Sammendrag
I denne artikkelen argumenterer jeg for at tekster skrevet av kanoniserte filosofer om kjønn og rase – også de som i dag betraktes som sexistiske og rasistiske – bør inkluderes i fremstillinger av filosofihistorien. Jeg diskuterer flere argumenter, både for og imot en slik tilnærming til filosofihistorien. Hovedargumentet for å studere disse tekstene er den mulige sammenhengen mellom «filosofiens demografiske problem» og filosofimiljøets manglende anerkjennelse av betydningen av kjønn- og rasebevissthet i faget. Selv om møtet med tekster vi i dag betegner som sexistiske og rasistiske utvilsomt kan være ubehagelig, er dette ikke en tilstrekkelig grunn til å ignorere dem.