I media

– Sør- og Vestlandet er fremdeles preget av tradisjonelle kjønnsroller og lav likestilling, og majoriteten tar kjønnsrollene for gitt. Det kan bety at seksuell trakassering ansees som noe uunngåelig og naturgitt, og at det derfor ikke vies så stor oppmerksomhet, sier forsker Ulla-Britt Lilleaas.

Over 60 prosent av studentene er kvinner. Vedvarende kjønnskjevhet i toppen innen høyere utdanning vil være et demokratisk problem, understreker tre professorer og en prodekan på Universitetet i Oslo.

En skeiv kvinnelig sextrakasserer, tafser, grafser eller overgriper - kommer hen i en helt annen kategori enn en mannlig sådan? Er seksuell maktmisbruk og trakassering direkte sammenlignbart uavhengig av kjønn og seksuell smak?

Anne-Jorunn Berg mener budskapet i reklamen hører fortiden til.

Harriet Bjerrum Nilsen mener at jo strengere krav som stilles i skolen til å sitte stille og til å kontrollere egen atferd og jobbe med abstrakte ting, jo mer slår barnas modenhet og deres hjemmebakgrunn gjennom. Hun tror at dagens skole kommer til å øke klasseforskjellene.

Ulla Britt Lilleaas reagerer spesielt på det punktet om «å ikke ta gutter seriøst» fordi som helt ny, som de jentene som kommer i førstegangstjenesten er, så er det vanskelig å vite hva som forventes og hvor grensene går.

Wencke Mühleisen hevder det er tid for et oppgjør med den sexistiske fortellingen om klimakteriet.

Eiendomsutvikling er en konservativ bransje – i hvert fall i Norge – og politikere er helt uten visjoner og vilje til «å gripe inn i markedet». Jeg tenker at det er et soleklart feministisk krav å fremme felleskapsorienterte boformer!

Forsøk å si «patriarkat». Er jeg alene om fornemmelsen av grus i munnen?

Stipendiat Anne Bitsch skriver i Klassekampen om om hvordan forskerens følelser blir sett ned på i metodelitteraturen, men at kontakt med følelsene kan gi bedre forskere og bedre forskning. Forskerforum har republisert saken.

Hva med flørten? Må vi heretter be daten signere en skriftlig erklæring før vi kysser hen for ikke å bli kastet i klørne på Metoo-ekstremister?

Hvorfor kan menn kle av seg på overkroppen, men ikke kvinner? Kvinnene i Free the Nipple-bevegelsen kler av seg i feminismens navn.

– Folk vil alltid kle av seg på internett, av ulike grunner. Det at vi gjør det på internett men ikke i vårt virkelige liv, i parken om sommeren for eksempel, er et paradoks, sier Hannah Helseth, universitetslektor ved STK, til Universitas.

Metoo-debatten har satt søkelys på at det eksisterer en underbelyst kjønnskultur der menn med makt utnytter sin posisjon til å seksualisere, trakassere og forgripe seg på særlig unge kvinner.

PORTRETT: Professor Harriet Bjerrum Nielsen har vært klasseromsforsker siden hun selv var barn, og har ingen planer om å gi seg. Når hun nå blir pensjonist, ser hun med bekymring på utviklingen for de aller yngste i skolen.

Les intervjuet med Harriet Bjerrum Nielsen, professor og tidligere senterleder ved STK, i Uniforum

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet i Kilden kjønnsforskning.no. Her svarer hun Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.

”Metoo”kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt i norsk arbeidsliv, med seksualisert språkbruk, uønsket berøring, overgrep og voldtekt. Få har tatt til orde for ledelsens ansvar for det som skjer på arbeidsplassen, skrev Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen til Dagens Næringsliv lørdag 16. desember

I 2016 skrev historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet en rapport om kvinnesituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, på oppdrag fra fakultetet. Mandag 18.desember ble rapporten Juss og kjønn omsider offentliggjort.

Det er rart å tenke på at leketøysbutikkene på 1970-tallet var mindre kjønnssegregerte enn dagens.

I kjølvannet av Metoo-debatten advarer NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair mot «uro rundt mannlig seksualitet». – En tilnærming som hører fortiden til, svarer UiO-professor Ulla-Britt Lilleaas i Dagens Næringsliv.

En ny tenkemåte begynner å sette sitt preg på den offentlige samtalen. I denne tenkemåten blir mennesker først og fremst utgaver av en identitetskategori. Man er «hvit», «mann», «middelklasse» eller «heterofil». I særlig uheldige tilfeller er man alt dette samtidig, skriver Helene Aarseth i en kronikk i Klassekampen

Er du helt utslitt, men føler du mangler feberen for å kunne ta ut en egenmelding? Eller går du og frykter for at du snart møter veggen på grunn av stress?

Ulla-Britt Lilleaas ved  STK har forsket på forskjellene i sykefravær mellom kvinner og menn. Hun sier at til KK at man ikke skal vente for lenge med å oppsøke lege eller ta seg en pause, samtidig som det er viktig å huske på at det ikke alltid er det å bli hjemme som er mest gunstig for helsa.

Forsker Tone Brekke, ved STK, mener det er viktig å kombinere bildekampanjer i sosiale medier med grundige diskusjoner om kroppspress.

– Men jeg savner den litt mer samfunnskritiske forståelsen av hva disse bildene er et uttrykk for. Det handler ikke om å være moralistisk eller puritansk, men vi er mer omgitt av kroppspress i dag enn noensinne, blant annet gjennom de sosiale mediene, sier Brekke til Agderposten