Avhandlingen undersøker hvordan ideer om sosial reproduksjon interagerer med forestillinger om forandring i Emma Goldmans (1869–1940) tenkning, og hvordan hennes bruk av Henrik Ibsens (1828–1906) skuespill som litterære tankeeksperimenter visualiserer og utvikler hennes politiske teori.
Om prosjektet
Dette er et prosjekt som taler til to ulike disipliner. På den ene siden idéhistorie, og på den andre siden feministisk politisk teori, nærmere bestemt sosial reproduksjonsteori. Målet med denne avhandlingen er derfor todelt.
Først har jeg til hensikt å bidra til historien om den politiske debatten om den nye kvinnen som utspilte seg i USA og Europa i det 20. århundret. Dette vil jeg gjøre ved å studere den nye kvinnen gjennom Ibsens skuespill, og gjennom å tematisere og stille spørsmål ved hvordan seksualitet og morskap kan utfordre den liberale ideen om frihet.
For det andre, og nærmere knyttet til Goldmans tekster, er målet å rekonstruere en teori om det som senere har blitt beskrevet som sosial reproduksjonsteori. Dette vil jeg gjøre ved å fokusere på Goldmans bruk av drama, særlig Ibsens dramatiske verker, for å debattere politiske og filosofiske spørsmål. Ved å møte begge målene bidrar avhandlingen til perspektivet på endringen av sosial reproduksjonsteori i dag. Avhandlingen bidrar også til en klarere forståelse av dramaets oversette rolle i å skape sosial endring i Goldmans arbeid.
Prosjektet dekker materiale som spenner fra Goldmans publiserte og posthume arbeider til upubliserte notater fra 1893 til og med 1940. Materialet kontekstualiseres og rekonstrueres for å synliggjøre Goldmans teori om sosial reproduksjon og forandring.
Mål
Målene skal nås gjennom følgende forskningsspørsmål: Hvordan interagerte ideer om sosial reproduksjon med ideer om forandring i Goldmans tenkning? Hvordan gjorde Goldmans anvendelse av Ibsens skuespill og litterære figurer som tankeeksperimenter det mulig for henne å visualisere og utvikle sin politiske teori?
Goldmans ideer om sosial reproduksjon, slik de kommer til uttrykk i hennes politiske skrifter når de forstås i relasjon til Ibsens skuespill, vil bli rekonstruert, analysert og presentert gjennom fire sentrale temaer: drama, fremmedgjøring, primitiv akkumulasjon og massene.
Bidrag
For det første viser jeg at Goldman utviklet en forestilling om den nye kvinnen som skiller seg fra hvordan fenomenet i hennes samtid ble brukt i argumenter for kvinners stemmerett.
For det andre viser jeg at Goldman utfordret den liberale frihetsideen som stod sentralt for kvinnebevegelsen i hennes tid, og at hun anvendte drama for å visualisere en fremstilling av staten og kapitalismen som strukturert rundt den pågående utnyttelsen av kvinners seksualitet og morskap.
For det tredje viser jeg at hennes teoretiske diskusjoner om reproduksjon kan bidra til sosial reproduksjon i dag.
I tillegg til disse tre formene for kritikk fremmer Goldman også et positivt argument for sosial reproduksjon som utgangspunkt for individuell og samfunnsmessig endring: En teori jeg benevner som frigjørende reproduksjon (emancipative reproduction). Den teorien innebærer Goldmans svar på dilemmaet om hvordan seksualitet og morskap relaterer individet til fellesskapet, og utgjør et dialektisk forhold mellom frihet og ufrihet. Det henger også sammen med hvordan Goldman tar opp og arbeider med dramatiske metoder inspirert av den estetiske avantgarden i hennes tid for å fremstille reproduksjon som et relasjonelt og kulturelt fenomen og en mulig frigjørende prosess.