English version of this page

Senterets historie i korte trekk

Senteret har vært gjennom to navnebytter siden oppstart, og her er en kort oversikt over senterets historie organisert rundt disse navneendringene.

Senter for kvinneforskning (1986-2001)

Senteret ble offisielt åpnet den 4. september 1986 som et tverrfakultært tiltak som skulle fremme kvinneforskning og øke rekrutteringen av kvinner til forskningen. Senteret har siden opprettelsen vært organisert direkte under Universitetsstyret.

Det var fra starten viktig å jobbe for at kvinneperspektiver skulle bli integrert i forskning og undervisning ved de enkelte institutter ved Universitetet i Oslo. Det ble også initiert og gjennomført forskningsprosjekter med kvinneperspektiv ved senteret. Videre var det en målsetning å være et miljø- og kontaktskapende institusjon for kvinneforskere og kvinnelige forskere i og utenfor Universitetet i Oslo, uavhengig av fagområde.

Senteret hadde en prøveperiode på fire år og ble evaluert i 1991. Universitetsstyret, eller Kollegiet som det het da, vedtok å gi senteret en ny fireårsperiode. I 1996 vedtok Kollegiet å forlenge driften av senteret, men denne gangen uten tidsavgrensning.

Senteret fikk tildelt egne stipendiatstillinger etter forlengelsen i 1996, og fikk klarsignal til å gi formalisert undervisning i 1998. De første emnene ble gitt i 1999 på hovedfagsnivå. I tillegg ble det startet et innføringskurs i tverrfaglig kvinne og- og kjønnsforskning som inngikk i samarbeid med institutter ellers på UiO. Dette var også starten på et langt samarbeid med HF-fakultetet som tok på seg overordnet fagansvar slik at studieplassene kunne godkjennes.

Bulletine ble opprettet som et informasjonsbulletin/-brev allerede rundt ettårsdaget for det nye senteret. For å skape identitet og legitimitet for et framvoksende forskningsfelt ble det sett på som viktig å ha et eget informasjonsbrev/magasin. Dessuten ønsket senteret å markere den faglige virksomheten i egen enhet, og å kunne selv styre utsending av praktisk informasjon om for eksempel seminarer. 

Bulletine ble en blanding av et faglig magasin og nyhetsblad, med fokus på undervisning med kvinneperspektiv ved andre enheter på Universitetet i Oslo så vel som saker om forsknings- og universitetspolitikk med ‘kvinnebriller’. Bulletine kom ut to ganger i året, og ble utgitt i perioden 1987-2016. Bulletine er presentert i en egen sak, og alle utgivelsene ble gjort tilgjengelige der i anledning 40-årsjubileet.

Tusjtegning av den mytologiske figuren Iris. En løpende kvinneskikkelse med vinger og et papirrull i den ene hånden
Senterets logo fra 1987 til 2000

Ved oppstart av senteret var det ikke et krav fra UiO at alle skulle bruke Apollon som logo, og det ble foreslått at det nye senteret skulle bruke figuren Iris som sitt emblem. Iris er en mytologisk skikkelse. Hun er budbringeren mellom himmel og jord og var på mange måter et opplagt symbol, slik hun allestedsnærværende farter omkring mellom ulike sfærer. Illustratøren Finn Graff fikk i oppdrag å visualisere gudinnen. Utstyrt med vinger og kort kjortel og med heroldstaven i hånden som tegn på det viktige budskapet hun bringer. Hun ble lansert sammen med Bulletine, og var senterets logo frem til 2010.

I 1992 begynte senteret med en prisutdeling til beste hovedfags/masteroppgave som fortsetter den dag i dag. I starten var det en pris for fremragende bidrag til kvinneforskning. Blant annet for å inspirere studenter som arbeider med kvinneforskning til kvalitet og originalitet. Prisen ble opprettet på initiativ fra Fondet for kvinneforskning, et fond som disponerte noen forfatterinntekter. Midlene fra fondet tok etter hvert slutt, men prisutdelingen fortsatte med egne midler fra senteret. 

I forbindelse med navneendringer ble det gitt nye navn til senterets årlige prisutdeling. Først til prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning ved UiO, så til pris for fremragende bidrag til kjønnsforskningen i 2006, og tilslutt til pris for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv levert ved Universitetet i Oslo.

Ledere for senteret i denne perioden (faglig ledelse):

  • Ingen var ansatt på senteret ved åpningen og senteret ble faglig drevet av to medlemmer i styringsgruppen
  • I 1987 var Elisabeth Gulbrandsen faglig koordinator
  • Fra 1988 til 1990 var Karin Widerberg forskingsleder
  • I 1991 var Toril Steinfeld ansatt faglig leder
  • I 1992 var Drude von der Fehr og Brit Berggreen faglige ledere
  • Fra 1993 til 2000 var professor Harriet Bjerrum Nielsen ansatt faglig leder (senterleder)
  • I 2000 var Professor Beatrice Halsaa ansatt senterleder

    I de første årene spilte også daglig leder, Fride Eeg-Henriksen, en overlappende rolle for faglig aktivitet og utvikling av senteret.

Senter for kvinne-og kjønnsforskning (SKK) (2001-2007)

Mytologisk skikkelse, løpende kvinneskikkelse med vinger og en papirrull i hendene. Koblet til tittelen på senteret
Senterets logo fra 2001 til 2007

I løpet av den første perioden var feltet i stadig utvikling, og etter hvert ble det enighet om at kvinneforskning hadde gått ut på dato som betegnelse på senteret alene. Det ble startet en navnedebatt som ble holdt i åpent lende og hvor alle kunne bidra, også de som ikke hadde sitt daglige virke ved senteret. Det ble dermed en diskusjon med bredt engasjement. 

Det var ønske om å finne et beskrivende navn som både signaliserer tradisjon og fornyelse samt vitenskapelighet og samfunnsrelevans. Det var også behov for å gi rom til flere. For eksempel forskning på menn. Senterets styre vedtok i 2001 å endre navnet til Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

I 2007 ble det vurdert om senteret skulle omplasseres til ett fakultet eller fortsatt være direkte under Universitetsstyret. Evalueringsrapporten konkluderte med at senteret burde beholde nåværende plassering i universitetsstrukturen, noe som også ble vedtatt i Universitetstyret i 2008.

Bachelorprogrammet Kjønn, feminisme og likestilling ble startet opp i 2003. Forkorkningen KFL har fulgt med som emnekode ved senteret siden den gangen. Oppbygningen videreførte samarbeidet med andre institutter og fakulteter som betydde at studenter hadde få obligatoriske emner på senteret og mange valgmuligheter andre steder på universitetet for å fylle opp studiepoengene i bachelorgraden. Dette betydde at senteret måtte ha et aktivt samarbeid med resten av universitetet, og dette programmet ble en brekkstang for å opprettholde kvinne- og kjønnsforskning på instituttene. Opprettelsen av bachelorprogrammet var også et viktig steg i retning av en bedre og mer forutsigbar økonomi for senteret.

Fra 2005 ble Årsenhet i tverrfaglige kjønnsstudier etablert. Dette var i utgangspunktet ment som et tilbud til studenter som ønsket kjønnsfaglig påfyll av relevans for sin yrkespraksis.

Ledere for senteret i denne perioden:

  • Forsker Elisabet Rogg var ansatt senterleder fra 2001 til 2002
  • Professor Beatrice Halsaa var ansatt senterleder fra 2003 til 2004
  • Professor Harriet Bjerrum Nielsen var ansatt senterleder fra 2005 til 2009

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) (2008- )

Mytologisk skikkelse, løpende kvinneskikkelse med vinger og en papirrull i hendene. Koblet til tittelen på senteret
Senterets logo fra 2008 til 2010

I 2007 inviterte senteret til ny navnedebatt på nett, men denne gang uten respons. Senterets styre vedtok på styremøtet 23. mai 2007 at senteret skulle endre navn til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) fra og med 01.01.2008. 

Begrunnelsen for navneendringen var at det skal forskes på kvinners situasjon, på kjønnete betydninger og på ulikhet og maktforhold, makt mellom kjønnene, men også på menns situasjon, på seksualitet, på etnisitet og på kjønnsmakt i endring.

UiO logo med røde segl og navn på senteret
Senterets logo fra 2011 til 2021

Iris forsvant som logo for senteret da UiO vedtok en helhetlig og uniform designmanual. Heretter skal lokalt designede logoer ikke brukes.

I 2007 byttet bachelorprogrammet og årsenheten navn til Tverrfaglige kjønnsstudier. En av begrunnelsene var nesten totalt fravær av mannlige studenter, og et ønske om å signalisere en mer inkluderende og bred profil. På samme tid inngikk senteret et samarbeid med den internasjonale sommerskole på UiO og tilbydde emnet Gender Equality in the Nordic Countries.

Fra høsten 2011 startet senteret opp med sitt engelskspråklige masterprogram; Gender Studies. Dette ble til etter vedvarende etterspørsel fra Bachelorstudentene som ønsket å kunne gå videre til høyere grad inne det samme feltet.

Senteret har markert kvinnedagen 8. mars i hele senterets levetid. Fra tidlig 2000-tallet har senteret laget og arrangert det offisielle 8. mars arrangementet for UiO i samarbeid med ledelsen og likestillingsutvalget.

Ledere for senteret i perioden:

  • Professor Jorunn Økland var valgt senterleder i perioden 2010-2014.
  • Professor Beatrice Halsaa var valgt senterleder i perioden 2014-2015.
  • Professor Anne-Jorunn Berg var ansatt senterleder i perioden 2015-2018.
  • Professor Helene Aarseth var valgt senterleder fra 2019 til 2020.
  • Professor Inger Skjelsbæk var valgt senterleder fra 2021 til 2024.
  • Førsteamanuensis Rebecca Lund er valgt senterleder fra 2025

40-års jubileum i 2026

Jubileumslogo med nanvn på senteret, den mytologiske skikkelsen Iris og tallet 40

I 2026 er det 40 år siden opprettelsen av senteret. I den forbindelse ble det laget en egen logo som skulle hjelpe til med å markere året og profilere senteret. I denne sammenheng var det naturlig å skue tilbake til røttene og bringe inn Iris igjen. Det er en modifisert utgave av Iris med renere linjer som bedre tåler dagens digitale flater, men den er tro mot den originale tegningen av Finn Graff.

Styret for senteret

Senteret har hatt et styre i hele sin levetid. Styre er oppnevnt av Universitetsstyret og består av 11 representanter med personlige vararepresentanter. Alle fakultet ved UiO er representert, enten som representant eller som personlig vara for representanter. STK sitt styre består dessuten av UiO-eksterne representanter, ansatt- og studentrepresentanter.

Styreledere:

  • 1986 til 1992 - Karin Gundersen
  • 1993 til 2000 - Hanne Haavind
  • 2001 til 2007 - Kjersti Ericsson
  • 2008 til 2011 - Anne Birgitte Rønning
  • 2012 til 2015 - Halvard Vike
  • 2016 til 2019 - Kari Nyheim Solbrække
  • 2020 til 2023 - May-Len Skilbrei
  • 2024 –  Eirinn Larsen
Av Andrew Feltham
Publisert 22. sep. 2011 19:04 - Sist endret 29. juni 2026 13:35