Snickare har doktorgrad i forretningsadministrasjon, med spesialisering mot organisasjon, ledelse og kjønn, fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm. Hun disputerte i 2012 med avhandlingen Makt utan magi - en studie av chefers yrkeskunnande, som fokuserte på lederes stilltiende kunnskap der kjønn er en avgjørende komponent. Hun har lang erfaring som ledelseskonsulent og sjef for Swedbanks lederutviklingsavdeling, og har både deltatt i og ledet flere store likestillingsprosjekter, inkludert et 4-årig forsknings- og metodeutviklingsprosjekt for Kommunenes Sentralforening – Härifrån till jämställdheten. Huvudrapport från programberedningen 'Kommunerna och jämställdheten' (1998). Hun har hatt forskerstilling ved KTH og Universitetet i Oslo, og har bidratt til en rekke publiksjoner.
Du har jo jobbet ved UiO tidligere. Hvilke prosjekter jobbet du på da?
Jeg var gjesteforsker på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) fra høsten 2013. Jeg skulle egentlig bare være i Oslo i et år – men trivdes så godt på STK (og i Oslo) at jeg ble værende 4 år til. I løpet av disse fem årene var jeg med på tre projekter, to i Norge og et i Sverige:
Mirror, mirror on the wall, who´s most powerful of them all? Gender as a symbolic and social structure in organizations (2013-2016) undersøkte menn, maskulinitet og makt i tre ulike bransjer: oljeindustri, finans og forsvar. Dette projektet resulterte i boken Bodies, Symbols and Organizational Practice: the gendered dynamics of power (2018), der jeg bidro med to artikler: "When working life becomes life: A study of investment banking" sammen Øystein G. Holter, og "Making sense of downsizing: Exploring masculinities in the Norwegian oil industry" sammen med Øystein G. Holter og Maria Dockweiler.
Women on boards - effects for decision making? (2015-2017) undersøkte om flere kvinner i styrene kan hjelpe selskaper å øke sin innsats for å redusere klimautslipp, og sammenlignet blant annet svenske og norske bedrifter. Dette prosjektet resulterte blant annet i artikkelen Climate change mitigation efforts among transportation and manufacturing companies: The current state of efforts in Sweden according to available documentation (2018), publisert sammen med Annika C. Kanyama, Karin C. Kanyamaa, Misse Wester og Inga-Lill Söderberg.
Etter hvert ble jeg også prosjektkoordinator for FRONT – Female Reseachers On Track (2015-2019), som var et samarbeidsprosjekt mellom STK og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), finansiert av Norges forskningsråd sitt BALANSE-program Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Hovedmålet for programmet er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak. Visjonen er å bli best i Europa på kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse.
Kan du si litt mer om dette prosjektet?
Prosjektets mål var å skape en langsiktig kulturendring for økt likestilling og kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på bachelor- og masternivå hadde MN-fakultetet en kvinneandel på under 20% i professorstillinger ved prosjektets oppstart. Analyser viste at det rekrutteres systematisk færre kvinner enn det rekrutteringsgrunnlaget tilsier.
Vi jobbet fremfor alt med ledelsesutvikling, både administrativ og faglig ledelse, og har blant annet gjennomført tiltak rettet mot fakultetsledelse, seksjonsledere og ph.d veiledere. Kunnskapsutvikling gjennom forskning på egen organisasjon var også en stor del av prosjektet. Vi gjennomførte to surveys, en for alle ansatte og en for masterstudenter, og så drev vi følgeforskning på samtlige tiltak. Jeg og Øystein G. Holter jobber videre med analyser av dette materiale og skriver bok basert på projektets viktigste funn. Boken kommer ut til høsten under tittelen Når to plus to blir tre.
Og nå kommer du altså tilbake til STK? Hva er det nye prosjektet?
Det nye prosjektet heter Front 2 – Future Research- and Organizational Development in Natural Sciences, Technology and Theology (2019-2022), og er en direkte fortsettelse på det første Front-prosjektet. Nytt denne gang er at også Det teologisk fakultet (TF) og Naturhistorisk museum (NHM) er med. Den Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) skal også bidra som samarbeidspartner.
De kommende tre årene skal vi fortsette arbeidet mot kjønnsbalanse og økt likestilling. Vi skal bygge videre på den kunnskapen og de erfaringene vi gjorde i løpet av første prosjektperiode, men også utvikle ny kunnskap og teste ut nye tiltak. Denne gang skal menn og maskuliniteter tydeligere med: at det første FRONT-prosjektet fokuserte på kvinner er ikke så rart. All forskning om akademiske organisasjoner, med et kjønnsperspektiv, var lenge det. Disse studiene undersøkte hvorfor det var så få kvinnelige professorer, men ikke hvorfor det var så mange mannlige. Eller hvorfor så få kvinner valgte å studere informatikk, men ikke hvorfor så mange menn valgte å gjøre det. Menn var naturligvis tilstede i studiene, men ikke som individer eller gruppe, men som en bakgrunn, en norm, som kvinner og kvinners adferd kan vurderes mot. Tross at akademia er preget av et betydelig flertall av menn på høyere stillingsnivå og innen ‘hardere’ fagområder, samt at akademisk prestisje og hierarki er mest knyttet til menn, eksisterer det fortsatt lite forskning på menn i akademia.
Ved Universitetet i Oslo er det 31 % kvinnelige professorer, men med store variasjoner mellom fakulteter og fagområder. MN, TF og NHM peker seg ut i negativ retning, med henholdsvis 20 %, 20 % og 8 % kvinner i de vitenskapelige toppstillingene. Enhetene har dermed en felles hovedutfordring med markant kjønnsskjevhet, spesielt på toppnivå. Samarbeidet mellom MN, TF, NHM, STK og KTH gir en unik mulighet til å teste ulike tiltak og bygge ny kunnskap ved enheter som er svært ulike i størrelse, organisering, fag-, publisering- og forskningstradisjon. Dette vil kunne gi oss et bredt nedslagsfelt med mulighet for målrettede tiltak med overføringsverdi til en rekke fagområder ved UiO, og i universitets- og høgskolesektoren mer generelt.
Og hva konkret skal du gjøre?
Jeg skal fortsette arbeidet med prosjektets forskningsdel sammen med Øystein G. Holter. Vi drive følgeforskning på tiltakene, men med større føkus på å inkludere menn og maskuliniteter i eksisterende kunnskapsgrunnlag. Gjennom både kvantitative og kvalitative metoder – survey, intervjuer og workshops – skal vi bygge videre på de mest sentrale problemene som fremkom i forskningsmaterialet fra det første Front-prosjektet. Vi skal undersøke hvilken betydning den maskuline kulturen har for kjønnsbalanse og kjønnslikestilling i Akademia.
Jeg skal også jobbe videre med ledelsesutvikling. Vi har allerede lagt ned mye arbeid i å finne en konsulentvirksomhet som kunne bidra med ledelseutvikling fra et likestillingsperspektiv, men dessverre uten hell. Vi analyserar akkurat nå ledelsesutviklingstiltakene fra det første Front-prosjektet, og skal bruke resultatene til å utvikle vårt eget ledelseutviklingsprogram, som skal ha oppstart i 2021.
På min agenda står også oppbyggning av et skandinavisk forskernettverk innen kjønnsforskning i akademia. Vi skulle hatt vår første workshop her i Oslo nå i mai, men på grunn av corona-situasjonen, har vi istedet blitt nødt til å gjennomføre møter via mail og zoom. Jeg håper vi kan ha fysiske møter etterhvert. Det er mange dyktige forskere på dette fagområdet, både i Norge og de andre skandinaviske landene. Men fordi det ofte er få forskere på vært sted er vi nødt til å samarbeide over universitets- og landegrenser. Å utvikle forskernettverk er derfor noe jeg ser frem til.