I dette postdoktorprosjektet undersøkes den kritiske forskningens vilkår i dagens akademia. Prosjektet griper inn i pågående debatter om den kritiske forskningens rolle i moderne samfunn og i polariserte debattkulturer: Hva skjer med den kritiske forskningens vilkår i et akademia som i økende grad blir markedsgjort og som samtidig forholder seg til en offentlig debattkultur som i økende grad blir polarisert? Og hva er den kritiske forskningens rolle i møtet med algoritmiske rasjonaliteter og skrumpet demokratisk tillit?
Mer spesifikt vil prosjektet undersøke hva som skjer med kjønns- og migrasjonsforskningens skrivepraksiser i møtet med økt standardisering og polarisering. Hvordan opplever, forhandler og motstår kjønns- og innvandringsforskere dette doble presset i deres akademiske skrivepraksiser? Ved å kombinere tekstanalyse med kvalitative intervjuer, er målet å kunne følge og kaste lys over skriveprosessen, fra idéstadiet fram til endelig publikasjon.
Det å fremme mer dialogiske, og mindre kompetitive og tvingende, kunnskapspraksiser har vært en hjørnestein for feministiske og postkoloniale epistemologier. Man kan derfor hevde at det i disse kritiske forskningsfeltene finnes betydelige ressurser til å kunne motstå tendenser til standardisering og polarisering. Det oppstår altså et interessant paradoks: Dialogiske kunnskapsidealer synes å være spesielt truede av disse strømningene, samtidig som de fremstår som lovende motkrefter mot nettopp disse tendensene.
