Det sterke kjønns sårbarhet - omsorg, behandling og maskulinitet (avsluttet)

Hvordan menn opplever og forstår egen helse har vært et tema det har blitt lagt liten vekt på i norsk sammenheng. Menn blir ofte omtalt som det sterke kjønn uten at det problematiseres nærmere innenfor ulike helsediskurser. Det vi vet ut fra internasjonal forskning er at menn oppsøker helsevesenet i mindre grad enn kvinner, noe som blir beskrevet som menns forsøk på å bagatellisere eller benekte helseproblemer.

Om prosjektet

Paraplyprosjektet består av flere delstudier og siktemålet er å undersøke hvilken rolle kjønn spiller i familien, helseutdanningene, i behandlingstilbudene, rehabiliteringsarbeidet og i pårørendes arbeid med alvorlig syke menn. Det er menn med kreft som er valgt som forskningsfelt fordi dette er en gruppe som vi vet ofte venter med å kontakte lege før det er for sent. Noen av spørsmålene som prosjektet stiller er:

  • Hvordan håndterer menn sin maskulinitet og hvordan reagerer omgivelsene- helsepersonell, familien, venner og kollegaer når men blir alvorlig syke?
  • I hvilken grad og hvordan er helseutdanningene og behandlingstilbudene kjønnet?
  • Er det en implisitt samfunnsforståelse av kjønn som gjør det vanskelig for menn å håndtere alvorlig sykdom?

For å kunne belyse maskulinitetens etniske, klasse- og generasjonsforhold vil vi i delprosjektene undersøke hvordan alvorlig  syke menn blir møtt i arbeidslivet, i familien og helsevesenet  og studere lærer- og kursplaner i helseutdanningene (sykepleiere/leger), behandlingsmodeller på sykehus, familiens rolle, venner og arbeidsplassen. Vi antar at forholdet mellom disse institusjonene og relasjonene kan gi oss en forståelse av hvordan disse  faktorene henger sammen og hvor de mest fruktbare helsefremmende tiltakene kan settes inn.

Vi vil bruke flere tverrfaglige og kvalitative metoder som feltarbeid, intervjuer og analyse av tekster og dokumenter. I tillegg vil vi bruke spesielle metoder og teknikker som vi har utviklet i tidligere forskningsprosjekter, f.eks. dagbøker, erfaringshistorier og minnearbeid.

Institutional Ethnography vil være den overordnete tilnærmingen. Denne tilnærmingen innebærer et spesielt design innen kvalitativ forskning, men som kan bidra til at forskjellige institusjoner og relasjoner i de ulike  prosjektdelene kan knyttes sammen og gi et mer helhetlig bilde enn hvis man kun bruker en tradisjonell kvalitativ tilnærming. I Institusjonell Etnografi tegnes det “kart” over koplingen mellom mikro og makro ved å binde sammen det nasjonale, regionale og lokale nivået, noe som bidrar til å gjøre kunnskapen mer generaliserbar. Ved å starte med det enkelte menneskets erfaringer og handlinger, -  det vil her si mennenes – vil vi kunne si noe om hvordan mennesker fungerer og på hvilken måte handlingene deres er påvirket av de relasjonene de inngår i. Det er relasjonene – og ikke individer og institusjoner som er i fokus for undersøkelse og analyse. Ved å analysere makt og hegemoni vil det kunne avdekkes hvordan  trekk ved samfunnet konstitueres og hvordan menneskers liv struktureres.

Prosjektdeltakere

Publiserte masteroppgaver tilknyttet prosjektet

  • Thomas Hoel (2007): Menns håndtering av sykdom. Masteroppgave i sosiologi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

  • Kari-Anne Bjørnerud (2008: Menn og kreft_- en kvalitativ studie av unge menns opplevelser og håndtering av kreftsykdom. Masteroppgave i sosiologi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

  • Torkelsen, H.I. (2008): Helse., reklame og menn -  kven har makt  over kven? Masteroppgave i sosiologi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

  • Fivel, P.I. (2009): ´Du blir jo så involvert i saken” – en studie av kvinnelige pårørende til kreftsyke menn. Masteroppgave i sosiologi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Artikler publisert i referee baserte tidsskrifter:

  • Lilleaas, U-B. og K.A. Bjørnerud: Unge menns håndtering av alvorlig sykdom.

  • Lilleaas, U-B.& P.I.Fivel (2011): Kvinners involvering i menns sykdom. Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 4 (35) s.310-326.

  • Westergren, T. og Lilleaas, U-B. (2013): Tenåringsgutter med astma – dype vaner innvirker på liv, helse og sykdom. Best Practice

  • Westergren, T. & Lilleaas, U-B. (2013): Adolescent Boys with Asthma – a pilot study on embodied gendered habits. Dove Press, 2012.

  • Johansen, V.F., Andrews, T.M., Haukanes, H. Lilleaas,U-B. (2013): Symbols and meanings in breast cancer awareness campaigns. NORA, Nordic Journal of Women´s Studies. Taylor & Francis.Routledge. In Press.

  • Lien,M.I. (2013): Den kjønnsnøytrale pasienten. NORMA nr.4 (in press).

Finansiering

Universitetet i  Agder, Kreftforeningen, Norske kvinners sanitetsforening

 

Publisert 18. juni 2013 13:56 - Sist endret 22. apr. 2020 10:21