Om teksten
Av Amna Mahmood, stipendiat og lektor ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
Salam Norge, eller Salam, er en frivillig organisasjon for skeive med muslimsk bakgrunn og ble stiftet i Oslo i 2017 (Salam Norge, 2023). Organisasjonen er selvdefinert som feministisk, og tar utgangspunkt i anti-koloniale og interseksjonelle perspektiver i arbeidet og aktivismen sin for skeiv frigjøring (Engesbak, 2024). Islam utgjør et sentralt aspekt, men Salam fremstår ikke som dypt islamsk-teologisk forankret, og er opptatt av problemstillinger som ikke bare handler om skeivhet og islam (se Mahmood, 2025). Salam deltar i offentlig debatt og politikk, for eksempel har organisasjonen bidratt til flere av regjerings handlingsplaner, blant annet handlingsplanen mot muslimfiendlighet og diskriminering av skeive. Salam arrangerer også månedlige samlinger, blant annet islamske høytider som ramadan og id samt Pride. Salam organiserer også demonstrasjoner og bruker sosiale medier for å dokumentere aktivitetene sine, samt mobilisere og spre informasjon og kunnskap om skeiv historie, relevante markeringer og aktuelle saker. Mye av dette skjer i samarbeid med nasjonale eller internasjonale organisasjoner, som indikerer Salams sosiopolitiske rolle både lokalt og globalt (Mahmood, 2025).
Palestina-aktivisme og rosavasking
I dette blogginnlegget tar jeg for meg Salams Palestina-aktivisme basert på datamaterialet og analysene fra doktorgradsavhandlingen min (Mahmood, 2025).
Mellom november 2023 og januar 2024 deltok Salam i flere Instagram-kampanjer i tillegg til å publisere kronikker om hvordan Israel [sic] utnytter den skeive frigjøringskampen for å legitimere okkupasjonen av Palestina og det pågående folkemordet på Gaza. Både i november 2023 og under Pride-markeringen i 2024, demonstrerte Salam mot folkemordet og løftet frem kampen for et fritt Palestina under banneret «No Pride in Genocide» (Al-Obaide, 2023; Salam Norge, 2023; Engesbak, 2024; Mahmood, 2025).
Kritikken av såkalt pinkwashing, eller «rosavasking» er sentral i Salams Palestina-aktivisme. Salam tar utgangspunkt i den palestinske aktivisten og feministen Ghadir Shafies (2015) definisjon av begrepet. Shafie forstår rosavasking som en «overlagt strategi» som brukes av de israelske myndighetene og skeive fellesskap til å utnytte den israelske statens «relative progressive standpunkt til skeives rettigheter» og tilsløre Israels brudd på menneskerettigheter og internasjonal lov samt okkupasjonen av Palestina (ibid.). I et Instagram-innlegg publisert 30. oktober 2023, gjenbruker Salam en kronikk skrevet av assisterende generalsekretær Dhī Yezen Al-Obaide i 2021, som utdyper Salams egen begrepsbruk. Utover en politisk strategi, knyttes rosavasking også til orientalisme (Said, 1978) og islamo- og arabofobi, ved at den tegner muslimer og arabere som «tilbakestående og homohatende folk» som skeive palestinere må reddes fra (Al-Obaide, 2021; Salam Norge, 2023; se også Puar & Mikdashi, 2012; Manzoor-Khan, 2022 og Schulman, 2012). Begrepsbruken demonstrerer Salams forankring i feministisk, anti-kolonial og interseksjonelletilnærming til skeiv frigjøring.
I resten av lysbildene og kronikken, forklarer Salam og Al-Obaide de forskjellige aspektene ved «rosavaskingpropagandaen» og forklarer hvordan den konstruerer «den fanatiske og homofobiske andre». Al-Obaide spør retorisk «men hvor mange skeive palestinere blir drept på grunn av Israel?» og understreker at palestinere, både skeive og ikke, blir drept og undertrykket av den israelske staten. Til slutt skriver Al-Obaide at han nekter å la kroppen sin bli brukt til å normalisere «Israels politikk» og «legitimere okkupasjon, apartheid og massemord» (Al-Obaide, 2021; Salam Norge, 2023). På denne måten brukes ikke teksten kun til å spre bevissthet om rosavasking til et norsk publikum, men blir også en måte for Al-Obaide og Salam å motvirke den.
Skeiv muslimsk solidaritet med Palestina, eller?
I kjølvannet av det pågående folkemordet på Gaza, samarbeidet Salam med flere skeive (muslimske/religiøse og ikke) organisasjoner internasjonalt om Instagram-kampanjer rettet mot andre skeive organisasjoner. I korte trekk oppfordret kampanjene skeive organisasjoner til å «stå opp mot det palestinske folkemordet, avvise rosavasking og oppfordre til våpenhvile.» I tillegg til oppfordringene om solidaritet, inkluderte postene også kritikk av skeive organisasjoners «stillhet» i møte med folkemordet på palestinerne. Salam og samarbeidspartnerne mente at skeive organisasjoner gjør seg medskyldige i undertrykkelsen av palestinere gjennom blant annet rosavasking (Salam Norge, 2023).
Nedenfor fokuserer jeg på Salams kritikk av den USA-baserte organisasjonen Muslims for Progressive Values (MPV) og Ibn Rushd-Goethe-moskeen (IRGM) i Berlin og grunnleggeren Seyran Ateş. Dette demonstrerer noen interne spenninger i forhandlinger om skeivhet og religion.
MPV og IRGM beskrives som «progressive muslimske» aktører som forfekter demokrati og menneskerettigheter, særlig for kvinner og skeive. IRGM forankret i det de referer til som «sekulær liberal islam.» Ateş har skapt kontroverser som grunnleggeren av en moske for skeive, men også for hennes deltakelse høyreekstreme arrangementer og motstand til muslimske innvandrere til Europa (se El-Tayeb, 2011; Göpffarth & Özyürek, 2021). På Instagram støttet hun også den israelske staten og fordømte palestinsk frigjøringskamp med henvisning til at palestinere og deres støttespillere «ikke vil ha toleranse», implisitt overfor skeive. Salam anser også MPVs samarbeid med sionistiske organisasjoner som bidrar til rosavasking som normalisering av israelsk politikk overfor palestinere.
Ifølge Salam misbruker MPV, IRGM og Ateş skeiv frigjøringskamp og «islamsk reformasjon» og bidrar i neste omgang til ytterligere marginalisering av grupper som muslimer, rasialiserte innvandrere og i dette tilfellet palestinere spesielt (Salam Norge, 2023; Mahmood, 2025). Dette illustrerer også hvordan skeive muslimer tilnærmer seg islam på forskjellige måter. På den ene siden, motsetter IRGM seg «radikal islam» og mener at islam må revolusjoneres for å omfavne skeive muslimer. På sin side vil Salam forene skeivhet og islam og setter dem ikke opp i et motsetningsforhold. I materialet mitt forklarer Salam dette ved å vise til skeiv historie i islam og understreke hvor viktig islam er for medlemmene deres (Mahmood, 2025).
Med andre ord: Salam mener at ulike frigjøringskamper er sammenvevde. Salam knytter palestinsk og skeiv frigjøring sammen ved å vise til den israelske statens rosavasking. Salams Palestina-aktivisme bunner i et dekolonialt, multidimensjonalt feministisk rammeverk (Vergés, 2019/2021; Mahmood, 2025) og begrenser ikke skeiv frigjøring til kjønns-, seksuell- og religionsbasert undertrykkelse, men inkluderer også kamp mot okkupasjon og folkemord og understreker at den er anti-kolonial.