Av Cathrine Bjerknes, tidligere postdoktor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Nå førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. OsloMet.
I 2013 ble dokumentarboken Queering Sápmi publisert, som et resultat av Sara Lindqvist og Elfrida Bergmans reiser i Sápmi hvor de snakket med samiske lhbtq-personer og skrev ned historiene deres. Boken var en del av et større kunstprosjekt, bestående av utstillinger og samtaler, som en respons på den gjengse oppfatningen i samiske miljøer den gangen, om at «det finnes ingen skeive samer». Queering Sápmi viser at det å være skeiv og samisk ofte innebærer en dobbel kamp: Ikke bare for å akseptere egen identitet, men også for å utfordre normer i et samfunn hvor skeivhet lenge har vært usynliggjort.
Bryter med tradisjonen
Dette komplekse samspillet mellom identitet, kultur og normer belyses på ulike måter i de to romanene De fortapte barns frelser (2010) av Sigbjørn Skåden, skrevet under pseudonymet Ihpil og opprinnelig publisert som autentiske blogginnlegg, og Himlabrand (2021) av Moa Backe Åstot, om en ung samisk gutts erkjennelse av egen skeiv identitet. Gjennom en sammenlignende analyse av de to romanene undersøker jeg hvordan litteraturen kan fungere som en form for aktivisme, og hvordan komme-ut-fortellinger i Sápmi både speiler og bryter med tradisjonelle skeive narrativer.
Ut i subkulturen?
Anne Mulhall sammenligner tradisjonelle «komme ut»-fortellinger med Bildungsromanen, eller dannelsesromanen, som beskriver hovedpersonens liv fra barndom til voksen, og peker på hvordan begge typer narrativer involverer en søken. De to narrativene skildrer ofte en ung person som forlater sin rurale opprinnelse og reiser til metropolen, hvor han til slutt oppnår modenhet og sosial integrasjon (Mulhall, 2020, s. 146), som han tar med seg hjem igjen. Mens Bildungsromanen og et heteroseksuelt skript som regel involverer en hjemme-ute-hjemme igjen-struktur, skildrer det skeive «komme ut»-narrativet protagonistens inntreden i en subkultur snarere enn hans eller hennes integrasjon i et heteronormativt samfunn (Gutenberg, 2005). Den skeive protagonisten finner i stedet et nytt hjem et annet sted enn fødestedet. Mulhall analyserer og beskriver vestlige komme ut-fortellinger, men hva skjer når hovedpersonene som skal «komme ut» som skeive er samiske?
Blogg og manifest
Romanen De fortapte barns frelser utforsker stigmaet og tausheten rundt samiske skeive erfaringer. Forfatter Sigbjørn Skåden ønsket å belyse disse erfaringene og åpne opp for debatt, ettersom holdninger til skeiv tematikk i Sápmi ofte har vært styrt av konservative tradisjoner. Romanens hovedperson er Ihpil, en ung samisk student som blir funnet druknet i Tromsø havn. Hennes blogg, som både er en dagbok og et visjonært manifest, viser hvordan hun kjemper for å finne sin plass som skeiv.
Romanen følger Ihpil gjennom to hovedplottlinjer: Den personlige søken etter å akseptere sin skeive identitet, og ønsket om å initiere en samisk revolusjon. Den skeive plottlinjen forteller om hennes indre kamp for å finne en kjæreste og oppnå sinnsro, mens den samiske plottlinjen handler om hennes ønske om å bringe revolusjonær forandring til Sápmi. Ihpils død illustrerer den kjente «bury your gays»-tropen, hvor skeive karakterer ofte dør etter å ha funnet kjærlighet.
Skeiv revolusjon
Romanen kan leses som en form for skeiv litterær aktivisme, hvor Ihpils historie utfordrer normer og inspirerer til sosial forandring. Gjennom bloggen hennes og romanen som helhet, blir det klart at det er mulig å være både skeiv og samisk, selv om hovedpersonen selv måtte dø for å virkeliggjøre den skeive samiske revolusjonen. Ihpils stemme, som et «spøkelse» (som navnet hennes betyr), vender tilbake i romanform, for å utfordre stillheten rundt skeivhet i det samiske samfunnet.
Finnes det skeive reingjetere?
Også romanen Himlabrand av Backe Åstot, nominert til den svenske August-prisen i 2021, utfordrer tradisjonelle normer ved å belyse skeiv kjærlighet i Sápmi. Åstot forklarer i et intervju at det samiske samfunnet ikke har kommet like langt som majoritetssamfunnet med å fortelle historier om skeiv kjærlighet, og hun ønsket å endre dette. Romanen handler om Ánte, som lever et liv preget av samiske tradisjoner, oppvokst i en reindriftsfamilie og overbevist om at han en dag vil ta over reindriften. Når han forelsker seg i sin beste venn Erik, begynner hans overbevisninger å vakle. Homoseksualitet er ikke akseptert i samfunnet han lever i. Himlabrand starter og slutter med at Ánte googler «finnes det skeive reingjetere?» Det er viktig å grave i samisk historie for å forstå hvorfor Ánte opplever en så stor identitetskonflikt. I et samfunn hvor den viktigste kampen har dreid seg om rettigheter og likestilling for en minoritet, har andre kamper blitt undertrykt, som arbeidet for likestilling mellom kjønn og seksualitet.
Verden kan falle fra hverandre
Den samiske livsverdenen spiller en viktig rolle i romanen, og en del av det som står på spill for Ánte, er om det er plass for ham der. Ántes angst blir for eksempel gjengitt gjennom hans indirekte sammenligning av seg selv med jegeren Fávdna fra samisk mytologi. Favdna jakter på Sarvvis, himmelreinen, men vegrer seg for å skyte siden himmelnaglen står imellom ham og Sarvvis. Hvis han treffer den, vil himmelen falle ned og alt liv på jorden opphøre. For Ánte representerer det å avsløre sin identitet som homofil risikoen for at hele hans verden kan falle fra hverandre, noe som reiser spørsmålet om hvorvidt han er villig til å miste alt. Tittelen på romanen understreker dette: Ántes univers kan kollapse og bli satt i brann, og dette er hans største frykt. I motsetning til Mulhalls komme-ut-narrativ, som kulminerer i at hovedpersonen finner seg selv i en urban setting, borte fra hjemstedet sitt, er dette ikke et alternativ for Ánte.
Utfordrer normene innenfra
De fortapte barns frelser og Himlabrand er skrevet i to ulike tiår og presenterer to forskjellige komme-ut-fortellinger. Ihpil forlater hjemmet for å finne seg selv i byen, hvor hun kan leve ut en skeiv identitet. Ántes komme-ut-fortelling er mindre tradisjonell. For ham er tilknytningen til stedet viktigere enn noe annet. Han ønsker å skape rom for å leve skeivt der han allerede bor, og utfordrer dermed normene innenfra. Ved å være åpen i det samiske samfunnet han tilhører, inspirerer Ánte andre til å bryte med normene.
Ikke nok å si «jeg er skeiv»
Begge romanene kulminerer i et behov for aktivistiske avsløringer. Ihpils trang til å fortelle har potensiale til å forene romanens to plottlinjer, og skape en samisk skeiv revolusjon. Selv om Ihpil dør, blir identiteten hennes avslørt gjennom publiseringen av historien hennes, og lesere kan se henne som en kilde til identifikasjon og bekreftelse på at skeive samer eksisterer. I det samiske samfunnet, hvor skeivhet har blitt nedtonet og holdt skjult, er det ikke nok å si «mamma, jeg er skeiv» for å avslutte fortellingene. Fordi hovedpersonene kommer ut overfor hele det samiske samfunnet, får komme-ut-fortellingene et samfunnsbyggende og politisk potensial som peker forbi individet. Hovedpersonene inntar og modellerer dermed en aktivistrolle, og baner vei for andre skjulte skeive samer ved å gjøre tidligere tabubelagte emner synlige og hørbare.
Litteratur:
Aftonbladet. (2021). Hon debuterar om at vara same och gay. Aftonbladet. https://www.aftonbladet.se/nojesbladet/a/zgMzQb/hon-debuterar-om-att-vara-same-och-gay
Gutenberg, A. (2005). Coming-out story. I D. Herman, M. Jahn, & M.-L. Ryan (Red.),
Routledge encyclopedia of narrative theory (p. 130). Routledge.
Lindquist, S., & Bergman, E. (2013). Queering Sápmi: Samiske fortellinger utenfor normen. Qub förlag.
Mulhall, A. (2020). Queer narrative. In S. B. Somerville (Ed.), The Cambridge companion to queer studies (pp. 142–155). Cambridge University Press.
Skåden, S. (2010). Ihpil. De fortapte barns frelser. Skániid girjie.
Åstot, M. B. (2021). Himlabrand. Rabén & Sjögren.