English version of this page

Toppstipend til STK-forsker

Professor Inger Skjelsbæk ved STK får Consolidator Grant fra det europeiske forskingsrådet (ERC) for et prosjekt som har som mål å forstå behovene og rettighetene til barn født av krig.

ERC Consolidator Grant går til forskere med 7-12 års erfaring etter fullført doktorgrad. Tildelingen av stipendet forutsetter at forskeren har bedrevet utmerket forskning, og har levert en fremragende søknad. Skjelsbæk får denne prestisjetunge tildelingen for prosjektet EuroWARCHILD, som skal se på tre generasjoner krigsbarn i Europa: barn fra andre verdenskrig hvor far representerte fienden, barn født gjennom krigsovergrep på Balkan og barna født av europeiske fremmedkrigere til IS.

Bildet kan inneholde: klær, leppe, kinn, frisyre, hud.Skjelsbæk utdyper prosjektets forskningsspørsmål og målsetninger slik:

Prosjektet skal undersøke ett overordnet spørsmål, nemlig hvordan kan et barn født av krig bli forstått som en sikkerhetsrisiko og hva betyr det for et barn som blir forstått slik? Prosjektet skal fokusere på krigsbarn i Europa. Et barn født av krig er et barn som har en forelder, som oftest far, som tilhører fienden. Barnet kan ha blitt unnfanget gjennom overgrep og krigsvold, eller være et kjærlighetsbarn. Felles for disse barna er at de er unnfanget/født i en sikkerhetspolitisk kontekst preget av væpnet konflikt. Responsen til disse barna fra deres omgivelser har vært ulik og polarisert. Noen har hevdet at de må forstås som iboende uskyldige, mens andre har sett på dem som en iboende sikkerhetsrisiko. I prosjektet vil vi undersøke hvordan disse ulike fortellingene om disse barna formes og hvordan de selv forholder seg til fortellingene om dem.

Et høyaktuelt tema

De siste årene har dette temaet vært særlig aktuelt i Europa i forbindelse med debattene rundt barn født av europeiske fremmedkrigere som kjemper for IS. Hvem har ansvar for disse barna, og hvordan skal man unngå at de straffes for foreldrenes handlinger? Hvordan blir det slik at noen forstår dem som mulige fremtidige terrorister man må beskytte seg mot, mens andre ser dem som europeiske borgere, med rettigheter som må vernes?

Det også har vært et økt fokus på krigsbarn i FN, forklarer Skjelsbæk:

–Disse barna har særlig blitt en del av det som ofte omtales som Kvinner, Fred og Sikkerhets-agendaen (Women, Peace and Security), som retter søkelys på kjønnede dimensjoner ved internasjonal fred og sikkerhet. Siden 2015 har det også vokst frem et nytt FN-engasjement knyttet til Ungdom, Fred og Sikkerhet (Youth, Peace and Security). Barn født av krigene på 1990-tallet, både i Europa og andre steder, har begynt å ta plass i offentligheten, i sine respektive hjemland sånn som i Uganda, Rwanda, Bosnia og Kosovo og på den internasjonale scene i FN. De krever å bli sett, hørt og anerkjent. De vil ikke forstås som fiendens barn. I Bosnia har disse barna dannet en organisasjon som jobber på tvers av etniske skillelinjer og for fredelig sameksistens. De samarbeider også med krigsbarn i andre land. Det er viktig at vi som forskere lærer av deres personlige og politiske erfaringer og kan være med å gi innspill til kunnskapsbasert politikkutforming på globalt, regionalt og nasjonalt plan.

Gjennom å utforske erfaringene til tre generasjoner med krigsbarn, får man også en mulighet til å lære av historien. Ved å oppnå en bedre forståelse av behovene til barn født av krig, håper Skjelsbæk at det vil være mulig å unngå å gjøre gamle feil om igjen:

Krigsbarn som gruppe har ofte blitt oversett og stigmatisert. Håpet er å finne ut hva disse barna kan lære oss om hvordan de har mobilisert og kjempet for rettigheter, slik at vi ikke behøver å gi beklagelser i fremtiden for hvordan krigsbarn i av i dag blir behandlet.

Viktigheten av flerfaglighet

Bildet kan inneholde: tekst, linje, skrift, oransje, sirkel.Skjelsbæk opplever tildelingen som en stor anerkjennelse av hennes forskning, og det hun er aller mest opptatt av: hvordan det er å overleve og komme seg videre etter krig og konflikt. Hun er  særlig glad for at vurderingen fra ERC har vektlagt og fremhevet det flerfaglige ved prosjektet som en styrke:

–Jeg kommer fra et flerfaglig miljø ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) hvor jeg har blitt formet som forsker i over 20 år. Der jobbet jeg med utrolig flinke og dedikerte fagfolk fra ulike disipliner som alle samlet seg om temaer knyttet til fred og konflikt. Denne måten å undersøke fenomener på, altså å samarbeide og lære av folk med forskjellig ekspertise, disiplinorientering og tilnærming er det som gjør forskning spennende, og lærerikt, synes jeg.

–Jeg kom til UiO i 2015 og var ansatt ved Psykologisk Institutt i noen år, men opplevde at denne måten å tilnærme seg forskning på ikke fikk de rammebetingelsene jeg trengte der. Det var derfor svært kjærkomment da jeg i 2019 ble tilbudt stilling ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning og kunne utvikle prosjektet i et flerfaglig og svært teoristerkt fagmiljø.

På STK fikk jeg både de heiaropene og den motstanden jeg trengte for å spisse prosjektet. Det skjer noe magisk når man sitter rundt et bord med ulik ekspertise fra fag som sosiologi, filosofi, antropologi, historie, pedagogikk, litteraturvitenskap og idéhistorie og snakker om hvordan et fenomen kan studeres og forstås. Det er læring og gir innsikter på mange plan. I tillegg var, og er, den administrative støtten på STK utrolig profesjonell, dedikert og løsningsorientert. Gamle kolleger fra PRIO ga også svært viktige innspill så det er mange som skal takkes for at prosjektutformingen ble som den ble.

Skjelsbæk forteller at STK skal være vertskapsinstitusjon for prosjektet, som også skal ha PRIOs Center for Gender, Peace and Security som partner. Professoren, som er psykolog og kjønnsforsker, skal samarbeide med to statsvitere: Ingvill Mochmann (GESIS-Leibniz Institute for the Social Sciences) og Torunn Tryggestad (PRIO). Planen er å ansette stipendiater til deler av prosjektet. I tillegg til de fagfeltene som allerede er representert i prosjektet, ønsker Skjelsbæk å rekruttere stipendiater som kan ha bakgrunn fra fagfelt som juss, sosiologi, historie, antropologi og internasjonale relasjoner.

–Jeg håper dette kan styrke og videreutvikle STKs flerfaglige profil og at dette også vil bli noe studentene kan ha glede av. Et nytt BA/MA-kurs er planlagt i 2021 med tittel «Gender, Peace and Conflict», hvor forskning knyttet prosjektet vil inngå på pensum. Vi gleder oss til å ta fatt på alt sammen, sier Skjelsbæk.

–En solid styrking av forskningen ved STK

Helene Aarseth, senterleder ved STK, forteller at dette er en stor dag for senteret:

Vi er selvsagt veldig stolte og glade både på Ingers og STKs vegne. Inger har vært med på å bygge opp feministiske fred- og konflikt-studier og er en sentral aktør i dette forskningsfeltet internasjonalt. Dette prosjektet vil gi anledning til å videreutvikle feministisk teori og metodologi innenfor internasjonale studier, og det vil bidra til at kjønnsforskningen går inn på det som kanskje er et litt nytt empirisk område. Et ERC-prosjekt vil helt klart gi en solid styrking av forskningen ved STK.

Aarseth forklarer videre hvordan prosjektet berører og utvikler det eksisterende forskningsmiljøet på senteret:

–Prosjektet fokuserer blant annet på hvordan kjønnsrelaterte dynamikker, som blant annet skam og tabuisering av seksualitet og overgrep, spiller inn i vår forståelse og behandling av barn født av krig. Evalueringspanelet peker blant annet på at den narrative metoden og generasjonsperspektivet, som noe som vil bidra til ny forståelser på dette feltet. Det er flere ved STK som jobber med ulike spørsmål knyttet til seksualisert vold og reproduktiv helse, og ikke minst narrative og intergenerasjonelle metoder. Vi gleder oss til mange spennende faglige diskusjoner fremover!

 

Av Anna Young
Publisert 9. des. 2020 12:00 - Sist endret 7. jan. 2021 12:40