Småskala-aktivisme kan bryte tabuer og bygge samhold

Activism and its Moral and Cultural Foundation: Alternative Citizenship and Women’s Roles in Kurdistan and the Diaspora (ALCITfem) var et treårig prosjekt basert på tett samarbeid mellom Norge og Polen, og mellom samfunnsvitere og humanister. Hamelink ledet prosjektet, som ble avsluttet i april 2024, sammen med Joanna Bocheńska ved Jagiellonian University (JU), Kraków.

Hamelinks fokusområde var hvordan kurdiske kvinner bruker småskala-tiltak for å hjelpe andre kvinner i sitt nærmiljø.

Å utfordre offerrollen

ALCITfem er et godt eksempel på hvordan ett forskningsprosjekt kan lede til nye spørsmål og prosjekter. Hamelinks tidligere forskning ved STK dreide seg om kurdiske kvinner som flyktet til Skandinavia på grunn av av krigen i Syria (Images in Exile).

–I intervjuene ble jeg stadig fascinert av kvinnenes livshistorier. Selv om du forholder deg profesjonell i situasjonen så skjønner du at du holder fast i gamle stereotyper, for eksempel ved at man setter kvinnene i offerrollen. Men disse etablerte ideene ble raskt utfordret, forklarer hun.

–Intervjuene viste meg hvor mye makt disse kvinnene har, og hvor mye de hadde gjort i hverdagen i syrisk Kurdistan for å forbedre sine egne liv, og forholdene for kvinner mer generelt. Noen hadde klart å fortsette med dette arbeidet kort tid etter at de hadde kommet til Skandinavia. Dette var en av grunnene til at jeg ville lage en oppfølgingsstudie, som så på kurdiske kvinners evne til å organisere seg på egenhånd.

Mellom kollektive bevegelser og hverdagslivet

Når hun forklarer forskningen sin, sier Hamelink at mange teoretiske perspektiver tar utgangspunkt i kollektive sosiale bevegelser, eller hvordan motstand utspiller seg i hverdagslivet.

Forskning på småskala-aktivisme ser på en type aktivisme som ligger mellom disse to fenomenene: aktivismen er organisert, men ikke i stor skala. Aktivismen har ikke de uttalte, store målene som sosiale bevegelser gjerne har, men arbeider bevisst mot å skape endring i folks liv.

For arbeidspakken om småskala-aktivisme intervjuet Hamelink og kollegaen Kaziwa Salih (JU) kurdiske kvinner i Kurdistan og diasporaen. Forskerne besøkte kvinnene i tyrkisk og irakisk Kurdistan, så vel som i Storbritannia, Norge, Tyskland, Sverige, samt andre steder.

De fikk intervjuet kvinner fra forskjellige deler av Kurdistan, noe som ga forskningen et transnasjonalt perspektiv.

–Jeg ble igjen imponert av historier om kvinner som i mange tilfeller lever under vanskelige kår, og som har begrensede ressurser, men som likevel klarer å endre livene til mange andre kurdiske kvinner, forteller forskeren.

Å bryte tabuer og bygge samhold

Som ett eksempel, viser Hamelink til en kvinne som lærte andre kvinner å sykle i den lille byen der hun bor i tyrkisk Kurdistan.

–Ved første øyekast kan dette virke trivielt, men sykling er ofte tabu for kvinner. I løpet av to år, lærte hun omtrent tre hundre kvinner å sykle. Dette endret den lokale kulturen. Folk i byen ble vant til å se kvinner som syklet, selv om dette tidligere hadde blitt sett ned på.

Det finnes utallige eksempler på kvinner som fjernet barrierer for andre kvinner i nærmiljøet, kvinner som involverte seg i arbeidslivet, utdanning, kunst- og kulturlivet, eller som deltok i miljøtiltak. På tross av det enorme politiske presset på kurderne og de sosiale restriksjonene som kvinnene måtte forholde seg til, klarte intervjudeltakerne å bygge samhold og medborgerskap i undertrykkende og autoritære settinger.

Et av prosjektets hovedfunn var at mange kurdiske kvinner ser etter måter å endre samfunnet på uten å måtte velge en side i politikken, eller bli en del av en NGO eller en politisk organisasjon. Det kan være farlig å bli med i en politisk gruppe, og enkelte kvinner opplevde også at slike organisasjoner ikke hadde annet å tilby enn tomme løfter. Kvinnene fokuserte heller på konkrete tiltak på mikronivået som kunne forbedre kvinners situasjon, og benyttet seg av mellommenneskelige relasjoner og nettverk for å oppnå endring.

Et annet funn er at kvinner ofte bruker egne erfaringer med undertrykkelse for å sørge for at andre kvinner fikk tilgang til ressurser. De planla for eksempel aktiviteter i nabolag som kvinner lett kunne komme seg til på dagtid, når andre familiemedlemmer ikke var hjemme. Å skape møteplasser som kun var for kvinner var et annet tiltak som gjorde at kvinner kunne møte opp uten at familien gjorde motstand.  

Internasjonalt samarbeid

Prosjektet ble finansiert av Norway Grants og Polish Science Foundation, gjennom GRIEG-programmet. Programmet har som mål å skape samarbeid mellom norske og polske institusjoner. Samarbeid var derfor en viktig del av ALCITfem-prosjektet. Hamelink forteller at dette også fungerte godt i praksis:

–De ti forskerne som var involvert i prosjektet hadde stort sett jobbet med forskning innenfor dette feltet over lang tid. Alle hadde med seg spennende kunnskap som de andre gjerne ville dra nytte av. Nesten alle artiklene ble skrevet sammen, og vi jobber fortsatt med nye publikasjoner.

Økt synlighet

Prosjektet hadde også som mål å gjøre aktivitetene og motstanden til kurdiske kvinner mer synlig. ALCITfem organiserte derfor fotoutstillinger i Warsawa, Kraków og Oslo. Hver utstilling viste forskjellige aspekter ved kurdiske kvinners liv, og ble organisert i samarbeid med kurdiske kvinner og kurdiske kvinnelige fotografer.

I Oslo hadde prosjektet flere arrangementer i forbindelse med fotoutstillingen, deriblant en debatt, en boksamtale, og en todagers forskningskonferanse som så på hvordan kjønn spiller inn i aktivisme blant marginaliserte samfunnsgrupper.

Publikasjoner – og fremtiden

Prosjektets bok, Enacting Citizenship: Kurdish Women's Resilience, Activism, and Creativity, utgis i år av Palgrave MacMillan som en del av Citizenship, Gender, and Diversity-serien.

Sammen med kollegaene Dobroslawa Wiktor-Mach (CUE) og Hanna Kim (Adelphi University i New York) har Hamelink også sikret en bokkontrakt med det amerikanske forlaget Vernon. Boka skal handle spesifikt om småskala-aktivisme, og skal etter planen utgis i 2025.

I februar og mars 2025 skal prosjektet også ha flere oppfølgingsarrangementer finansiert av the Polish Science Foundation (NCN), inkludert en filmfestival på the Culture and Film Centre (CFK) i Warsawa, i tillegg til en utstilling i samarbeid med den kurdiske kunsteren Runak Resulpur. Andre arrangementer skal finne sted i Brussel og London. Prosjektgruppen skal da også presentere den nyutgitte boken sin. Selv om prosjektet er over, fortsetter arbeidet med å synliggjøre kurdiske kvinners måter å gjøre medborgerskap og aktivisme på.