Polarhistorie forbindes med kartleggingsvirksomhet i nasjonens, framskrittets eller vitenskapens tjeneste – beretninger om utvalgte menn der visse representasjoner av maskulinitet og femininitet privilegeres. I norsk sammenheng står for eksempel Fridtjof Nansens Grønlandsferd og Roald Amundsens erobring av Sydpolen som milepæler i nasjonal historieskriving. I polarlitteraturen utgjør arktiske og antarktiske naturområder ideelle settinger for heroiske heltedåder, eller de ikles kvinnelige former og egenskaper, som forlokkende objekter for mannlig erobring.
All form for historieskriving innebærer imidlertid valg og prioriteringer, enten den kommer til uttrykk i tekst, gjennom utstillinger, på bilde eller sokkel.
To av høstens nye bøker utforsker norsk polarhistorie fra kjønnsperspektiv: Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner er skrevet av Anka Ryall og utgitt på Orkana forlag høsten 2023. Kjønn i isen: Fragmenter til ei ny polarhistorie er redigert av Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan og gis ut på Museumsforlaget i november 2023.
Arrangementet «Kjønn i isen» samler et knippe av forfatterne til foredrag og samtale.
Gjennom dette seminaret spør vi:
- På hvilke måter er polar historiefortelling kjønnet?
- Hvordan kan kjønnsperspektiver utvide vår forståelse av polarhistorien?
- Hvilke roller har kvinner hatt i høypolare virksomheter?
- Kan polare menn også forstås som kjønnet?
- Hvordan kan kunstneriske praksiser gi nye innganger til polarhistorien?
Påmelding
Om foredragene
Litteraturviter Anka Ryall forteller om Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943), botanikeren og plantefotografen som ikke bare var en av svært få norske kvinnelige forskere i sin samtid, men også en tidlig stemme som tok til orde for bevaring av naturmangfoldet på Svalbard. I Ryalls nye bok Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner setter hun Resvoll-Holmsens polare forfatterskap inn i en kjønns- og vitenskapshistorisk sammenheng.
Tre av forfatterne bak antologien Kjønn i isen: Fragmenter til ei ny polarhistorie presenterer temaene for sine artikkelbidrag:
Museolog Brita Brenna utforsker bilder og dagbøker fra topografer på feltarbeid på Spitsbergen i årene fram til Svalbard ble norsk territorium i 1925. Fra Svalbard finnes titusener av bilder, de fleste av fjell, isbreer og fjordarmer. Noen med folk, og noen med telt. De fleste bildene med telt viser også folk. Hva var det som fikk topografene til å rette kameraet mot seg selv og sitt? Når ble det egne livet et motiv, og hvordan? Materialet er utgangspunkt for Brennas spekulative fortolkninger av feltarbeidets steder, tider og kjønn.
Gjennom til dels fragmentariske arkivmaterialer belyser folklorist og kulturviter Marit Anne Hauan historiene til de få kvinnelige overvintrere som deltok i mannsdominerte virksomheter på Svalbard i perioden 1898–1941. Hauans materiale forteller om kvinnenes mangfoldige rollerepertoar, men også om de stereotype posisjonene de ble tilskrevet i senere fortellinger om fangst og utforsking på Svalbard.
Etnograf Gro Ween presenterer en episodisk empirisk studie av tre kunstprosjekter på tre forskjellige arktiske steder: Spitsbergen, Kevo i Finland og Finse/Hardangervidda. Ween utforsker samtidskunstneren Sabine Popps intervensjoner og særegne forskningsmetode, science mimicry, med mål om å nå inn til den kroppslige kjernen av vitenskapelige praksiser i Arktis.
Om bidragsyterne
Anka Ryall er professor emerita i humanistisk kjønnsforskning ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet. Hun har utgitt flere bøker, blant annet om kvinners reiseskildringer, arktisk litteratur, Catharine Kølles vandringer i 1800-tallets Norge og Virginia Woolfs litterære grenseoverganger. Blant hennes nyeste bøker er Polare kvinner. Norsk polarhistorie i kjønnsperspektiv (2022).
Brita Brenna er professor i museologi ved Senter for museumstudier ved Universitetet i Oslo. Hun er interessert i 1700-tallets vitenskapshistorie og samlingskultur, temporære utstillinger på 1800-tallet og – mer generelt – endringer i utstillingsregimer, studier av kjønn, materialitet, kunnskapshistorie og historien til vitenskapelig utforskning av Arktis. Brenna er en av forfatterne bak boka Roots, roads and landscapes (2011).
Marit Anne Hauan er førsteamanuensis i kulturvitenskap ved Polarmuseet, UiT Norges arktiske universitetsmuseum. Forskningsinteressene hennes omfatter blant annet nordlige og polare folkelig kulturuttrykk samt museers fremstillinger av polare praksiser. Kjønn, identitet, etnisitet og klasse er sentrale forskningsperspektiver, mens utstillinger, arrangement og tekster er viktige deler av Hauans forskningsprosesser. Hauan kom nylig ut med boka Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time (2021).
Gro Ween er professor i antropologi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Forskningsinteressene hennes er blant annet møter mellom kunnskapspraksiser som gjelder urfolk, for eksempel i naturforvaltning og menneske–dyr-relasjoner, og dette omfatter også vitenskapelig kunnskapsproduksjon. På museet er Ween også opptatt av repatriering og kollaborative virksomheter i utstillingsproduksjon.
Programmet ledes av Silje Gaupseth, førsteamanuensis i kulturvitenskap og daglig leder av Polarmuseet, UiT Norges arktiske universitetsmuseum. For tiden er hun gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.
Praktisk informasjon
- Seminarrommet ligger i 1. etasje. Les om tilgjengelighet i Sophus Bugges hus
- Har du praktiske spørsmål om arrangementet? Kontakt Anna Young (STK)