Endringer i bioteknologiloven skaper nye spørsmål for feminister

Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

Etter 17 år har Norge fått en ny bioteknologilov. Etter utallige timer med diskusjon på stortinget ble det klart: Frp, Ap og SV fikk gjennom forslaget sitt til lovendring. KrF tapte sine viktigste kamper. I løpet av prosessen endte flere politikere opp med å bryte med egne partier.

Endringene blir gjerne omtalt som «historiske», ettersom de innebærer en stor liberalisering av tidligere svært restriktive lover.

Debatten om bioteknologiloven handler ikke kun om politisk spill, men om eksistensielle spørsmål om liv og likestilling. På et overordna plan kan man si at det berører selve kjernen i vår art og eksistens, ifølge Kristin Engh Førde. Hun er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og forsker på kjønn og nye former for reproduksjon.

– Forholdet mellom kjønnene er i aller høyeste grad en del av dette spørsmålet. Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier hun.

Les hele saken som publisert på kilden kjonnsforskning.no 11.06.20.

Publisert 11. juni 2020 16:10