Nytt emne: Feministisk tenkning i historisk perspektiv

Høsten 2020 starter Senter for tverrfaglig kjønnsforskning opp et nytt heisemne KFL2033 / 4033 Aktuelle temaer i kjønnsforskningen 2: Feministisk tenkning i historisk perspektiv. Professor Tove Pettersen og universitetslektor Tone Brekke deler på undervisningen, som vil foregå på ettermiddag/kveldstid.

Bildet kan inneholde: person, hake.

Dette emnet gir et historisk bilde av feministisk tenking og dens tidlige filosofiske røtter frem til Mary Wollstonecraft, Charlotte Perkins Gilman og Camilla Collet. Studentene vil bli introdusert til relativt ukjente tenkere som for eksempel Anna Doyle Wheeler (1785-1848), Anna Maria van Schurman (1607-1678), og Damaris Cudworth Masham (1658/9-1708).

Vi kommer til å anlegge ulike historiske perspektiver på de utvalgte tekstene: de kan ses fra sin egen samtids perspektiv, fra vår tids perspektiv, vi kan si noe om hvordan forfattere fra opplysningstiden så på antikkens tenkere, med mer. Vi spør blant annet:

Hvorfor er det så få kvinner representert på den europeiske filosofihistoriske kanon, og hvorfor fremstilles ofte feministisk teori som om den startet i USA på 1960-70 tallet? Er den en sammenheng mellom filosofihistoriens marginalisering av kvinners bidrag, og tendensene til nåtidsskjevet («presentism») i dagens feministiske teori og diskusjoner om likestilling?

Vi undersøker også ekskluderings- og inkluderingsprosesser knyttet til feministisk kunnskapsproduksjon. Dette gjør vi ikke bare ved å analysere hvordan en mannsdominert filosofisk kanon har ekskludert kvinnelige tenkere som har vært i tett dialog med kanoniserte filosofer, men også hvordan nyere feministisk tenkning har hatt en tendens til å ekskludere sine forgjengere. Studentene vil også lære hvordan etablerte tenkere som Platon, Aristoteles, Locke og Descartes har bidratt til feministisk tenkning, og hvordan ideer som ikke umiddelbart fremstår som feministiske, har påvirket den historiske utviklingen av feministiske tenkemåter.

Kunnskap

Emnet gir deg kunnskap om:

  • marginaliserte feministiske tenkere og deres teorier
  • utviklingen av ulike posisjoner innen feministisk teori og filosofi
  • forholdet mellom sekulære og religiøse tradisjoner 
  • inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i kunnskapsproduksjon
  • ulike sjangere, tekstkulturer, endringer av disiplinære grenser og fagforståelser
  • hvordan nåtidsskjevhet kan fungerer ekskluderende på samme måte som andre former for partiskhet (f.eks. etnosentrisme)

Ferdigheter

Emnet skal gjøre deg i stand til å:

  • bidra kritisk og konstruktivt i dagens diskusjoner om utfordringer knyttet til feminisme og likestilling 
  • bidra kritisk og konstruktivt i debatter om kunnskapsproduksjon, pensum, ekskludering og inkludering av ulike grupper og perspektiver både i og utenfor akademia
  • forstå hvordan oppfatninger om fortiden (eller mangel på sådanne) kan legger føringer på hvordan vi vurderer utfordringer i vår egen tid, dermed de valg vi gjør for fremtiden
  • lese og forstå tekster skrevet i en annen kontekst
  • lære å skrive akademiske tekster, samt praktisere og utvikle muntlig argumentasjon
  • utvikle begrepsmessige verktøyer til å identifisere, problematisere, sammenligne og evaluere ulike feministiske posisjoner og argumenter

Undervisning

Undervisning vil gå på ettermiddag/kveld, det vil si etter vanlig arbeidstid. Det vil bestå av 10 x 3 undervisningstimer med forelesninger og diskusjoner knyttet til de ulike tenkerne på pensum. Det legges vekt både på å sette de ulike tenkerne inn i en bredere filosofihistorisk kontekst, og på fremstillingen av de ulike tenkernes teorier gjennom nærlesning av utvalgte tekster.

Obligatorisk arbeidskrav

Forberede og organisere studentdiskusjoner. Det forventes aktiv deltagelse i diskusjoner og nærlesing av tekstene på seminaret.

Les mer om undervisning, arbeidskrav og eksamen

Publisert 4. mai 2020 13:22 - Sist endret 3. aug. 2020 13:21