Artikkelen diskuterer Nancy Frasers teori om kapitalismens «strukturelle motsetning» mellom profittmaksimering og sosial reproduksjon, og hevder at hennes begrepsapparat mangler en tydelig materialistisk forståelse av menneskelig natur. Fraser viser overbevisende hvordan kapitalismen tærer på omsorg, natur og politiske fellesskap som den samtidig er avhengig av, men hun forankrer ikke sosial reproduksjon i noen teori om indre menneskelige livskrefter som kan «bite tilbake».
Trekker fram et lite brukt perspektiv
Aarseth og Lund henter derfor frem og utvikler en retning i materialistisk feminisme (særlig Ulrike Prokop) inspirert av marxistisk teori og den postfreudianske psykoanalysen i form av objekt-relasjonsteorien (Winnicott, Loewald, m.fl.). Her forstås mennesker som grunnleggende avhengige av omsorg og «kjærlig oppmerksomhet» for å utvikle evnen til å mediere mellom de indre behov og den ytre verden. Denne evnen – livskraft eller eros – kan næres eller utarmes.
Utdyper feministisk kritikk av kapitalismen
Ved å koble dette til Fraser argumenterer artikkelen for at omsorg ikke bare er en forutsetning for arbeidskraft, men også for menneskers kapasitet til meningsfull relasjon til seg selv, andre og naturen. Artikkelen viser hvordan denne forståelsen kan utdype feministisk kritikk av kapitalismen, ved å synliggjøre hvordan dagens profittmaksimerende logikk ikke bare skaper omsorgskrise, men også utmattelse av vår indre natur, med konsekvenser som utbrenthet, depresjon og polarisering.