ett nivå er den overordnede konteksten, hvilken karakter krigen har, hva som er målet med krigen og om voldtekt inngår i den militære ledelsens krigsstrategi. Et annet nivå er prosesser på gruppenivå soldatene imellom: Hvordan forholder soldatene seg til hverandre, og hvordan forholder gruppa seg til voldtekt? Det tredje nivået er på individnivå: Hvilke prosesser og forhold er det som gjør at en enkelt soldat voldtar? Det er ikke alltid enkelt å plassere elementene i oppgaven inn i et slikt skjema, sier Anja Enger, men det kan likevel være nyttig å fokusere på samspill mellom nivåer.

 Enger anvender flere teoretiske perspektiver som hun drøfter sitt materiale i forhold til. Noen av disse perspektivene er hentet fra kjønnsforskningen. Dette gjelder ulike utgaver av maskulinitetsteori. Hun anvender Connell og hans begrep hegemonisk maskulinitet, og spør hvilke typer hegemonisk maskulinitet som ble skapt, for eksempel i den nazistiske bevegelsen. Videre spør hun om fenomener som homososialitet (blant soldater i krig) og frykten for umannlighet kan bidra til å gjøre krigsvoldtekter forståelige. I tillegg til Connell trekker hun her inn nordiske mannsforskere, og den franske historikeren Fabrice Virgili, som har forsket på kjønn og krig i Frankrike. Et annet perspektiv som er hentet fra kjønnsforskningen, handler om nasjon og seksualitet, og kvinners seksualitet som nasjonens eiendom og ressurs. Dette perspektivet er ikke minst aktuelt i forhold til å forstå de serbiske ”voldtektsleirene” under krigen på Balkan.

Enger trekker også veksler på kriminologisk teori, som Jack Katz’ teori om det ”forførende” i kriminelle handlinger, om drap i ”rettferdig raseri” og ”ur-onde” handlinger; og kriminologiske/sosiologiske teorier om forholdet mellom grusomhet og sosial avstand.  Ved å ta i bruk både kjønnsforskningens og den såkalt ”generelle” kriminologiens teoretiske arsenal, bidrar hun til å bryte ned skillet mellom det som er kjønnsforskning og det som er kriminologi.

I begrunnelsen fremheves det at det også er etiske utfordringer knyttet til denne masteroppgaven. En utfordring er å behandle temaet med den nødvendige respekt og følsomhet, samtidig som det kreves en viss faglig distanse for å drøfte fenomenet krigsvoldtekter i lys av ulike teoretiske perspektiver. Denne balansen har Anja Enger klart med glans. Resultatet er blitt en vond, bevegende og samtidig innsiktsgivende masteroppgave.

Juryen ble imponert både over prosjektets metodiske grep og overordnede teoretiske perspektiver, og ikke minst av den åpne, utspørrende holdningen: hvordan kan vi forstå dette som vi jo ikke vil vite av? Og hvilken betydning har kjønn i denne konteksten? Vi er derfor helt sikre på at vi med Anja Enger har funnet en verdig kandidat til Prisen for fremragende kjønnsforskning i 2007.

 

 

Publisert 27. sep. 2011 19:03 - Sist endret 7. juni 2018 16:08