Lina Stotz

• Stotz, Lina Susanne (2026). Between mother and father: Gender in personal narratives of children born of war in the context of international criminal justice. Leiden Journal of International Law. ISSN 0922-1565. s. 1–25. doi: 10.1017/s0922156526100879. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article offers a critical analysis of gender in life-history narratives of children born of war (CBOW) and in the construction of legal recognition of CBOW in recent decisions of the International Criminal Court (ICC). As this article shows, the perceptions of the biological mother and father have shaped narratives by and on this group, albeit to different effects. An analysis of interview and documentary data shows that the mother is perceived by the CBOW participants with critical ambivalence, while the father is a symbol of personal identification, which has informed the participants’ understanding of harm and blame. In light of these findings, this article analyses recent decisions by the ICC and the way the biological mothers and fathers of CBOW are framed by the Court. In reference to gender theory, a critical discussion follows of the images of the ‘good mother’ and the ‘bad father’ the Court is employing to recognize CBOW as victims. The gendered dichotomies at play and their implications are discussed in light of the growing attention paid to CBOW in international criminal law. The findings challenge the recent and still evolving legal narrative on CBOW at the ICC, with implications for how recognition for CBOW might be reimagined in light of their own voices.

• Stotz, Lina (2024). The Normative Framework Behind the (Non-) Recognition of Children Born of War in International Criminal Law. International Criminal Law Review. ISSN 1567-536X. 24(3), s. 319–354. doi: 10.1163/15718123-bja10192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article traces the normative development in international criminal law on children born of war (cbow—i.e., children born in the context of an armed conflict to one parent who belongs to a local community and one parent who is an opposing combatant, fighter or peacekeeper). In a historical cross-contextual approach, primary and secondary sources, and particularly jurisprudence of international criminal courts from 1945 to today, are interpreted in reference to political psychologist Inger Skjelbæk’s epistemology conceptualising conflict-related sexual and reproductive violence as carrying essentialist, structuralist and socio-constructivist implications. The analysis traces how cbow as a group of victimised but underacknowledged war-affected children have come to be understood in international justice. The findings point to avenues for normative refinement that would facilitate a more coherent and unbiased integration of their interests into the practice of international courts.

• Stotz, Lina (2023). The Evolution of Child Soldiers from ‘Villains to Victims’ in Law and Policy and its Significance for Children Born of War. I Borge, Baard Herman; Kleinau, Elke & Ødegaard, Ingvill Constanze (Red.), Children and Youth at Risk in Times of Transition. De Gruyter Brill. ISSN 9783111010649. doi: 10.1515/9783111010649-012. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Elvebakken, Johanne Rokke; Skjelsbæk, Inger; Stotz, Lina & Ødegaard, Ingvill Constanze (2025). Post-conflict construction of identity and mobilization as a tool of empowerment of children born of WWII. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjelsbæk, Inger; Tryggestad, Torunn Lise; Stotz, Lina; Elvebakken, Johanne Rokke & Ødegaard, Ingvill Constanze (2025). Full day workshop EuroWARCHILD. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjelsbæk, Inger; Græger, Nina; Tryggestad, Torunn Lise; Ødegaard, Ingvill Constanze; Elvebakken, Johanne Rokke & Stotz, Lina (2025). Humanising IR and Politics of Care. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina (2025). Narrative shifts on Child Soldiers and the Significance for Children Born of War. Fulltekst i vitenarkiv
• Cocciarelli, Andrea; Fesenko, Olesia; Elvebakken, Johanne Rokke; Skjelsbæk, Inger; Stotz, Lina & Tryggestad, Torunn Lise [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Children born of war in Ukraine: Policy considerations for a future peace. GPS Policy Brief. 2025(6), s. 1–4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  GPS Policy Brief

• Skjelsbæk, Inger; Tryggestad, Torunn Lise; Stotz, Lina & Ødegaard, Ingvill Constanze (2024). Reflecting on the Lives of Children Born out of War. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina (2024). Children and transitional justice. Fulltekst i vitenarkiv
• Elvebakken, Johanne Rokke; Skjelsbæk, Inger; Stotz, Lina & Ødegaard, Ingvill Constanze (2023). Don’t Forget the Children Born of War in Ukraine. PRIO Blogs. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina (2023). “One could not speak of victims in the case of a Tätervolk” : Perceptions of victimhood of children born of war in historical perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina (2023). From ‘villains to victims’: The evolution of child soldiers in policy and law and its significance for children born of war. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina (2023). Children in armed conflict – processes of recognition in law and policy and the way forward. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina & Ødegaard, Ingvill Constanze (2023). Das Drama vergewaltigter Frauen und ihrer „Kinder des Krieges“. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina & Mukasa, Norman (2023). Children Born of War: Bridging the Divide Between Research and Policy. PRIO Policy Brief. GPS Policy Brief(5). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.prio.org/publications/13663

• Stotz, Lina; Elvebakken, Johanne Rokke; Ødegaard, Ingvill Constanze; Skjelsbæk, Inger; Tobiasen, Sunniva Árja & Tryggestad, Torunn Lise (2022). Kinder des Krieges. Für Vielfalt: Zeitschrift für Menschen- und Minderheitenrechte. 329(2). Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina (2022). Religious tradition, protection and human rights: Children Born of War in the Yazidi community. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina; Elvebakken, Johanne Rokke; Ødegaard, Ingvill Constanze; Skjelsbæk, Inger; Tobiasen, Sunniva Árja & Tryggestad, Torunn Lise (2022). Children Born of War Should be More Than an Afterthought. PRIO Blogs. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina; Smith, Peter Scharff; Lohne, Kjersti & Ødegaard, Ingvill Constanze (2026). Children Born of War and Narratives of (Non-) Recognition in International Criminal Law and Beyond. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Hvert år blir tusenvis av barn født inn i krig. Noen av dem står enda nærmere konflikten enn andre: De blir til når en soldat eller et medlem av en væpnet gruppe på motpartens side får et barn med en lokal sivilist, vanligvis en kvinne, midt i en væpnet konflikt. I forskningen omtales de som «barn født av krig» (CBOW). Disse barna har én forelder på «fiendens» side og én forelder med røtter i det lokale samfunnet. Denne avhandlingen utforsker juridiske og personlige fortellinger om og fra denne lite studerte gruppen. Gjennom analyse av juridiske kilder og livshistorier undersøker den hvordan barn født av krig blir forstått, beskrevet og anerkjent, og hvordan krigen setter spor gjennom hele deres livsløp. Prosjektet bidrar til forskningen om CBOW samt til bredere debatter om kjønn, offerrolle, seksuell vold og grensene for internasjonal strafferett. Ettersom CBOW i økende grad fremstår som rettssubjekter i internasjonal og nasjonal rett, gir denne detaljerte redegjørelsen for deres anerkjennelse verdifulle teoretiske og praktiske bidrag. Trusler eller ofre? Gjennom historien har den dominerende fortellingen om CBOW fremstilt dem som en trussel. Denne fortellingen finnes mange steder der CBOW bor, blant annet i landene som inngår i denne studien: Tyskland og Norge, Bosnia-Hercegovina (BiH) og Den demokratiske republikken Kongo (DRK). Fortellingen om CBOW som trusler kommer tydelig til uttrykk i uttrykk som «fiendens barn», som fremstiller dem som utenforstående og som en potensiell fare for lokale eller nasjonale fellesskap. Følgelig opplever mange CBOW diskriminering og sosial ekskludering mens de vokser opp. I nyere tid har det vokst frem en ny fortelling om CBOW som ofre, delvis fremmet av CBOW selv. De motstridende fortellingene om CBOW som henholdsvis trusler og ofre, og hvordan dette har formet anerkjennelsen av dem i lovgivningen og utenfor, står sentralt i avhandlingen. Dette gjenspeiles i hovedforskningsspørsmålet: Hvordan har fortellinger om anerkjennelse og manglende anerkjennelse av CBOW utviklet seg, og hvilken betydning kan CBOWs egne perspektiver ha for hvordan de anerkjennes? Spørsmålet undersøkes gjennom juridiske kilder, dokumenter og intervjumateriale, kombinert med juridisk og narrativ analyse. Nasjonale variasjoner Utviklingen i anerkjennelse av CBOW varierer betydelig mellom land. I Norge og Bosnia-Hercegovina har CBOW organisert seg kollektivt for å oppnå juridisk anerkjennelse, om enn med varierende resultater. I Tyskland har CBOW ikke engasjert seg i kollektive tiltak for juridisk anerkjennelse, men har arbeidet for andre former for synlighet og offentlig anerkjennelse. I Den demokratiske republikken Kongo (DRK) har CBOW heller ikke mobilisert for juridisk anerkjennelse, men har likevel oppnådd det. I 2021 anerkjente Den Internasjonale straffedomstolen (ICC) for første gang i internasjonal rettshistorie, CBOW i DRK som ofre for internasjonale forbrytelser. Dette ble fulgt opp av en ny avgjørelse fra i 2024, der ICC anerkjente ugandiske CBOW som ofre for internasjonale forbrytelser. Det er særlig innenfor internasjonal strafferett at den juridiske anerkjennelsen av CBOW har fått gjennomslag de siste årene. Avhandlingen undersøker derfor internasjonal strafferett i lys av CBOW, kombinert med kvalitative analyser av intervju- og dokumentasjonsmateriale fra de nevnte casestudiene. Risikoer ved anerkjennelse og behovet for nyansering i fortellingen analysen av rettskilder viser hvordan domstoler kan bidra til å reprodusere stigma selv når formålet er å anerkjenne skade. Et eksempel er fremstillingen av CBOW som «ofre for sin egen unnfangelse». Rettslig anerkjennelse kan dermed både virke styrkende og bidra til å videreføre eller forsterke forestillinger om den den søker å beskytte. For å forhindre en slik forvrengning tyder funnene på at den rettslig relevante skaden som CBOW har lidd, må forstås bedre. Dette argumentet utdypes gjennom analyser av intervjumateriale fra CBOW født under andre verdenskrig i Tyskland og Norge, samt på 1990-tallet i Bosnia-Hercegovina. Materialet gir en rik beskrivelse av livserfaringene til flere generasjoner av CBOW og tilfører narrative nyanser til forståelsen av skade og skyld slik CBOW selv opplever dem. Intervjuene utfordrer stereotypier og synliggjør den livslange kompleksiteten ved å vokse opp med en identitet splittet på tvers av konfliktlinjer. Samlet sett foreslår avhandlingen en offerfokusert sosiologisk-juridisk redegjørelse for CBOW. Tilnærmingen bidrar til å belyse teoretiske, empiriske og praktiske «gåter» og forskningshull i den eksisterende litteraturen. Disse bidragene er relevante og aktuelle, ettersom anerkjennelsen av CBOW er et tema som i økende grad kommer til syne i juridisk praksis og i forskningen. Denne avhandlingen ble utarbeidet som en del av EuroWARCHILD-prosjektet, finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og ledet av professor Inger Skjelsbæk. Se www.eurowarchild.org

Se alle arbeider i NVA