Det nye rike betegner epoken mellom ca. 1500-1000 fvt. i oldtidens Egypt. Forskere som arbeider med denne perioden har en rekke relativt velbevarte kilder å velge fra, og det gjøres fortsatt nye funn.
Egyptologi har tradisjonelt vært et noe lukket felt med smale fokusområder, men med EgFem-prosjektet tar Reinert Skumsnes en annen tilnærming, der han utforsker mulighetene for tverrfaglig dialog mellom egyptologi og feministisk teori. «Jeg jobber med teorier fra flere forskjellige disipliner, men landskapet jeg jobber med er i bunn og grunn definert av kritiske og nymaterielle teorier», forteller han.
Skumsnes bruker dette rammeverket for å lese kilder fra Det gamle Egypt på nye måter, og for å kaste nytt lys på skillet mellom kropp og kjønn [the body/sex/gender divide], konsepter som ikke fantes i Det gamle Egypt. «Jeg bruker disse konseptene som analytiske verktøy, for å utfordre og sammenlikne antatte skiller», forklarer han.
Kropp og kjønn
Gjennom analyser av skriftlige kilder og andre materialer, har Skumsnes et mål om å bedre forstå de mangfoldige kropps- og kjønnsuttrykkene i Det gamle Egypt.
Noe av materialet passer inn med hvordan vi forstår kropp og kjønn i dag, mens andre kilder utfordrer moderne forståelser av disse konseptene. Skumsnes ønsker altså en mer nyansert tilnærming i forskningen sin. «Det handler om å gi plass til kompleksitet», forklarer han.
Foreløpig har denne tilnærmingen resultert i syv artikler. Én handler om en bestemt papyrus som kom til Torino tidlig på 1800-tallet.
«Vi vet ikke nøyaktig hvor papyrusen stammer fra – det kan ha vært arbeiderlandsbyen Deir-el-Medinah», fortsetter Skumsnes. «Jeg undersøker hvordan papyrusen har blitt forstått – eller behandlet eller omtalt – på forskjellige måter over tid, fra den kom til Italia og frem til i dag».
«Papyrusen kom i fragmenter. Filologen Jean-François Champollion var en av de første som så dem. Hans kommentarer, der han beskrev skildringene av dyr som karikaturer, og skildringene av mennesker som monstrøst obskøne, er velkjente. Mange av egyptologiens grunnleggere lot seg fascinere av papyrusen. Men de reagerte stort sett på samme måte som Champollion, og måtte til og med bruke Latin for å beskrive scenene som inneholdt mennesker».
Den rekonstruerte papyrusen ble utstilt i cirka 60 år, fra 1882 til 1943.
Andre verdenskrig var hovedgrunnen til at den ble fjernet fra offentligheten. Men bekymringer rundt papyrusens innhold kan også ha spilt en rolle, ettersom rundt to tredjedeler av bildene viser nakne mennesker som har sex. «Dette passet ikke med bildet som folk hadde – eller ønsket å ha – av de gamle egypterne», forklarer Skumsnes.
I 1965 ble delen av papyrusen som skildrer dyr stilt ut igjen, mens delen som skildrer mennesker forble i magasinene frem til årtusenskiftet. «Papyrusen har vært utstilt de siste tjue årene, og det har til og med vært egne utstillinger sentrert rundt dette ene verket. Du kan altså si at den ikke er kontroversiell lenger», sier Skumsnes. «Den blir gjerne forstått på en komisk eller satirisk måte, og blir ansett for å være morsom. Det finnes mange kopier av papyrusen, og mange museer og universiteter har et eksemplar. Den er veldig kjent».
Som en del av sitt prosjekt, har Skumsnes skrevet en artikkel der han utfordrer den mer etablerte lesningen av papyrusen som et komisk verk. Ved å se på hvordan oppfatninger rundt kilden har endret seg over tid, tar artikkelen også opp temaer som kunnskapsproduksjon og mulighetene for alternative forståelser av kroppen.
I en annen artikkel ser Skumsnes på hvordan de gamle egypterne forsto kroppen og skilte mellom forskjellige kropper. Han har også skrevet en mer overordnet artikkel, som ser på det store bildet. «I ‘Sex/gender as relational, historical, and hybrid phenomena' ser jeg på det jeg kaller sammenstillinger av gjensidig bestemmende relasjoner [assemblages of mutually determining relations], betydningen av romlig-temporale posisjoner og perspektiver, samt det at arkivene i seg selv er fragmenterte og tvetydige. Jeg tar et blikk på de lange linjene i egyptisk historie, fra Det gamle rike, gjennom mellomriket og Det nye rike, til kartmønstre, endringer og variasjoner», skisserer han.
«Menn er svært synlige i egyptisk historie, og det er gjerne dem man fokuserer på. Men i enkelte perioder – for eksempel i Det gamle rike og Det nye rike, blir kvinnene mer synlige, og skildres som selvstendige individer».
Ikke en lineær historie
Dette strider med den vanlige oppfattelsen om at vi har fått økt likestilling mellom kjønnene over tid. Materiale fra Det gamle Egypt tyder på at dette ikke stemmer, og at utviklingen har vært mer nyansert og komplisert, forteller Skumsnes.
«Likestillingens historie er ikke lineær. Vi ser at det stadig kommer tilbakeslag, så vel som fremgang,» understreker han. Det betyr ikke at våre moderne forståelser av kropp og kjønn er feilaktige, men det viser oss at det finnes alternativer. «Jeg tror at vi kan forstå kropp og kjønn på andre måter, og det er det jeg jobber med å gjøre», fortsetter Skumsnes.
Overskriding av disiplinære grenser
Selv om EgFem-prosjektet nå har kommet til slutten av finansieringsperioden, fortsetter arbeidet, med flere artikler som ferdigstilles til publisering.
I tillegg til artiklene, har Skumsnes vært medredaktør for tre bøker, sammen med kollegaer fra andre institusjoner. I 2022 arrangerte han også en konferanse på Emory University i USA for å diskutere noen av prosjektets hovedtemaer.
Utover EgFem-prosjektet planlegger Skumsnes å fortsette med forskning på dette feltet, muligens med et bredere empirisk nedslagsfelt. «Jeg vil gjerne oppsøke nye typer kilder i fremtiden», forteller han. «På PhD-prosjektet mitt så jeg på monumenter – gravkamre, steinplater og statuer, så vel som ikke-litterære keramikkbiter og papyruser – brev og rettslige og administrative dokumenter. Siden har jeg sett på andre typer kilder, som medisinske tekster og den satirisk-erotiske papyrusen. Jeg håper at jeg kan fortsette å se på nye typer empirisk materiale».
Skumsnes ønsker også å utforske nye teoretiske perspektiver, og dermed skape dialog på tvers av disiplinære grenser. Han jobber allerede med teorier fra arkeologi, antropologi, og filosofi.
Forskeren håper at hans tilnærming til spørsmål knyttet til kropp og kjønn kan bli mer utbredt i fremtiden: «Når vi ser på materiale fra oldtiden i dag, gjør vi det selvfølgelig gjennom et moderne perspektiv. Med denne eksplisitte dialogen mellom egyptologi og feministisk teori, kan vi anerkjenne denne skjevheten».