2020

Publisert 20. mai 2020 16:08

Lotta K. Snickare ble nylig tilsatt som forsker på prosjektet Front 2 – Future Research- and Organizational Development in Natural Sciences, Technology and Theology (2019-2022). Ved blant annet å bygge opp et internasjonalt forskernettverk, jobbe med lederutvikling og inkludere menn og maskuliniteter i eksisterende kunnskapsgrunnlag, er formålet å identifisere og avklare utfordringer og muligheter for kulturendring.

Bildet kan inneholde: person, hake.
Publisert 4. mai 2020 13:22

Høsten 2020 starter Senter for tverrfaglig kjønnsforskning opp et nytt heisemne KFL2033 / 4033 Aktuelle temaer i kjønnsforskningen 2: Feministisk tenkning i historisk perspektiv. Professor Tove Pettersen og universitetslektor Tone Brekke deler på undervisningen, som vil foregå på ettermiddag/kveldstid.

Publisert 21. apr. 2020 12:44

Wendelmoet Hamelink fullførte nylig et Marie Skłodowska-Curie (MSCA) finansiert postdoktorprosjekt,  IMEX – Images in Exile. Gender and representation among Syrian Kurdish women in Scandinavia [Bilder i eksil. Kjønn og representasjon blant syriske kurdiske kvinner i Skandinavia], ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), Universitetet i Oslo.

Bildet kan inneholde: person, ansikt, mennesker, ansiktsuttrykk, hode.
Publisert 23. mars 2020 14:00

Professor Øystein Gullvåg Holter gikk fra å være en travel professor til å bli en engasjert emeritus 1. mars 2020. Gjennom en lang karriere har hans forskning fokusert på alt fra arbeidsliv og familie, kjønns- og likestillingsforskning, til økonomisk teori og historisk sosiologi. Han har mye erfaring med samarbeid innenfor likestillingspolitikken, både i Norge og resten av Norden, men også med arbeidslivsorganisasjoner og næringslivet. Holter fortsetter som forsker, blant annet på feltet kjønnsbalanse i akademia, og utvikler for tiden 'Janus-modellen' for å forklare det han kaller akkumulerte ulemper for kvinner.

Bildet kan inneholde: hånd, finger, svart og hvit, hud, monokrom fotografering.
Publisert 2. mars 2020 14:02

Fallende fødselstall skaper bekymring for velferdsstatens framtid. Norske kvinner føder for lite og for seint, sies det. Assistert reproduksjonsteknologi, som IVF og nedfrysing av kjønnsceller har blitt trukket fram som mulige løsninger på problemet. Men hvilke samfunnsmessige og kulturelle endringer knyttet til det å reprodusere seg, og familielivets betydning i livsløpet ligger bak det endrede fødselsmønsteret? Og er det i det hele tatt et problem at det blir født færre barn i Norge? Disse og andre spørsmål tar vi opp i en ny seminarrekke i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i samarbeid med Institutt for helse og samfunn.