Prisvinner 2008: Tonje Skar Reiersen

Vi gratulerer Tonje Skar Reiersen med årets pris for oppgaven Tilbaketrukket maskulinitet. Mannlige skikkelser i tre filmer av Hans Petter Moland, levert i ved Institutt for medier og kommunikasjon vårsemesteret 2008. Forslagsstillere var: Ragnhild Trondstad (initiativtager), Jørgen Lorentzen, Ove Solum og Anne Marit Myrstad.  

Tonje Skar Reiersen (Foto: Nina Heilmann)

Begrunnelsen fra juryen:

Juryen har i år latt seg begeistre av særlig én dimensjon: nemlig den at også studentarbeider, når de er på sitt beste, kan bidra til begreps- og teoriutvikling. Desto mer gledelig er det at det skjer innenfor et felt som også Senteret har som sitt nyeste satsningsområde: nemlig maskulinitetsforskning. I nominasjonen av denne kandidaten la forslagstillerne vekt på at hun er original, åpen og nytenkende og at hennes begrep om ”tilbaketrukket maskulinitet” er et lovende utgangspunkt for analyse av andre kulturprodukter, og slik er et viktig bidrag til norsk forskning på maskulinitet.

Reiersens masteroppgave er en analyse av maskulinitet i de tre spillefilmene Kjærlighetens kjøtere (1995), Aberdeen (2000) og The Beautiful Country (2004), regissert av Hans Petter Moland. I masteroppgaven etablerer hun begrepet ”tilbaketrukket maskulinitet”, som hun anvender i analysen av de tre filmene.   Reiersen argumenterer for at denne maskulinitetstypen er svært tilstedeværende i norsk samtidskultur, men at den så langt ikke har vært teoretisert. Når fenomenet omtales i mediene framstilles disse mennene gjerne som ”tafatte”. ”Tafatt” er et ord som i følge Reiersen degrader og umandiggjør, og bidrar til at man lett overser at disse fiktive mennene både er handlende og velgende individer. Som et tilsvar formulerer hun begrepet ”tilbaketrukket maskulinitet”. Reiersen tar utgangspunkt i R.W. Connells velkjente maskulinitetshierarki og kritikken av dette. Deretter trekker hun inn Jean-Paul Sartre og Maurice Merleau-Pontys eksistensialistiske fenomenologi og benytter denne til å nyansere og åpne opp Connells modell. Innsikter fra de tre teoretiske ståstedene veves elegant sammen i diskusjonen rundt utviklingen av Reiersens eget begrep.

Analysene av Morland filmer utmerker seg ved svært gode observasjoner og overbevisende argumentasjon. Reiersen forholder seg tett og trofast til filmene og gjør overraskende og friske lesninger. Videre utviser hun et særdeles godt grep om teorien og er etterrettelig og presis i bruken av den.

I begrunnelsen for nominasjonen heter det at oppgaven tilbyr en ny og frisk innfallsvinkel til den feministiske analysen av film og kjønn. Den er en åpen og nytenkende tolkning av en maskulinitetsdiskurs som forekommer hyppig i norsk samtidskultur, og diskuterer hvorvidt denne diskursen rommer et kritisk potensial.

 

Publisert 27. sep. 2011 19:16 - Sist endret 7. juni 2018 16:08