.jpg)
Forskningen ved senteret er grunnforskningsorientert og forankret i analysen av konkrete materialer, med teoretiske og metodologiske tilnærminger utviklet i ulike samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner.
Et viktig anliggende er å utfordre og videreutvikle etablerte disipliners teoretiske, metodologiske og metodiske tilnærminger, med utgangspunkt i den forståelsen og vitenskapskritikken som er utviklet i feministisk teori.
Kort fortalt kan man si at STK er interdisiplinært ved at staben er forankret i ulike disipliner, men tverrfaglig ved å fokusere på de underliggende grunnlagsdiskusjonene i disse disiplinene, med utgangspunkt i feministisk teori og vitenskapskritikk.
Feministisk teori, epistemologi og metodologi
Feministisk filosofi og teori omfatter et bredt spekter av forståelser av kjønn, makt, samfunn, kultur, natur, teknologi og etikk. Disse teoretiske orienteringene kan også involvere ulike posisjoner når det gjelder forholdet mellom kunnskap, politikk og sosiale bevegelser.
Ved STK arbeider vi spesielt med feministiske perspektiver forankret i eksistensialisme, historisk materialisme, psykoanalyse, hermeneutikk, poststrukturalisme (inkludert skeiv teori).
Feministisk epistemologi (det vil si feministiske teorier om kunnskap) betoner hvordan erfaringer, verdier, kontekst og sosial posisjon påvirker hva og hvordan vi vet noe om verden. Men ut fra denne innsikten springer det ut ulike forslag til hvilke implikasjoner dette har, eller bør ha, for ambisjonen om objektivitet. Feministisk metodologi og metode innebærer strategier for kritisk og refleksiv tilegnelse, fortolkning og analyse av erfaringer, følelser og relasjoner, slik de formes av bredere ideologiske, strukturelle og materielle forhold.
Våre analytiske kategorier: kjønn, etnisitet, klasse, seksualitet, interseksjonalitet, likestilling/diversitet
Kjønn, etnisitet, klasse og seksualitet er uttrykk for underliggende strukturer i samfunnet, som må forstås i relasjon til, og på bakgrunn av, disse strukturene. Ved STK står menn og maskulinitetsstudier sterkt, blant annet forankret i nettverk for menn og maskulinitetsstudier.
Våre empiriske felt
For enkelthetsskyld kan man dele inn våre empiriske felt inn i to overordnede grupper:
Familie, arbeid, samfunn, internasjonale relasjoner
Her er vi opptatt av hvordan kjønn og kjønnete sosiale relasjoner, men også klasse og etnisitet, utspiller seg i hverdagsliv og levde erfaringer i familie, nære relasjoner, arbeid og utdanning, i og på tvers av ulike samfunnsinstitusjoner, samfunnskontekster og i krigs- og fredsprosesser.
Historie, litteratur, kultur og religion
Her er vi opptatt av oversettelse og begrepsreiser, kulturelle uttrykk, religion, litteraturhistorie og filosofihistorie fra et kjønnsperspektiv, seksualitetsperspektiv og et interseksjonelt perspektiv.