Aktuelle saker

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ønsker å bringe spørsmål knyttet til menn og maskulinitet tydeligere på dagsorden i kjønnsforskningen, og starter nå en ny seminarrekke som diskuterer maskulinitet fra ulike perspektiver.

There are many who have been intrigued by Jesus' sexuality. In the Da Vinci-Code, Dan Brown used the conspiracy theories that Jesus was married to Mary Magdalene and had a daughter with her who was the origin for the French royal dynasty of the Meroving. On the other hand, it has been suggested that Jesus was gay, and had a romantic relationship with "the disciple Jesus loved."

For de av oss som vokste opp på 1980-, 1990- og 2000-tallet som skeive og samiske føltes det som om vi var de eneste i hele verden. Det var vi selvsagt ikke. Skeive samer er intet moderne fenomen.

Gjennom historien har leger gitt ulike definisjoner på hva som er en mann og hva som er en kvinne, og dermed bidratt til å forme hvordan kjønn har blitt forstått i samfunnet. Kjønn har blitt definert ut fra ytre kjønnsorganer, kjønnskjertler og hormoner til kromosomer og gener, og definisjonene har endret seg i takt med teknologiske fremskritt som har muliggjort nye måter å undersøke kroppen på.

Det er mange som har vært opptatt av Jesu’ seksualitet. I Da Vinci-koden har Dan Brown brukt konspirasjonsteoriene om at Jesus var gift med Maria Magdalene og hadde en datter med henne som ble opphavet til den franske kongeslekten merovingerne. På den annen side har det kommet forslag om at Jesus var gay, og hadde et forhold til «den disippel Jesus elsket.»

Vår tids oppfatning av homofili, som ei medfødd seksuell legning, har sitt opphav på slutten av 1800-talet, og skeiv historie er historia om korleis kategoriar som sodomi, homoseksualitet, tvetulling, transperson og skeiv har blitt til og endra meining over tid. Skeivt arkiv dokumenterer og formidlar denne historia i Noreg, men førebels er det gjort påfallande lite forsking på feltet.

En skandinavisk forskningsgruppe skal undersøge skandinavisk LGBT-historie, og forteller her hvad der er særegent for den skandinaviske tradition, og hvordan årtiers kamp for anerkendelse og ligeberettigelse har afstedkommet en forandring uden sidestykke.

Den norske organiserte homobevegelsen har eksistert i snart 70 år, og har kjempet mange kamper. Viktigst har kanskje kampen for likeverd, aksept og respekt vært, men kampen om de formelle juridiske rettighetene har også vært sentral.

Egyptisk kunst var underlagt en bestemt kanon for hvordan ting kunne vises, og omtales. Den formidlet mening gjennom bruk av bilde og tekst, og hadde alltid en overordnet symbolsk funksjon. Selv om kunstnere kunne være eksperimentelle og nyskapende, var det knapt et sted for en kunstner med en personlig visjon som brøt med de aksepterte normene. Dette betyr naturligvis ikke at kunsten var statisk gjennom 3000 år.

I denne teksten forteller Reidar Schei Jessen om kjønnsdysfori med utgangspunkt i eget forskningsprosjekt der han går i dialog med både klinisk erfaring, eksisterende psykologisk teori, kjønnsforskning, brukere og andre som er engasjert i hvordan vi som samfunn skal møte kjønnsdysfori. 

Hva betød det å være kvinne og mann, og hvor strenge var kjønnsnormene i vikingtiden? Var det virkelig slik at menn og kvinner utfylte strengt adskilte roller og fulgte en arbeidsinndeling som var strukturert deretter? Forståelsen av kjønn og seksualitet i vikingtiden nyanseres her.

I denne teksten ser vi på fremveksten av homo-, queer- og transforskningen i Norge, med vekt på politikk og teorier i endring. Det redegjøres også for hvordan en queerteoretisk forståelse av transkjønn kan se ut.

Ugifte kvinner i perioden 1870-1940 er bant annet interessante fordi de med sin samfunnsdeltakelse, sin mangel på biologisk moderskap og sin mangel på heteroseksuelle relasjoner var med på å destabilisere sin samtids kjønnsnormer. På mange områder bryter de med det forventet kvinnelige og viser dermed hvor ustabil og mangetydig den kulturelle kategorien kvinne er. Historiene om ulike peppermøliv kan slik være en nyttig påminnelse om både «kvinnens», kvinnesakens, kjærlighetens og seksualitetens kulturelle foranderlighet.

Dette året dukker det opp flere nye ansikt ved STK. Stipendiat Maria Louise Hansen og postdoktor Kristin Engh Førde kom allerede i vår, og postdoktor Rebecca Lund er akkurat kommet.

Tove Pettersen er spesialist på feministisk filosofi, moralfilosofi og etikk, og da særlig omsorgsetikk og den eksistensialistiske etikken som er skrevet frem av Simone de Beauvoir.

Inger Skjelsbæk's expertise on gender, and women's experiences specifically, intersecting with war and conflict, and peace and security, is an important contribution to the Centre for Gender Research.

Inger Skjelsbæk's kompetanse om kjønn, og kvinners erfaringer spesifikt, i skjæringspunktet mellom krig og konflikt, og fred og sikkerhet, blir viktige tilskudd til den faglige bredden ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Professor Helene Aarseth was newly appointed Director at the Centre for Gender Research.

Professor Helene Aarseth har overtatt roret som senterleiar ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Lois MacNay reflects on her first encounters: – My first visit as Professor II to the Centre for Gender Research at Oslo University was both enjoyable and intellectually enriching.

The holidays are here, but STK is still buzzing with activity: the spring semester is being finalized, international students are taught about gender equality in the Nordic countries, and final adjustments are made for the autumn semester.

Det er fellesferie, men på STK er det framleis aktivitet. Ikkje berre skal vårsemesteret sluttførast, internasjonale studentar vert undervist om likestilling i dei nordiske landa, og ein finpussar planar for haustsemesteret.

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning arrangerer seminarrekke med fokus på refleksjon og synliggjøring av kvalitetene ved fordypning og konsentrasjon som en motkraft til den dominerende vektleggingen av kvantitet og målbare effekter.

Lois McNay er ny Professor II ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i  samarbeid med det Samfunnsvitenskaplige Fakultet. Ho vert ein ressurs for kjønnsforskinga ved UiO, men også for forsking i skjæringspunktet mellom feministisk, sosial og politisk teori meir generelt.