Undervisning
For mer informasjon, se min engelske side.
Emneord:
Filosofi,
Ex.phil.,
Etikk og moral,
Omsorgsetikk,
Feministisk filosofi,
Simone de Beauvoir,
Filosofihistorie
Publikasjoner
-
Pettersen, Vilde Andrea & Pettersen, Tove
(2026).
Gender, reason, and education.
I Myrebøe, Synne & Trøhler, Daniel (Red.),
Handbook on Education History, Theory and Philosophy.
Edward Elgar Publishing.
ISSN 9781035317707.
s. 151–165.
doi:
10.4337/9781035317707.00019.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In this entry, we will explore select philosophical theories—historical and contemporary—focusing on the connection between “gender,” education, and reason. The relationship between reason and gender has sparked discussions on education throughout the history of philosophy and has been a key point of contention regarding societal organization. This debate was also the core of the Querelle des femmes controversy, which continues to resonate in contemporary educational discussions. Arguments have emerged around both gender differences and gender equality in upbringing and teaching. Some have asserted that inherent differences exist between men and women's rationality, urging that education should develop and reinforce these differences. Others argue that gender traits are socially constructed through varied education and upbringing, while later philosophical theories propose educational ideas that reconcile these differences. The debates on difference and equality related to gender have shaped views on the purpose of education—whether for individual flourishing, preparation for social roles, or social change.
-
Pettersen, Tove
(2025).
Care is not a product. Care ethics and technology – are they compatible?
I Ramvi, Ellen & Gjerstad, Brita (Red.),
Caring futures : Rethinking technology and care ethic.
Scandinavian University Press (SCUP).
ISSN 9788215071404.
s. 23–42.
doi:
10.18261/9788215071398-25-0.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Technology has brought about a multitude of positive changes in human life, including advancements in caring practices. However, it also presents various challenges. Without carefully considering the impact of technology on care work, we run the risk of adopting attitudes and practices that impede the provision of appropriate care. Which aspects of technology require particular attention from the perspective of care ethics, and which should we support? The answers to these questions depend, among other things, on our understanding of “care” and “care ethics.” In this article, I will provide an overview of some important theoretical and conceptual aspects related to the foundation of care ethics theories that allows for the exploration of potential problems and possibilities related to the use of tech- nology. Specifically, the use of technology in care work will be examined through what I consider to be constitutive features of care ethics—the relational ontology, situated epistemology, attentiveness to gender and power relations, and the normative objective of elevating care as a fundamental value equal to justice, equality, and freedom.
-
Pettersen, Tove
(2024).
Fornuft og fordommer. Om å studere sexistiske og rasistiske tekster i filosofihistorien.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
59(3-4),
s. 84–93.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I denne artikkelen argumenterer jeg for at tekster skrevet av kanoniserte filosofer om kjønn og rase – også
de som i dag betraktes som sexistiske og rasistiske – bør inkluderes i fremstillinger av filosofihistorien. Jeg diskuterer flere argumenter, både for og imot en slik tilnærming til filosofihistorien. Hovedargumentet for å studere disse tekstene er den mulige sammenhengen mellom «filosofiens demografiske problem» og filosofimiljøets manglende anerkjennelse av betydningen av kjønn-og rasebevissthet i faget. Selv om møtet med tekster vi i dag betegner som sexistiske og rasistiske utvilsomt kan være ubehagelig, er det ikke en tilstrekkelig grunn til å ignorere dem.
-
Pettersen, Tove
(2024).
Filosofiens kjønnsrabalder. Om kvinners underrepresentasjon og veien videre.
Nytt Norsk Tidsskrift (NNT).
ISSN 0800-336X.
41(1),
s. 21–41.
doi:
10.18261/nnt.41.1.3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Dagens underrepresentasjon av kvinner i filosofi er ikke bare et problem for filosofifaget selv. Det er også et problem for kvaliteten på høyere utdanning generelt når intellektuelle ressurser går tapt. Videre er det en utfordring for de kvinnelige filosofistudenter som befinner seg i et miljø de ikke kjenner seg velkomne i, slik det har blitt varslet om i flere tiår. Dersom læringsmiljøet gjør at kvinner slutter i faget, er dette også en likestillingsutfordring for akademia. I denne artikkelen drøfter jeg noen hypoteser om hvorfor kjønnsgapet i filosofifaget vedvarer, og argumenterer for at eksterne sosiale strukturer virker sammen med interne faktorer i filosofifaget. Problemet forsvinner derfor ikke av seg selv, og velmenende sosiale tiltak er ikke tilstrekkelig for å skape forandring. Faginterne endringer som avstedkommer et bedre læringsmiljø med en mer inkluderende pedagogikk, et metodologisk mangfold og et representativt pensum, er nødvendig.
-
Pettersen, Tove
(2022).
Kjærlighet er ikke alt:
Simone de Beauvoirs etiske og eksistensfilosofiske perspektiv.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
57(3-4),
s. 133–147.
doi:
10.18261/nft.57.3-4.4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I denne artikkelen diskuterer jeg hvorfor Simone de Beauvoirs syn på kjærlighet, slik det blant annet kommer til utrykk i Det annet kjønn gjennom skillet mellom autentisk og inautentisk kjærlighet, må forstås som grunnlagt på den eksistensialistiske frihetsetikken hun først utviklet i Tvetydighetens etikk. Jeg argumenterer også for at Beauvoirs teori utfordrer andre eksistensialisters syn på kjærlighet: Vi er hverken dømt til ensomhet eller endeløse konflikter med andre. Ekte kjærlighet er mulig, men likevel ikke det absolutte og endelige mål i våre liv. Med dette synet utfordrer Beauvoir også den tradisjonen som forfekter at kjærlighet må forstås som en union; at to individer smelter sammen til ett. For Beauvoir er en slik union hverken mulig eller ønskelig, ekte kjærlighet må alltid være grunnlagt på frihet.
-
Pettersen, Tove
(2021).
Feminist Care Ethics. Contributions to Peace Theory.
I Väyrynen, Tarja; Parashar, Swati; Féron, Élise & Confortini, Catia C. (Red.),
Routledge Handbook of Feminist Peace Research.
Routledge.
ISSN 9780367109844.
s. 28–39.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In this chapter, Tove Pettersen examines a selection of feminist care ethics contributions to peace theory while arguing that the cultivation of care is fostering peace. Although caring practices may differ in relation to context, care ethics’ values and insights are not limited to private and subjective sentiments, nor are they grounded in a specific religion, culture, or class. Care is universally required for human survival, growth, and flourishing, and like freedom, equality, and justice, contributes to peace and stability. Pettersen addresses controversies and criticism directed toward care ethics and introduces some of its key philosophical features. These features enable care ethics to illuminate neglected strategies for conflict de-escalation and resolution, identify ignored types of harm and violence, and reconceptualise traditional and problematic concepts, models, and standards that apply to human interaction. Juxtaposing feminist care ethics and peace theory reveals how care ethicists are working for peace when they advocate for the fostering of good relations, attentiveness towards care needs, interdependency, dialogue, and collaboration in the private, social, and global domains. Care ethics and peace theory are intertwined at all these levels, and the acknowledgement of this vital intersection is critical for the successful creation and sustaining of peace.
-
Pettersen, Tove
(2020).
Caring for More Than Humans: Ecofeminism and Care Ethics in Conversation.
I Lysaker, Odin (Red.),
Between Closeness and Evil. A Festschrift for Arne Johan Vetlesen.
Scandinavian Academic Press.
ISSN 9788230402689.
s. 183–213.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Over the last four decades, both ecofeminism and care ethics have profoundly theorized the link between oppression and what is viewed as Others, such as women, non-human animals and nature. After uncovering and analyzing some important commonalities and differences between these two branches of feminist ethical theories and their critiques of dominant Western philosophy and ethics, Tove Pettersen also identifies some clear thematic and methodological overlaps with Arne Johan Vetlesen’s philosophy. She explores three topics in particular where ecofeminism and care ethics may benefit from an exchange, and which is also relevant to Vetlesen’s scholarship: the relationship between reason and emotion, the relational ontology, and the emphasis on lived experience. In addition to challenging traditional conceptualizations of reality, conventional value hierarchies, and established power configurations, ecofeminism and care ethics also propose alternatives to oppressive arrangements and new ideals for the future, which are also discussed in this chapter. By integrating ecofeminism and care ethics into one conversation, Pettersen argues, these theories can enhance each other’s philosophical foundations and provide a powerful framework for analyzing the interconnection between the unjustified domination of women, other Others, and nature. They can also contribute toward kindling the radical shift in mindset and urgent action that Arne Johan Vetlesen calls for in his environmental philosophy.
-
Pettersen, Tove
(2020).
Simone de Beauvoir and the “Lunacy Known as ‘Philosophical System’”.
I Torgeirsdottir, Sigridur & Hagengruber, Ruth (Red.),
Methodological Reflections on Women’s Contribution and Influence in the History of Philosophy.
Springer Nature.
ISSN 9783030444204.
s. 125–142.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Tove Pettersen explores why Simone de Beauvoir was been neglected as a philosopher, and also why she denied calling herself a philosopher. One important reason is, Pettersen argues, the collision between her gendered experiences and the male-dominated philosophical tradition. This antagonism compelled her to transcend the discipline’s boundaries and developed what later has been viewed as an original philosophy, but it also alienated her from the philosophical mainstream. It propelled some methodological obstacles that can shed light both on why she was excluded from the history of philosophy, and also why she denied being part of this tradition. Studying the characteristics of her philosophy may also reveal challenges women still face when doing philosophy, as well as the prejudices and methodological obstacles preventing them to gain their rightful place in the history of philosophy.
-
Pettersen, Tove
(2020).
Text Less Travelled. The Case of Women Philosophers.
Filosofisk supplement.
ISSN 0809-8220.
s. 56–67.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2020).
Den gamle (mannen) som Den andre. Feministisk filosofi og metode i Simone de Beauvoirs Alderdommen og Det annet kjønn.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
55(4),
s. 224–241.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situasjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumenterer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre.
-
Pettersen, Tove
(2020).
Simone de Beauvoir og brjálæðið sem er kallað,heimspekikerfið‘“ Heimspekilegar og aðferðalegar tengingar á milli Dagbókar og seinni verka.
Hugur: tímarit um heimspeki.
ISSN 1021-7215.
31,
s. 150–169.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2020).
Den gamle (mannen) som Den andre. Feministisk filosofi og metode i Simone de Beauvoirs Alderdommen og Det annet kjønn.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
55(4),
s. 224–241.
doi:
10.18261/issn.1504-2901-2020-04-02.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situasjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er
bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens
aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumenterer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til
grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre.
-
Pettersen, Tove
(2018).
Less Travelled Texts: The Case of Women Philosophers.
I López, Isis Herrero; Alvstad, Cecilia; Akujarvi, Johanna & Lindtner, Synnøve Skarsbø (Red.),
Gender and Translation: Understanding Agents in Transnational Reception.
Éditions québécoises de l'oeuvre.
ISSN 9782924337134.
s. 153–178.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This chapter discusses several possible reasons why works by women philosophers have traveled significantly less than those written by men, although women’s contributions go back to the start of European history of philosophy. Differentiating between geographic, linguistic, historic and philosophical travels, Tove Pettersen claims that gender is particularly significant with regard to historical and philosophical traveling. As the case of women philosophers clearly demonstrate, gender hampers the circulation of certain texts and inhibit transhistorical exchange of knowledge and ideas.
-
-
Pettersen, Tove
(2015).
Simone de Beauvoir: On moral freedom, Humanism and The Humanities.
I Pettersen, Tove & Bjørsnøs, Annlaug Irene (Red.),
Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker.
Brill | Rodopi.
ISSN 9789004294400.
s. 69–91.
doi:
10.1163/9789004294462_007.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In “Existential Humanism and Moral Freedom in Simone de Beauvoir’s Ethics,” Tove Pettersen elucidates the close connection between Beauvoir’s ethics and humanism. Beauvoir’s concept of freedom is inspected, followed by a discussion of why we should make moral freedom the leading normative value and act for humanity. In Beauvoir’s ethics, freedom is not reserved for the elite, but understood as everyone being “able to surpass the given toward an open future.” Beauvoir’s ethics remains highly relevant, and demonstrates how the humanities can contribute to maintain a free, well-functioning democratic society.
-
Bostad, Inga & Pettersen, Tove
(2015).
Kjønn og feminisme i norsk filosofi - noen betraktninger.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
50(3-4),
s. 129–148.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This article presents reflections on women's presence in Norwegian philosophy, partly as a result of input from key persons in the Norwegian philosophy environment. We discuss the low proportion of women among students and staff in the field, then we investigate whether gender perspectives are present in the study of philosophy and why women's low participation in the study of philosophy is regarded as a vital challenge.
We argue that awareness of the impact history of categorization of gender is important and it is necessary to examine current direct and indirect stereotypes of gender, rationality and natural properties and their role in Norwegian philosophy today.
We identify characteristics of the Norwegian post-war philosophy, such as diversity and openness, power struggles and gender blindness, and argue that women throughout the postwar period and until today been a minority in philosophy.
Our material shows that measures to improve gender balance in philosophy, and attempts to integrate gender perspectives, has met fierce resistance. The article also shows how the study of feminist philosophy and its influence and position in Norway, is well suited to give us a richer and more complex picture of the Norwegian philosophy. It may tell us something about how open-minded or closed the philosophical communities are, but it can also throw light on how philosophy itself plays the role as critical and self-reflective.
-
Pettersen, Tove & Hem, Marit Helene
(2012).
Assistenza evoluta e resiprocità: Una nuova concezione per l’ etica della care.
Lavoro sociale.
ISSN 1721-4149.
2012(1),
s. 21–42.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2012).
Conceptions of Care: Altruism, Feminism, and Mature Care.
Hypatia: A Journal of Feminist Philosophy.
ISSN 0887-5367.
27(2),
s. 366–389.
doi:
10.1111/j.1527-2001.2011.01197.x.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In ‘‘Conceptions of Care,’’ Tove Pettersen discusses and articulates select ways in which care can be comprehended. Several difficulties related to an altruistic understanding of care are examined before the author presents the case for a more favorable concept: mature care. Mature care is intended to take into account the interests of both parties to the caring relationship. This understanding of care facilitates the expression of the relational and reciprocal aspects of caring while emphasizing the equal worth of all involved. Also attended to is the embeddedness of care in wider cultural and political contexts.
-
Pettersen, Tove
(2012).
Etikk, eksempelbruk og feministiske moteksempler.
I Krefting, Ellen Marie; Eriksen, Anne & Rønning, Anne Birgitte (Red.),
Eksemplets makt. Kjønn, representasjon og autoritet fra antikken til i dag.
Spartacus.
ISSN 9788230400890.
s. 220–252.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2011).
Kropp, kjønn og moralfilosofi.
Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge.
ISSN 0802-8214.
s. 34–39.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Hem, Marit Helene & Pettersen, Tove
(2011).
Mature Care and Nursing in Psychiatry: Notions Regarding Reciprocity in Asymmetric Professional Relationships.
Health Care Analysis.
ISSN 1065-3058.
19(1),
s. 65–76.
doi:
10.1007/s10728-011-0167-y.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The idea behind this article is to discuss the importance and to develop the concept of reciprocity in asymmetric professional relationships. As an empirical starting point for an examination of the possible forms of reciprocity between patients and nurses in psychiatry, we chose two qualitative in-depth interviews with two different patients. The manners in which these two patients relate to medical personnel—one is dependent, the other is independent—show that this presents challenges to nurses. The theoretical context is provided by the notion of mature care as it has been developed by feminist-oriented ethics of care, in contrast to the notion of altruistic care. In relation to the concept of mature care, we discuss how nursing can be perceived in demanding relationships with patients in psychiatry. Reciprocity implies that, in principle, the interests of the nurses also matter in a nurse-patient relationship. We show that reciprocity—in practice—is complicated and challenging in a number of different ways. Mature care—with its systematic inclusion of relationships and reciprocity—provides an alternative understanding of what takes place between patients and nurses compared with an altruistic notion of care. As such, mature care can be regarded as an useful paradigm for nurse-patient relationships in psychiatry.
-
Pettersen, Tove
(2010).
“Acting for Others: Moral Ontology in Beauvoir's Pyrrhus and Cineas”.
Simone de Beauvoir Studies.
ISSN 1063-2042.
26,
s. 18–27.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
There are prominent resemblances between issues addressed by Simone de Beauvoir in her early essay on moral philosophy, Pyrrhus and Cineas (1944), and issues attracting the attention of contemporary feminist ethicists, especially the ethics of care. In this article I elaborate on these resemblances, and argue that Beauvoir’s essay in moral philosophy holds a potential for elucidating important and thorny questions related to paternalism, autonomy and partialism.
-
Pettersen, Tove
(2010).
"The Ethics of Care: Normative Structures and Empirical Implications".
Health Care Analysis.
ISSN 1065-3058.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In this article I argue that the ethics of care provides us with a novel reading of human relations, and therefore makes possible a fresh approach to several empirical challenges. In order to explore this connection, I discuss some specific normative features of the ethics of care—primarily the comprehension of the moral agent and the concept of care—as these two key elements contribute substantially to a new ethical outlook. Subsequently, I argue that the relational and reciprocal mode of thinking with regard to the moral agent must be extended to our understanding of care. I term this comprehension “mature care”. Citing conflicts of interests as examples, I demonstrate how this conceptualization of care may further advance the ethics of care’s ability to take on empirical challenges. Finally, I discuss political implications that may emanate from the ethics of care and the concept of mature care.
-
Pettersen, Tove
(2009).
Simone de Beauvoirs etikk.
I Beauvoir, Simone de (Red.),
Pyrrhos og Cineas ; Tvetydighetens etikk.
Pax Forlag.
ISSN 9788253031002.
s. 7–28.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2008).
Simone de Beauvoir's philosophical challenges: The perspective of the Other.
Genderstudies.
ISSN 1660-8720.
Frühjahr(12).
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2008).
Freedom and Feminism in Simone de Beauvoir's philosophy.
Simone de Beauvoir Studies.
ISSN 1063-2042.
24.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Pettersen, Tove
(2008).
La joie existentielle et l’angoissedans la philosophie morale de Simone de Beauvoir.
I Kristeva, Julia (Red.),
(Re)découvrir l’œuvre de Simone de Beauvoir Du Deuxième Sexe à La cérémonie des adieux.
Le bord de l'eau.
ISSN 9782356870001.
s. 212–225.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
"La joie existentielle et l’angoisse
dans la philosophie morale de Simone de Beauvoir"
Professeure associée de philosophie Tove Pettersen, l’Université d’Oslo, Norvège:
Dans sa philosophie morale, Simone de Beauvoir identifie la joie comme un phénomène lié à l’existence humaine, et elle lui accorde un rôle important dans son éthique. Nous soutiendrons dans cet article que dans la philosophie morale de Beauvoir, la joie est considérée comme une expérience existentielle fondamentale sur un pied d’égalité avec l’angoisse, et que cette compréhension de la joie est significative pour certains aspects de son éthique existentialiste. Tout d’abord, nous essaierons de présenter la vision que Beauvoir a de la joie telle que, principalement, elle l’expose dans Pyrrhus et Cinéas (1944) et dans Pour une morale de l’ambiguïté (1947). Ce faisant, nous juxtaposerons son exposé sur la joie avec quelques éléments de la philosophie de Jean-Paul Sartre et de la philosophie de Martin Heidegger. De là, nous continuerons à débattre de comment et pourquoi la joie existentielle est significative dans l’éthique existentialiste de Simone de Beauvoir. De même que l’angoisse, la joie nécessite une réflexion éthique, mais contrairement à l’angoisse, la joie est susceptible d’inspirer une vie où la participation au monde et la relations aux autres sont considérées comme importantes. Nous soutiendrons que la joie est liée à l’affirmation de l’authentique étant – qui dans la philosophie de Beauvoir signifie assumer librement la responsabilité de sa propre vie. Pour un être conscient, cette expérience particulière survient alors qu’il affirme l’existence à travers un choix libre, alors qu’il découvre l’être. C’est pourquoi Beauvoir suggère d’appeler le phénomène en question la joie de l’existence. La joie de l’existence est, nous l’affirmons, le revers de l’angoisse. Cette tentative montrera aussi pourquoi son existentialisme n’est pas empreint de la vision profondément négative et funeste souvent associée à la tradition philosophique ; un modèle d’existentialisme moins sinistre transparaît dans la philosophie de Beauvoir.
-
-
Pettersen, Tove
(2007).
Feministisk etikk.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
42(4),
s. 242–258.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Den feministiske etikken har de siste 25 årene levert moralfilosofiske bidrag som åpner for etiske analyser av nye temaer og kjønnede maktstrukturer. I den norske etikkdiskursen er det likevel sjelden at kjønn eller feministisk etikk tematiseres – til tross for flere tiår med betydelig etikksatsing. Uttrykker tausheten en usynliggjøring som opprettholder et faglig makthierarki? Eller skyldes det at feministisk etikk ikke er «ekte» filosofi, men politikk forkledd som vitenskap? I denne artikkelen diskuteres den feministiske etikkens faglige bidrag og eksistensberettigelse.
-
Pettersen, Tove
(2006).
Moralsk frihet og situasjon: Simone de Beauvoir.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
41(4),
s. 282–296.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvordan kunne Simone de Beauvoir allerede i 1949 skrive Det annet kjønn uten tilknytning til en kvinnebevegelse, og uten å oppfatte seg som feminist? Svaret er trolig at hennes mindre kjente moralfilosofi danner grunnlaget for senere analyser, og også forklarer utviklingen fra kjønnsblind ung filosof til radikal feministisk aktivist. Forbindelsen mellom Beauvoirs etikk og senere feministiske analyser viser dessuten hva som kan skje når idealistisk moralfilosofi møter en kjønnet virkelighet.
-
Pettersen, Tove
(2006).
Omsorg som etisk teori.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
41(2),
s. 151–163.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Med omsorgsetikken har Carol Gilligan avslørt tradisjonell moralfilosofi som en kjønnet maktdiskurs hvor etiske utfordringer og erfaringer forbundet med kvinner har blitt ignorert og devaluert. Men hva slags etisk teori er egentlig omsorgsetikken, hvordan skiller den seg fra andre etiske teorier og hva den kan yte?
-
Pettersen, Tove
(2006).
Tilknytningens tvetydighet. Om relasjoners betydning for dialog og danning.
I Bostad, Inga & Pettersen, Tove (Red.),
Dialog og danning. Det filosofiske grunnlaget for læring.
Spartacus.
ISSN 9788230400227.
s. 45–63.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Forstår vi elevene som uavhengige eller selvstendige i forhold til hverandre, eller ser vi dem som innvevd i relasjoner? Med utgangspunkt i ulike filosofiske posisjoner diskuteres det hvordan læringssituasjonen påvirkes av om vi betrakter hverandre som konkurrenter, som samarbeidspartnere eller som personer som inngår i en gjensidig omsorgsrelasjon.
-
Pettersen, Tove
(2006).
Vennskap og kunnskap. Læring i et aristotelisk perspektiv.
I Bostad, Inga & Pettersen, Tove (Red.),
Dialog og danning. Det filosofiske grunnlaget for læring.
Spartacus.
ISSN 9788230400227.
s. 65–85.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Vennskap kan være kilden til selvrefleksjon, til utvikling av empati og det utgjør en egnet ramme for oppøvelsen av ferdigheter som vi trenger både i læringssituasjoner og i et sosialt felleskap med andre. Med utgangspunkt i Aristoteles drøftes det i denne artikkelen hvilke trekk ved vennskapet som skaper en slik unik mulighet for dialog og danning, og hva som særpreger den kunnskapen vi tilegner oss under disse betingelsene.
-
Pettersen, Tove
(2003).
"Mitt eller ditt barn? Om omsorgsetikk og fattigdomsproblemet".
Arr - Idéhistorisk tidsskrift.
ISSN 0802-7005.
s. 75–83.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(1999).
"Karl Marx og Friedrich Engels: Undertrykkelsens opprinnelse og opphør".
I Rustad, Linda & Bondevik, Hilde (Red.),
Kjønnsperspektiver i filosofihistorien.
Pax Forlag.
ISSN 9788253020365.
s. 201–215.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Tove Pettersen viser hvorfor Marx, til tross for at han ikke er opptatt av det spesifikke ved kvinneundertrykkelsen, har hatt stor betydning for kvinnebevegelsen. Deretter gjennomgås og diskuteres Engels' forklaring på hvordan kvinneundertrykkingen har oppstått, samt hans teori om hvordan den skal avskaffes. Til slutt drøftes det problematiske forholdet mellom marxisme og feminisme.
-
-
Pettersen, Tove
(1996).
Forskjell og likeverd.
I Sæter, Gjertrud (Red.),
HUN - en antologi om kunnskap fra kvinners liv.
Oslo.
s. 135–150.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(1991).
Siste skrik fra Paris? Om det postmoderne.
Arr - Idéhistorisk tidsskrift.
ISSN 0802-7005.
s. 84–87.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(1989).
Kjønn og språk.
Arr - Idéhistorisk tidsskrift.
ISSN 0802-7005.
s. 23–30.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove & Bjørsnøs, Annlaug Irene
(2015).
Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker.
Brill | Rodopi.
ISBN 9789004294400.
215 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This collection of humanist readings of Simone de Beauvoir’s work is a novel contribution to contemporary research on Beauvoir, and a defense of the importance of the humanities. It demonstrates the significance and value of humanistic research through the work of Beauvoir, and argues that the reception and influence of her works demonstrate the transformative potential of humanistic research.
Organized around three topics, each chapter ascertains Beauvoir’s relation to the humanities and the humanist tradition. The first group focuses on Beauvoir’s interdisciplinary methodology and critical thinking, the second on her ethics of freedom and the construction of values. The last section explores how Beauvoir uses literature as a laboratory for developing her ideas on human interaction. The chapters can be studied as independent essays, or read together as a whole.
Simone de Beauvoir—A Humanist Thinker reveals new and previously unexplored dimensions of Beauvoir’s work by exposing her as a significant and inspiring humanist thinker. This volume attests that Beauvoir’s works continue to offer conceptual tools and insights enabling readers to critically analyze their own situation. In today’s world, where religious fanaticism and totalitarian ideologies are gaining ground, humanist values and humanistic research are more important than ever.
-
-
Pettersen, Tove
(2011).
Filosofiens annet kjønn. Introduksjoner til den feministiske filosofien.
Pax Forlag.
ISBN 9788253033402.
250 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvorfor har det vært så (tilsynelatende) få kvinnelige filosofer? Er kvinner filosofiens annet kjønn?
Hvordan kan forskjellsbehandling og likebehandling basert på kjønn, gis en filosofisk begrunnelse? Hva er konsekvensene av at politiske og etiske teorier hovedsakelig har blitt utarbeidet av menn? Kan vi snakke om en kjønnsfilosofi? Og hva er feministisk filosofi?
I Filosofiens annet kjønn introduserer Tove Pettersen den feministiske filosofien for studenter og andre med interesse for kjønn, feminisme og filosofi. Hun viser hva den er, og hvordan den kan brukes i analysen av ulike tekster og i møte med en kjønnet virkelighet. Pettersen diskuterer både Platons, Aristoteles’, Humes og Kants teorier om kjønn. Et eget kapittel er viet kvinners plass i filosofihistorien, der Catharine Trotter Cockburn, Sophia og Harriet Taylor er blant eksemplene. Simone de Beauvoirs etikk og hennes syn på kjønnsforskjeller drøftes, og både omsorgsetikk og feministisk etikk behandles. Andre sentrale temaer er forbindelsen mellom kjønn, rettferdighet (lokalt og globalt) og politisk filosofi; samt forholdet mellom feministisk filosofi, postmodernisme og relativisme.
Boken er bygd opp som en samling drøftelser, og kapitlene kan leses uavhengig av hverandre. Til sammen synliggjør de en utviklingsprosess fra antikkens kjønnsfilosofi til den feministiske filosofiens stilling i en senmoderne og globalisert verden.
-
-
-
-
-
Bostad, Inga & Pettersen, Tove
(2006).
Dialog og danning. Det filosofiske grunnlaget for læring.
Spartacus.
ISBN 9788230400227.
146 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Se alle arbeider i NVA
-
Pettersen, Tove
(2024).
Ecofeminism in the Twenty-First Century: A Conversation.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Join Professors Pettersen and McWeeny in a conversation about the importance of ecofeminism to contemporary environmentalism and social justice movements. We will discuss key features of ecofeminist perspectives with reference to the work of Val Plumwood, A. Breeze Harper, Carol J. Adams, Chaone Mallory, and others. Topics of conversation include care ethics, historical parallels between women and nature, violence and exploitation, sustainability practices in diverse communities, and the intersections of racism, colonialism, sexism, abelism, and speciesism. Bring your questions and ideas about ecofeminism and join the conversation!
-
Pettersen, Tove
(2024).
Respuesta (1691) - Sor Juana Inés de la Cruz og hennes forsvar for kvinners utdanning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sor Juana Inés de la Cruz (1648–1695) fra Ny-Spania (dagens Mexico) utfordret de patriarkalske strukturene i kirken og det koloniale samfunnssystemet gjennom sitt mangfoldige forfatterskap. Denne forelesningen fokuserer på hennes filosofiske skrift "Respuesta a Sor Filotea de la Cruz" ("Svar til Søster Filotea av Korset"), hvor hun argumenterer for kvinners rett til utdanning og hevder at intellektuell vekst ikke bør begrenses av kjønn. Sor Juanas forsvar for kvinners utdanning og diskusjon av kjønnsforskjeller i denne teksten gjør henne til en fremtredende bidragsyter til den tidligmoderne feministiske diskursen. Men kan hennes arbeid også tolkes som tidlig dekolonial tenkning?
-
-
-
Pettersen, Tove
(2023).
Feministisk filosofihistorie: Transformasjon, eksklusjon eller repetisjon?
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Pettersen, Tove
(2023).
Old Age: Myths and Facts. Simone de Beauvoir on becoming elderly and ageing (in)authentically.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2023).
Kjønn og filosofi. Hvorfor er kvinner fortsatt underrepresentert?
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2023).
Kjønn og filosofi. Hvorfor kvinner blir forsømt i filosofifaget.
[Journal].
Filosofisk Supplement .
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2023).
Kjønn og filosofi. Hvorfor kvinnen blir forsømt i filosofifaget.
[Journal].
Filosofisk supplement.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2022).
Filosofi, litteratur og levd liv: Simone de Beauvoir.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
«Det finnes ikke noe skille mellom filosofien og det virkelige liv», og heller ikke mellom litteratur og filosofi, ifølge Simone de Beauvoir. Med utgangspunkt i Beauvoirs De uadskillelige (2021) vil Tove Pettersen i dette foredraget vise hvordan denne nylig utgitte kortromanen kan betraktes som et litterært motstykke til noen av de mest sentrale filosofiske analysene i Det annet kjønn (1949). Forbindelsen mellom disse to verkene kaster lys over hvorfor Beauvoir mener at hverken den rene litteraturen eller den rene filosofien kan lykkes med å formidle de grunnleggende aspekter ved menneskers liv.
-
Pettersen, Tove
(2022).
Innledning til temanummer om kjærlighet.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
57(3-4),
s. 118–120.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2022).
Philosopical, social, ethical and gender influences on agein, and ageism.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Mahrdt, Helgard & Pettersen, Tove
(2022).
Samtale om Hannah Arendts og Simone de Beauvoirs tilnærming til fenomenet kjærlighet.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2021).
The Ambiguity of Love: Simone de Beauvoir’s Perspective.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In this talk I will examine how Beauvoir’s philosophy of love highlights the ambiguity of the human condition by awakening the tensions between freedom and belonging, independence and dependence, and between transcendence and immanence. Love, according to Beauvoir, also exposes how social and gendered structures impact the way love is understood and experienced: “The word ‘love’ has not at all the same meaning for both sexes,” she writes in The Second Sex (1949), “and this is a source of the grave misunderstandings that separate them”.
In her works Beauvoir discusses various kinds of personal love, including maternal love, lesbian love, friendship, and heterosexual love. I will explain how Beauvoir in her portrayal of heterosexual love draws a distinction between two main types, inauthentic and authentic love, and why both sexes commonly will experience inauthentic love in a patriarchal society. Friendships and lesbian relationships, Beauvoir argues, point to ways in which we can surpass convectional myths of love and achieve a relationship closer to her ethical ideal of authentic love. Authentic love is a relationship which is “founded on mutual recognition of two liberties”, and a precondition for experience the “miracle” that can be “achieved by love alone”.
-
Pettersen, Tove
(2021).
Simone de Beauvoirs analyse av alderdommen er fortsatt aktuell.
[Internet].
Kilden.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2020).
Helsefremmende relasjonsarbeid - hva kan perspektiver fra omsorgsetikk og feministisk etikk bidra med?
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2020).
Feministisk filosofi og alderdom med utgangspunkt i Simone de Beauvoir.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2020).
“On ne naît pas femme : on le devient…” : The Life of a Sentence, by Bonnie Mann and Martina Ferrari, eds.
Simone de Beauvoir Studies.
ISSN 1063-2042.
30(2),
s. 383–391.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Pettersen, Tove
(2020).
Helsefremmende relasjonsarbeid – hva kan perspektiver og feministisk etikk bidra med?
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2020).
Simone de Beauvoir’s analysis of old age is still relevant.
[Internet].
Kilden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The French philosopher Simone de Beauvoir’s analysis of the oppression of women may be applied to explain oppression of elderly people today, says Tove Pettersen
-
Pettersen, Tove
(2020).
Filosofen inviterer: Monica Roland og Tove Pettersen om kjærlighet.
[Internet].
Deichmann Majorstuens Podcast.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Kjærlighet spiller unektelig en svært viktig rolle i våre liv og er kilde til noen av våre lykkeligste, men også mest smertefulle, erfaringer. Det er derfor ikke så rart at temaet har opptatt forfattere, dramatikere og poeter til alle tider, ikke minst er populærkulturen full av historier om kjærlighet – særlig den romantiske kjærligheten. Kjærlighet er også et sentralt tema innen vestlig filosofi; ordet «filosofi» betyr bokstavelig talt «kjærlighet til visdom». Men hva er egentlig kjærlighet? Er kjærlighet kun en følelse eller kan den også være rasjonell? Hva er forholdet mellom kjærlighet og moral? Er kjærlighet en nødvendig betingelse for et godt liv? Hva er forholdet mellom kjærlighet og frihet; kan kjærlighet «sette oss fri» eller gjør den oss mer ufrie?
-
-
-
Pettersen, Tove
(2019).
Kjønn og filosofi. I humaniorafagene er den store utfordringen at andelen menn er for lav, med ett unntak: Filosofi. Hvorfor er det slik?
[Internet].
Khrono.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2019).
Simone de Beauvoirs dystopi: Når privilegier blir naturalisert.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2019).
Philosophy and feminism: On the relationship between (the lack of) gender perspectives and gender balance in the field of philosophy.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2019).
"Det dreier seg om et mannsproblem". Alder, kjønn og feministisk filosofi i Simone de Beauvoirs 'Alderdommen'.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
“Det dreier seg om et mannsproblem”. Alder, kjønn og feministisk filosofi i Simone de Beauvoirs Alderdommen
I verket Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en omfattende filosofisk analyse av fenomenet alderdom. Som eksistensfilosof og fenomenolog er Beauvoir opptatt av å forstå hva som skjer når mennesker blir gamle. «Å dø før tiden eller å bli gammel, det finnes ikke noe annet alternativ» skriver hun. Likevel kommer «ingenting så uventet som alderdommen, selv om ingenting burde være mer forventet». I sin kritiske analyse av de eldres situasjon anvender hun også den etikken hun utviklet i Tvetydighetens etikk (1947) og hevder at behandlingen de gamle får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». I Alderdommen viser Beauvoir et like stort engasjement mot den urett som begås mot eldre, som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er “et mannsproblem”. Hva mener hun med det? Er Alderdommen et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn?
I dette foredraget vil Tove Pettersen diskutere hvordan kjønn interagerer med alder, og argumentere for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering også i Alderdommen. Hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre, og begge fenomenene må ses i lys av den situasjonen de fremtrer i. Alderdommen kan, i følge Tove Pettersen, leses som et bidrag til en interseksjonell analyse av marginalisering og frihetsberøvelse fordi den viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen.
-
-
-
Pettersen, Tove
(2018).
Simone de Beauvoir on the Old as Other. The Second Sex and The Coming of Age: A Comparative Reading.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2018).
Review of María Puig de la Bellacasa,
Matters of Care: Speculative Ethics in More than Human Worlds.
International Journal of Care and Caring.
ISSN 2397-8821.
2(3),
s. 445–448.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2018).
Simone de Beauvoir: Feminist Thinker for Modern Times.
[Radio].
BBC World Service Radio.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Simone de Beauvoir was a French philosopher and writer whose work exploring what it is to be a woman shaped feminist thinking today. A pioneering intellectual, she used her existential ideas around freedom and responsibility to shape her life, literature and politics. Rajan Datar discusses her life and work with writers Claudine Monteil and Lisa Appignanesi, and philosopher Tove Pettersen.
-
Pettersen, Tove
(2018).
Politiske idear og ideologiar,
Historie og filosofi 2.
Cappelen Damm AS.
ISSN 9788202516307.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Desse læreplanmåla er behandla i kapittelet:
•drøfte korleis kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhøyrsle har sett grenser for menneskeleg utfalding, og gi døme frå historia på korleis slike grenser har vore utfordra eller endra
•gjere greie for utviklinga av demokratiske idear og samfunnsorganisering og drøfte utfordringar som er knytte til realiseringa av dei
•gjere greie for ideologiomgrepet og undersøkje politiske ideologiar og masserørsler, den historiske bakgrunnen deira og kva dei har hatt å seie
•gjere greie for korleis ideologiar gir forenkla skildringar av verkelegheita, og drøfte om dette er i konflikt med demokratiske ideal
•gjere greie for korleis terror og ikkjevald har vore nytta og grunngitt i politisk kamp, og diskutere etiske problem som er knytte til slike verkemiddel
•presentere og reflektere over ideologiske synspunkt i tekstar
-
Pettersen, Tove
(2018).
BookReview: Matters of care: Speculative ethics in more than human worlds.
International Journal of Care and Caring.
ISSN 2397-8821.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Bookreview by Tove Pettersen: María Puig de la Bellacasa,
Matters of Care: Speculative Ethics in More than Human Worlds.
Minneapolis: University of Minnesota Press, 2017, 280 pp.
(ISBN 978-1-5179-0065-6)
-
Pettersen, Tove
(2018).
Alderdommen: Simone de Beauvoirs analyse.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Undertrykkelse og frihet er sentrale temaer gjennom hele Simone de Beauvoirs forfatterskap. Også i verket Alderdommen (1970), hvor Beauvoir fremsetter en omfattende filosofisk analyse av fenomenet alderdom, står frihetens betingelser og begrensninger sentralt. Med utgangspunkt i blant annet fenomenologi og eksistensfilosofi forklarer Beauvoir hvordan marginaliseringen av eldre foregår, og hvilke eksistensielle utfordringer alderdommen har for individet. Til tross for at aldring er et sentralt eksistensfilosofisk tema med klare kjønnede, etiske og politiske aspekter, har Beauvoirs analyse av alderdom fått relativt lite oppmerksomhet.
I dette foredraget vil Pettersen diskutere hvordan Alderdommen kan leses som en videreføring av den eksistensialistiske frihetsetikken Beauvoir utformet allerede i Tvetydighetens etikk (1947), og som en forlengelse av Det annet kjønn (1949) blant annet fordi begreper som Den andre, situasjon, transcendens og immanens står sentralt i analysen av alderdommen. Pettersen vil også drøfte hvordan Beauvoir i dette verket samler trådene fra andre deler av sitt forfatterskap fordi hun tydelig viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen. Alderdommen kan derfor også betraktes som et bidrag til en interseksjonell analyse av marginalisering, undertrykkelse og frihetsberøvelse.
-
Pettersen, Tove
(2018).
Politiske ideer og ideologier,
Historie og filosofi 2.
Cappelen Damm AS.
ISSN 9788202516291.
s. 262–340.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Dette kapitlet
•drøfter hvordan kjønn, etnisistet og sosial og religiøs tilhørighet har satt grenser for menneskets utfoldelse, og gir eksempler fra histotien på hvordan slike grenser har vært ovverskredet eller endret.
•gjør rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse
•gjør rede for ideologibegrepet og undersøke politiske ideologier og massebevegelser, deres historiske bakgrunn og betydning
•gjør rede for hvordan ideologier gir forenklede beskrivelser av virkeligheten og drøfte om dette er i konflikt med demokratiske idealer
•gjør rede for hvordan terror og ikkevold har vært brukt og begrunnet i politisk kamp, og diskutere etiske problemer knyttet til slike virkemidler
•presenterer og reflekterer over ideologiske synspunkter i tekster
-
Pettersen, Tove
(2018).
Eksistens og mening,
Historie og filosofi 2.
Cappelen Damm AS.
ISSN 9788202516291.
s. 126–173.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Dette kapitlet
•gir eksempler på menneskers eksistensielle og religiøse undring og drøfter tilnærmingene filosofene har til slike spørsmål
• diskuterer hendelser, endringer og utfordringer i moderne tid som har aktualisert etiske og eksistensielle spørsmål
•identifiserer og drøfter menneskesyn i historiske og filosofiske tekster
•vurderer hva som former kollektiv identitet, og gir eksempler på hvordan ulike fellesskap har formet og formidlet slik identitet
•presenter og reflekter over hovedsynspunkt i tekster om eksistens og mening i moderne tid
•drøfter hvordan kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhørighet har satt grenser for menneskets utfoldelse, og gir eksempler fra historien på hvordan slike grenser har vært ovverskredet eller endret.
-
Pettersen, Tove
(2018).
Simone de Beauvoir om kjønn og kjærlighet.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Professor i filosofi Tove Pettersen kommer til Sophus Bugges Salong for å snakke om Simone de Beauvoirs syn på kjønn og kjærlighet.
Ordet «kjærlighet» har ikke den samme betydningen for begge kjønn. Dette fører til alvorlige misforståelser mellom kvinner og menn, skriver Beauvoir i Det annet kjønn. I dette foredraget argumenterer Tove Pettersen for at Beauvoirs beskrivelse av kjærlighetens kjønnede uttrykksformer må forstås i lys av hennes filosofiske begreper om tvetydighet og situasjon: I en kjønnet situasjon vil kvinner og menn forholde seg til kjærlighets humaniserende løfte om gjensidig anerkjennelse og kjærlighetens fristelse til å gi avkall på frihet og autonomi på svært ulike måter. Foredraget er basert på en artikkel som nylig ble publisert i A Companion to Simone de Beauvoir (2017) https://www.wiley.com/en-us/A+Companion+to+Simone+de+Beauvoir-p-9781118796023
-
Pettersen, Tove
(2018).
Eksistens og meining,
Historie og filosofi 2.
Cappelen Damm AS.
ISSN 9788202516307.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Desse læreplanmåla er behandla i kapittelet:
•diskuter hendingar, endringar og utfordringar i moderne tid som har aktualisert etiske og eksistensielle spørsmål
•identifiser og drøft menneskesyn i historiske og filosofiske tekstar
•vurder kva som formar kollektiv identitet, og gi døme på korleis ulike fellesskap har forma og formidla slik identitet
•presenter og reflekter over hovudsynspunkt i tekstar om eksistens og meining i moderne tid
•drøft korleis kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhøyrsle har sett grenser for utfaldinga for mennesket, og gi døme frå historia på korleis ein har gått over slike grenser eller endra dei
-
-
-
Pettersen, Tove
(2017).
Simone de Beauvoirs Alderdommen i eksistensfilosofisk perspektiv.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Pettersen, Tove
(2016).
Care and justice are like two sides of the same coin. On Reconciling Care and Justice: An Interview with Tove Pettersen.
[Journal].
Nordic Journal of Applied Ethics.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2016).
Reconceptualizing Care: Mature Care and Asymmetric Relationships.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2015).
Hundre år med 8. mars – Alexandra Kollontaj, kvinnebevegelsen og den nye feministiske bølgen.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2015).
Frihet i et feministisk perspektiv.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Å være fri er ikke det samme som å ha makt til å gjøre hva som helst, det er å ha muligheten til å overskride det gitte mot en åpen fremtid, skriver Simone de Beauvoir i Phyrrhus og Cineas. I dette ligger erkjennelsen av at vi både er sosialt konstruerte og autonome individer – på samme tid. Men hvordan er det mulig å forene antakelsen om en sterk sosial forming av individets preferanser og valg (for eksempel gjennom kjønnede skjønnhetsidealer), med antakelsen om at det er mulig å velge fritt og rasjonelt (for eksempel ved å bryte med tradisjonelle kjønnsroller)? Og hvorfor er det så viktig å utforme en frihetsforståelse som rommer begge disse perspektivene? Med utgangspunkt i Beauvoirs filosofi, drøfter Pettersen noen unike muligheter og utfordringer knyttet til utformingen av et feministisk frihetsbegrep.
-
Pettersen, Tove
(2015).
Litteratur på Blå. Tankegods: Simone de Beauvoir
Tove Pettersen og Annlaug Bjørsnøs i samtale med Hedda Lingaas Fossum om boken Simone de Beauvoir- A Humanist Thinker.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2015).
Asymmetric Relationships and Mature Care.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Professor of Philosophy Tove Pettersen (University of Oslo) will present her lecture "Asymmetric Relationships and Mature Care", discussing how the concept of mature care can be applied also in asymmetric caring. This lecture expands and develops the theory of mature care as presented in Comprehending Care (2008), and "Conceptualizing Care" (2012).
-
Pettersen, Tove & Bjørsnøs, Annlaug Irene
(2015).
Introduction. Beauvoir – A Humanist.
I Pettersen, Tove & Bjørsnøs, Annlaug Irene (Red.),
Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker.
Brill | Rodopi.
ISSN 9789004294400.
s. 1–13.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This collection of humanist readings of Simone de Beauvoir’s work is a novel contribution to contemporary research on Beauvoir, and a defense of the importance of the humanities. It demonstrates the significance and value of humanistic research through the work of Beauvoir, and argues that the reception and influence of her works demonstrate the transformative potential of humanistic research.
Organized around three topics, each chapter ascertains Beauvoir’s relation to the humanities and the humanist tradition. The first group focuses on Beauvoir’s interdisciplinary methodology and critical thinking, the second on her ethics of freedom and the construction of values. The last section explores how Beauvoir uses literature as a laboratory for developing her ideas on human interaction. The chapters can be studied as independent essays, or read together as a whole.
Simone de Beauvoir—A Humanist Thinker reveals new and previously unexplored dimensions of Beauvoir’s work by exposing her as a significant and inspiring humanist thinker. This volume attests that Beauvoir’s works continue to offer conceptual tools and insights enabling readers to critically analyze their own situation. In today’s world, where religious fanaticism and totalitarian ideologies are gaining ground, humanist values and humanistic research are more important than ever.
-
Pettersen, Tove
(2015).
Tankegods: Simone de Beauvoir.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Litteratur på Blå åpner vårens program med et arrangement i serien Tankegods, som tar for seg sentrale tenkere i det 20. århundre. Den 27. januar inviterer vi til samtale om Simone de Beauvoir (1908-1986). Vi ønsker å sette fokus på de Beauvoirs tankegods og innflytelse som eksistensialist, feminist og skjønnlitterær forfatter.
Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Tove Pettersen, har arbeidet med de Beauvoirs filosofi i en årrekke. Hun vil samtale med Annlaug Bjørsnøs, professor i fransk litteratur ved NTNU, som har spesialisert seg på Simone de Beauvoirs skjønnlitterære forfatterskap. Bjørsnøs og Pettersen er redaktører for antologien Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker, som kommer ut i februar.
Litteratur på Blås Hedda Lingaas Fossum leder samtalen.
-
-
-
Pettersen, Tove
(2014).
Vi møter filosof og feminist Tove Pettersen.
[Journal].
Under Arbeid.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2014).
Etikk og kjønnsforskjeller i Simone de Beauvoirs 'Det annet kjønn'.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Pettersen, Tove & Hoffart, Amund Radke
(2014).
“Ti år med emnet Kjønn og filosofi”.
[Journal].
Bulletine, nr. 2, 2014 .
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove & Mæland, Eivor Elisabeth Daae
(2014).
“Omsorg for naturen”. [Intervju om økofeminisme og omsorgsetikk].
[Journal].
Fett. Feministisk kulturtidsskrift nr. 2, 2014.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hoffart, Amund Rake & Pettersen, Tove
(2014).
Ti år med emnet Kjønn og filosofi.
[Journal].
Bulletine, nr. 2, 2014.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove & Wiestad, Else I
(2013).
Simone de Beauvoir. Frihet og situasjon.
I Pettersen, Tove (Red.),
Exphil I. Filosofi- og vitenskapshistorie.
Akademika forlag.
ISSN 9788291670584.
s. 361–378.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2013).
“Glemte tenkeres advokat. Tove Pettersen legger et feministisk perspektiv på filosofihistorien”.
[Journal].
Forskningsmagasinet Apollon.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2013).
"Sustaining the Fredoom of Self and Others. Beauvoir's Existential Ethics".
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2013).
Review of Simone de Beauvoir. Political Writing, edited by Margaret A. Simons and Marybeth Timmerman, University of Illinois Press.
H-France Review.
ISSN 1553-9172.
13(130).
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2013).
"Who Cares about Global Justice? On Realizing a Globalized Ethics of Care".
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2013).
"Samtale med Tove Pettersen".
[Internet].
human.no.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hva vil det si å eksistere som menneske, hvordan bør vi leve livene våre, og hvordan skal vi organisere oss sammen med andre? Tove Pettersen er professor i filosofi på Universitetet i Oslo, og jobber til daglig med disse og andre sentrale spørsmål i eksistensialismen.
I denne episoden snakker Tove blant annet om ulike typer frihet, og hvordan kvinner over lang tid har blitt definert som «den andre». Dessuten forteller hun om hvordan filosofiske spørsmål har opptatt henne helt fra hun var barn, og hvordan Simone de Beauvoirs filosofi kan være et utgangspunkt for refleksjoner om våre
egne liv.
-
Pettersen, Tove
(2013).
"Complisity, Privileges and The Beneficiary Principle: A Feminist Perspective".
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This paper aims to investigate the overlap between the Beneficiary Principle
and certain positions within feminist philosophy where the normative
implications of privileges are inquired. Privilege can be defined
as a benefit that redounds to members of one group through the oppression of
those of another, and I will here address privileges ascribed by birth, such
as sex and race. Contemporary beneficiaries of sex- and skin-privileges did
not cause the injustice, nor did they create their privileges. Some agents
might not wish to be involved in the oppression, and also work for its
eradication. Despite individual efforts to change the situation, the
privileged status of being white or male, will nevertheless continue to be
inscribed upon members of these groups (for instance by being promoted ahead of an equally qualified black woman). Members of the privileged group are
enriched by being involuntarily implicated in an unjust arrangement that
systematically rewards them, and they are not free to escape or reject the
privileges that accompany their status. If an agent lacks the freedom to
reject benefiting from injustice, can this agent still acquire compensatory
or rectificatory duties in virtue of being a beneficiary of injustice?
-
-
-
Pettersen, Tove
(2012).
Utfordre grensene.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Simone de Beauvoir viste hvor banebrytende humanistisk forskning kan være, mener filosof Tove Pettersen.
-
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2011).
Hvorfor mangler kvinderne i filosofihistorien?
[Internet].
Videnskab.dk.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
-
Fjørtoft, Kjersti & Pettersen, Tove
(2010).
Leder.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2010).
"Om frihet". Intervju i om kvinnelige filosofer og filosofihistorien.
[Journal].
Morgenbladet.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2010).
Simone de Beauvoir and The Meaning of Philosophy:Reflections on ‘Diary of a Philosophy student’.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2010).
Filosofiens annet kjønn - intervju i IFIKK-nytt.
[Internet].
IFIKK.nytt.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2010).
Filosofiens annet kjønn. Intervju om utstilling på Galleri Sverdrup.
[Internet].
HF-aktuelt.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2010).
Sånn er livet. Intervju om Catherine Trotter Cockburn og kvinner i filosofihistorien.
[Radio].
NRK2.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove & Roland, Monica
(2010).
"Filosofiens annet kjønn".
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
s. 10–11.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Til tross for åpenbare hindringer, har kvinner nesten til alle tider levert filosofiske bidrag. På utstillingen Filosofiens Annet Kjønn ved Universitetet i Oslo, presenteres en liste på over 120 kvinnelige fi losofer. Den viser at det er et mangfold av kvinner i filosofien, både når det gjelder antall og fagområder disse virker innenfor. Likevel har de ikke blitt inkludert i den videreførte fagtradisjonen. Hvorfor?
-
Pettersen, Tove
(2010).
Den barmhjertige samaritan - et omsorgsetiks ideal eller en priviligert velgjører?
s. 7879–7879.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Lignelsen om den barmhjertige samaritan er kjent og avholdt i
vår kultur. Den har inspirert mange til gode gjerninger, den
fremholdes som ideal for flere omsorgsyrker og som grunnfortelling for omsorgsetikken. Det er fordi samaritanen, i motsetning til presten og levitten, eksemplifiserer forbilledlig handlinger og karaktertrekk. Men kan virkelig samaritanen være et etisk ideal for omsorgsutøvelse i dagens verden? Med utgangspunkt i tre sentrale omsorgsetiske spørsmål lignelsen berører – hvem er min neste, hvilket motiv gjør en omsorgshandling etisk, og hva kjennetegner en omsorgshandling – skal vi reflektere over nettopp det.
-
Pettersen, Tove & Fjørtoft, Kjersti
(2010).
Om filosofihistorie og kanon.
Norsk filosofisk tidsskrift.
ISSN 0029-1943.
s. 220–222.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2009).
Intervju om nettverksetikk og boken Nyttige nettverk.
[TV].
TV2, God morgen Norge.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2009).
"Kvinner og nettverk: Bare gode venner er ikke nok".
[Journal].
Tara.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2009).
"Nettverksvenner og andre venner".
[Journal].
Ukeavisen Ledelse.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2009).
"Omsorg, makt og medfølelse".
[Internet].
http://www.diakonsyk.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=4.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2009).
"Seks ulike forskere gir svar: Hva er en kvinne?".
[Internet].
Apollon.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Pettersen, Tove
(2008).
Man fødes ikke som kvinne...
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Det sies at Beauvoirs bok Det annet kjønn (1949) førte til samlivsbrudd over hele Europa. Sant er det i hvert fall at Vatikanet umiddelbart satte den på listen over forbudte bøker, og der ble den stående lenge. I dag regnes Det annet kjønn som en feministisk klassiker. Beauvoirs analyser av undertrykking og hennes frigjøringsteori har hatt betydning både innenfor og utenfor akademia. Det annet kjønn har også påvirket etterkrigstidens frigjøringsbevegelser og bidratt til kvinnebevegelsens framgang. Kvinnen er «den andre», hevder Beauvoir. Kvinner betraktes hele tiden som et avvik i en verden der mannen er normen. I sin bok tar hun et oppgjør både med kulturelle myter om hva en kvinne er. Den eksistensialistiske filosofen mener at det å være kvinne ikke er noe man blir født som, men derimot noe man formes til. Og man formes til passivitet, avhengighet og ufrihet. Tove Pettersen foreleser på kvinnedagen i serien «Bøkene som forandret verden». Hun er førsteamanuensis i filosofi og har forsket på frihets- og feminismebegrepet hos Beauvoir.
-
-
Pettersen, Tove
(2008).
Simone de Beauvoir’s philosophy: A challenge for traditional thinking.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2008).
I nytt lys.
[Internet].
Kilden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Det er hundre år siden Simone de Beauvoir ble født, og det mangler ikke på interesse for feministen, filosofen og forfatteren. 30. mai samles en rekke viktige Beauvoir-kjennere til konferanse i Oslo.
-
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2007).
Justice and Care: Gilligan's distinction between different standards of moral judgement.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2006).
Fra kjønnsblind filosof til radikal feminist: Simone de Beauvoir.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2006).
Feministisk etikk - en feilslutning?
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I et internasjonalt perspektiv er feministisk etikk et raskt voksende,
innovativt og innflytelsesrikt forskningsfelt. I den norske
etikkdiskursen er det imidlertid sjeldent at kjønn tematiseres – til
tross for at man i Norge i flere tiår har hatt en betydelig satsing på
etikk. Betyr tausheten at kjønnsperspektivet er så integrert at det ikke
er behov for å tematisere det, eller er det et utslag av kjønnsblindhet?
I foredraget "Feministisk etikk - en feilslutning?" diskuterer Tove
Pettersen noen sentrale argumenter for og i mot den feministiske
etikkens eksistensberettigelse, og hun reflekterer over om det å kalle
dette feltet for “feministisk” bidrar til en segregering og
stigmatisering av forskningen. Med utgangspunkt i debatten om hvorvidt
omsorgsetikken kan karakteriseres som en feministisk etikk synliggjør
Pettersen ulike standpunkter, og hun bruker Simone de Beauvoirs teori om
kjønnsforskjeller til å analysere hvordan kjønn kan være moralfilosofisk
signifikant.
-
Pettersen, Tove
(2006).
Frihetsfilosofiens vedvarende aktualitet: Jean-Paul Sartre (1905-80).
I Reisegg, Øyvind (Red.),
Aschehoug og Gyldedals Store Norske årbok 2006.
Kunnskapsforlaget.
ISSN 9788257317348.
s. 269–271.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2006).
Holbergprisen til Jürgen Habermas.
I Reisegg, Øyvind (Red.),
Aschehoug og Gyldedals Store Norske årbok 2006.
Kunnskapsforlaget.
ISSN 9788257317348.
s. 271–273.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2006).
Omsorgens normative bidrag. Rendez-vous med Tove Pettersen.
[Journal].
Filosofisk supplement nr. 4/2006, s. 45-48.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2005).
"Relasjoner - byrde eller berikelse? Filosofiske refleksjoner om tilknytningens tvetydighet".
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Med utgangspunkt i ulike filosofiske posisjoner viser Tove Pettersen hvordan relasjoner kan betraktes på flere, høyst forskjellige måter og relaterer dette til tanken om selvrealisering. Hensikten er å kaste lys over de tvetydige erfaringer mange har - nemlig at relasjoner både er en byrde og en berikelse. Avslutningsvis presenteres en filosofisk teori som, nettopp med utgangspunkt i relasjoners tvetydighet, forsøker å vise hvordan vi kan balansere ulike hensyn slik at gode relasjoner kan utvikle seg.
-
-
Pettersen, Tove
(2005).
"Å gjøre en forskjell - Jacques Derrida".
I Reisegg, Øyvind (Red.),
Aschehoug og Gyldendals Store Norske Årbok.
Kunnskapsforlaget.
ISSN 9788257316037.
s. 291–293.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2005).
"Barmhjertighet som makttilslørende profesjonsideal".
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I dette foredraget presenterer Tove Pettersen et omsorgsbegrep hvor egenomsorg og omsorg for andre balanseres. Pettersens omsorgsbegrep står i kontrast til det mer altruistisk orienterte omsorgsbegrepet som man blant annet kan finne hos Kari Martinsen, og som er et ideal i omsorgsprofesjoner.
-
-
Pettersen, Tove
(2005).
"Fra poststrukturalisme til postetikk".
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Forelesningen starter med en kort presentasjon av noen sentrale poeng innenfor post-strukturalismen (representert her ved Foucault, Derrida, Lyotard og Baudrillard), og fortsetter med å vise hvorfor disse tankene er så interessante for mange feminister. Det vil bli lagt vekt på å synliggjøre hvordan poststrukturalistiske innsikter har blitt videreutviklet innen ulike feministiske forskningsfelt som for eksempel feministisk vitenskapsteori og feministisk etikk. Særlig vil forbindelsen mellom poststrukturalisme og feministisk omsorgsetikk bli fremhevet.
-
-
Pettersen, Tove
(2004).
"Nærhet eller frihet? Et dilemma for den skapende kvinnen?
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Lengselen etter frihet og uavhengighet står i kontrast til ønske om tilhørighet og nærhet. For den skapende kvinnen kan dette oppleves som et eksistensielt dilemma: må hun velge mellom det å realisere sin kreativitet og selvstendighet eller det å virkeliggjøre sin trang til felleskap og nærhet?
-
-
Pettersen, Tove
(2004).
"Nybakt doktor i filosofi".
[Journal].
Agder. Flekkefjord Tidene.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2003).
NRK1, fjernsynet. Først og sist.
[TV].
Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Intervju om grådighet sett i forhold til Aristoteles dygdsetikk. Programleder Fredrik Skavland.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Pettersen, Tove
(2000).
Delt omsorg - til foreldrenes beste?
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2000).
"Barnets beste og likestilling".
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Skal hensynet til likestilling mellom kjønnene veie tyngre enn hensynet til barnets beste? I denne kronikken argumenteres det mot forslaget om at barneloven skal ha fordelingsretterdighet mellom foreldrene som øverste prinsipp.
-
Pettersen, Tove
(2000).
TV2.Holmgang: Krigen om barna.
[TV].
Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Debattprogram om barneloven, med bl.a barneombud Trond Waage, fung. likestillingsombud Kristen Miele. Programleder Oddvar Stenstrøm.
-
Pettersen, Tove
(2000).
NRK2, Hjemmefronten.
[TV].
NRK-TROMS.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Kjønnsroller og barnefordeling. En samtale mellom Jørgen Lorentzen, Nicolay Lange-Nilsen og Tove Pettersen. Programleder Danny Pellicer.
-
Pettersen, Tove
(2000).
NRK1, fjernsynet. Først og sist.
[TV].
NRK Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Intervju om likestilling og barnefordeling sett i forhold til omsorg og
rettferdighet. Programleder Fredrik Skavland. Samtale mellom bl.a. Kristin Clemet og Tove Pettersen
-
Pettersen, Tove
(2000).
Likebehandling og rettigheter: Plenumssamtale om holdninger på konferansen Høyere utdanning for alle.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Paneldebatt blant annet om hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å sikre retten til høyere utdanning for funksjonshemmede. Er det lovgivning, holdningsskapende arbeid, god vilje eller informasjon? Blant paneldeltakere var forsker Johans Sandvin, leder av Statens råd for funksjonshemmede, Malin Brattstrøm, medlem i strategiutvalget for likestilling og deltaking av funksjonshemmede, Berit Vegheim SSHF, studentprest Sunniva Gylver og filosof Tove Pettersen,
-
Pettersen, Tove
(1999).
Postmoderne tenkere og norske intellektuelle.
Arr - Idéhistorisk tidsskrift.
ISSN 0802-7005.
4,
s. 119–121.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(1999).
Feministisk etikk.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Er etiske teorier kjønnsnøytrale? Spørsmålet diskuteres med utgangspunkt i omsorgsetikkens kritikk av tradisjonelle etiske teorier. Videre drøftes det hva "feministisk etikk" kan bety, og om omsorgsetikken er en slik etikk. Det fokuseres spesielt på problemene knyttet til det å begrunne et kjønnsdelt normsystem.
-
Pettersen, Tove
(1999).
Hvordan har politiske idéer fremmet ( eller hemmet) likestilling mellom kjønnene?
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Til grunn for de fleste politiske idéer finner vi en spesiell historisk kontekst, samt bestemte oppfatninger om mennesket. I foredraget blir det lagt vekt på å vise sammenhengen mellom menneskesynet, de politiske idéene og kjønnsperspektiver hos filosofer som Platon, Aristoteles, Augustin, Thomas Aquinas, Rousseau, Kant og Simone de Beauvoir. Hovedtesen er at filosofenes menneskesyn betinger hvorvidt de politiske idéene fremmer eller hemmer likestilling mellom kjønnene.
-
Pettersen, Tove
(1997).
Far og barn i moderlandet.
Kritikkjournalen.
ISSN 0801-0471.
s. 76–77.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(1993).
Det postmoderne - en av flere moderniteter.
F.eks..
ISSN 0803-1142.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2006).
Hva er et ekteskap? Filosofiske betraktninger om ekteskapet.
Barne- og likestillingsdepartementet.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Pettersen, Tove
(2004).
Comprehending Care. Problems and Possibilities in Carol Gilligans´s Ethics of care.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The American psychologist Carol Gilligan holds that the dominant ethical theories, with their strong emphasis on rights and justice, fail to see how care is an indispensable part of moral life. This failure weakens their credibility as adequate, universal ethical theories. Applying the perspective of an ethics of care to the challenges of moral life would, according to Gilligan, challenge the authority of the existing normative theories and result in a new mapping of the moral domain. In her dissertation Tove Pettersen investigates whether an ethics of care really does give voice to a normative perspective that traditional moral theory has disregarded. More specifically she considers whether Carol Gilligan's own theoretical contribution is an ethical theory of care and if it is likely to contribute to such a revised understanding. Pettersen argues that central elements in a consistent and justifiable ethics of care theory can in fact be extracted from her works, an ethics that to some extent challenges traditional ethical theories by revealing some of their ontological and epistemological inadequacies � such as tacit assumptions, unforeseen disturbing implications and deficient moral categories. Pettersen finds, within Gilligan's own theoretical stance, suggestions for necessary revisions to remedy the flawed or deficient understanding generated by traditional ethical theory. Pettersen argues, however, that Gilligan exaggerates her general critique of Western moral philosophy, and specifically of the "justice tradition". She exposes how Gilligan's portrayal of the "justice tradition" is misguided in places, and argues that accommodating the concerns of justice is a central challenge, yet to be met, for an ethics of care.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
25. mars 2019 10:35
- Sist endret
7. jan. 2026 10:01