Vennskapets skeive potensialer

Om teksten

Av Vebjørn Negård Kløgetvedt, tidligere masterstudent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

Påstanden kommer fra Lagasneries essay 3: Une Aspiration au Dehors (2023), som på norsk kunne vært oversatt med “3: Et ønske om å gå utenfor”. Essayet er inspirert av Lagasneries nære vennskap med forfatterne Édouard Louis og Didier Eribon. Her beskriver han hvordan de tre har bygget et liv rundt disse vennskapene, hvordan de forsøker å sette hverandre først når hverdagen og framtiden skal planlegges og hvordan de ser seg som forpliktet ovenfor hverandre på en måte som vanligvis er forbeholdt familierelasjoner og parrelasjoner. Selv om Lagasnerie og Eribon også er kjærester, er det vennskapstrioen som utgjør det viktigste rammeverket i Lagasneries liv. Parrelasjonen kommer i andre rekke. 

Skeivhet, eller det engelske ordet «queer», blir ofte forstått i den skeive teorien som «normbrytende». I masteroppgaven min var jeg interessert i måtene Lagasneries prosjekt støtter opp om eller bryter med sentrale normer for hvordan vi kan leve sammen med andre. Hvilke skeive potensialer finnes i Lagasneries vennskapspolitikk? 

Vennskapets premisser 

Vi må forstå vennskapet på dets egne premisser, og ikke som et tilskudd eller en erstatning for familie og parforhold, slår Lagasnerie fast. Faktisk er det en motsetning mellom disse to, og han hevder at vennskap svarer til andre behov enn familie og romantiske relasjoner. Vennskapsdriften handler om behovet for å lære, skape og utforske verden. Der venner deler interesser og retter sin felles oppmerksomhet mot verden, er familier og romantiske forhold vendt innover og derfor lukket for omverdenen. Paret og familien er først og fremst opptatt av seg selv. Vennskap er derfor aldri noen erstatning for familie, vi bør heller tenke om det som en «anti-familie», skriver han. 

Når Lagasnerie skriver om vennskapet på denne måten, distanserer han seg fra en skeiv tradisjon som peker i den stikk motsatte retningen, nemlig mot å understreke at familie og vennskap er overlappende kategorier (Butler 2002). Han bryter også med mange skeive erfaringer, spesielt med de mange valgte familiene som har kjempet hardt for å få anerkjent sine relasjoner som familierelasjoner (Weston 1997). I mange skeive miljøer har vennskap og familie vært forstått som forlengelser av hverandre. Venner har vært «den familien du selv velger». For Lagasnerie blir dette helt feil, og han stiller spørsmålet: Må vennskapsrelasjoner ligne på familierelasjoner for at vi skal sette pris på dem? 

Vennskapsfiendtlige samfunn 

Dessverre vil den som forsøker å bygge livet omkring vennskap, møte mye motstand, skriver Lagasnerie. Dominerende forestillinger om det gode liv er tett knyttet til familielivet, noe som gjør at vennskapslivet oppfattes som en type mangel eller et trist andrevalg. Ofte beskrives vennskapslivet som en midlertidig fase, en overgang inntil det «egentlige» familielivet begynner. 

Selv i språket blir vennskap oversett, hevder Lagasnerie. For der det finnes et rikt vokabular for å beskrive og skjelne ulike familierelasjoner, blir selv de mest betydningsfulle og mer periferere vennskapene slått sammen under det samme ordet: «venn». På den måten blir betydningen av de viktigste vennskapene oversett. 

Vennskap forskjellsbehandles ikke bare kulturelt og språklig, men også juridisk. Menneskerettighetene beskytter retten til familieliv, men det finnes ingen tilsvarende beskyttelse av vennskapsbånd. Det følger ingen rettigheter med det å være noens venn. 

Fordi Lagasneries vennskapsliv bryter disse normene, mener jeg vi kan snakke om det som en skeiv samlivsform. Ikke fordi de tre vennene er ikke-heterofile, men fordi de er ute av takt med rådende forventninger til livsløp, finner omsorg i relasjoner som ikke har juridisk status og lever i relasjoner som ikke er lette å beskrive rent språklig. 

En utside til det etablerte 

Likevel er Lagasnerie tydelig på at han ikke ønsker noen rettslig beskyttelse av vennskapet, noe som forøvrig har blitt foreslått i Tyskland nylig. Tvert imot, det er på grunn av mangelen på institusjonalisering at vennskapet får en frigjørende kraft, hevder han. 

Nettopp fordi vennskapslivet befinner seg på utsiden av kulturelle forståelsesrammer, språklige begreper og juridiske kategorier for samliv, kan det bringe med seg større frihet fra disse rammene, mener Lagasnerie. Vennskapet viser derfor en vei til et liv på utsiden av det etablerte, som tittelen på essayet også hinter til. 

Å beskytte vennskapet rettslig er derfor ikke veien å gå, argumenterer Lagasnerie. Det ville utvidet lovverkets kontroll over livene våre, mener han. Med dette plasserer han seg i forlengelsen av en skeiv tenkning som lenge har kritisert statens inngripen i samlivet. Spesielt går det en parallell til tenkere som Michael Warner (2000) som har argumentert imot likekjønnede ekteskap fordi han mente det ville øke statens evne til å regulere og begrense mangfoldet av skeive relasjoner. 

Queerteoretiske innvendinger 

Selv om Lagasneries prosjekt kan forstås som skeivt i kraft av å utfordre dominerende samlivsnormer, har jeg også pekt på at vennskapsidealet hans risikerer å ekskludere andre måter å leve på. For ved å kritisere familie- og parnormen, står han i fare for å bytte ut det ene idealet med et annet, nemlig idealet om livslange, forpliktende og bunnsolide vennskapsbånd. Dermed står han i fare for å overse verdien av andre typer relasjoner, for eksempel mer flyktige, kortvarige eller anonyme forbindelser. 

Enkelte queerteoretikere har løftet fram nettopp de relasjonene som ikke lever opp til normer for varighet og stabilitet, som verdifulle kilder til fellesskap og tilhørighet (Allen & Garrison 2022). For eksempel har Tim Dean (2009) argumentert for at det i anonyme og flyktige møter med fremmede kan oppstå en egen form for intimitet som ikke bygger på kjennskap til den andre, men som like fullt kan bringe nærhet, nytelse og glede. I stedet for å inkludere slike forbindelser, gjenspeiler Lagasneries vennskapsideal i stor grad familiens tidsideal: Det er de langvarige vennskapene som holdes fram som verdifulle. Går Lagasnerie langt nok i å feire alternative livsformer, eller representerer hans vennskapsideal kun en overfladisk forskjell fra idealet om familielivet? 

Å gjøre seg forstått 

Kanskje kan vi lese Lagasneries essay som et forsøk på å gjøre seg forstått, å forklare en livsform det mangler ord for. For som nevnt innebærer skeivhet også delvis å leve utenfor språket. Og som han selv skriver, er ikke ordet «venn» dekkende for relasjonene til Louis og Eribon. 

Judith Butler (2002) minner oss om at det alltid finnes samlivsformer bortenfor dem vi er i stand til å gjenkjenne som verdifulle. Når Lagasnerie løfter fram vennskapet som et nytt ideal, kan det åpne opp for nye måter å tenke om nære relasjoner på, men det kan også stille atter andre i skyggen. Butlers løsning er derfor å holde fast i en dobbelthet: Samtidig som vi anerkjenner nye måter å leve sammen på og feirer disse som verdifulle, kan en skeiv lesning av disse prosjektene hjelpe oss å få øye på dem som fortsatt havner utenfor. 

Referanser 

Allen, L. C., & Garrison, J. (2022). Against Friendship. In T. Bradway & E. Freeman (Eds.), Queer Kinship (pp. 227–247). Duke University Press. 

Bundesministerium der Justiz. (2024, February 5). Bundesjustizminister Buschmann legt Eckpunkte für die Verantwortungsgemeinschaft vor: Ein neues Rechtsinstitut für die Übernahme von Verantwortung jenseits von Familie und Partnerschaft. https://www.bmj.de/SharedDocs/Pressemitteilungen/DE/2024/0205_VAG_E ckpunkte.html  

Butler, J. (2002). Is Kinship Always Already Heterosexual? Differences: A Journal of Feminist Cultural Studies, 13(1), 14–44. 

Dean, T. (2009). Unlimited Intimacy. University of Chicago Press. 

Lagasnerie, G. de. (2023). 3: Une Aspiration au Dehors. Flammarion. 

Warner, M. (2000). The trouble with normal: Sex, politics, and the ethics of queer life (1. Harvard University Press paperback ed). Harvard Univ. Press. 

Weston, K. (1997). Families We Choose: Lesbians, Gays, Kinship. Columbia University Press