Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten (STK) til kifinfo.no.
«Rødstrømperne» sprengte rammer og brøt med patriarkatets helligste bånd, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Tove Pettersen (STK) og Monica Roland (OsloMet) har gjestet Deichman Majorstuens podkast Filosofen inviterer for å snakke om kjærlighet fra et filosofisk perspektiv.
I ukens episode av podkasten Helhjerta, snakker Beret Bråten (STK) om omsorg til pasienter i siste fase av livet i et flerkulturelt samfunn.
Kristin Engh Førde (STK) forsker på norske kvinner som vurderer å fryse ned eggene sine. –Av dem som faktisk har fryst ned egg, sier alle at de håper at de ikke får bruk for dem, sier hun til Morgenbladet.
I 1954 skrev Simone de Beauvoir «De uadskillelige», en kortroman inspirert av vennskapet med Elisabeth Lacoin, men først i fjor ble den utgitt, og nå er den tilgjengelig i norsk oversettelse. I denne saken i Klassekampen uttaler Tove Pettersen (STK) seg om betydningen av dette vennskapet for Beauvoir, og hvordan verket belyser Det annet kjønn.
Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen. – 8. mars handler om å kjempe mot alle former for diskriminering, sier Reinert Skumsnes, postdoktor ved STK, til Kilden.
Menn mister jobben og blir mer syke av koronavirus. Likevel er kvinner mer utsatt enn før koronapandemien på flere områder, ifølge studentforeningen Jurk. I denne saken i Universitas uttaler også senterleder ved STK Inger Skjelsbæk seg om koronapandemiens kjønnede konsekvenser.
Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen (STK).
Frykt for tap av maskulinitet står sentralt i høyrepopulismens verdensbilde, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Rebecca Lund (STK) har skrevet en «røff guide» til Sandra Harding og feministisk vitenskapsteori for Salongen.
Folk i arbeideryrker har vært spesielt utsatt under koronapandemien, men arbeiderklassen kom dårlig ut av byrdefordelingen lenge før pandemien traff landet. Vil disse sosiale ulikhetene vedvare også etter pandemien? spør Jørn Ljunggren (STK) på frifagbevegelse.no.
Professor Inger Skjelsbæk opplevde å få vidt forskjellige vurderinger av samme prosjektsøknad hos Forskningsrådet og ERC, forteller hun i Khrono.
I Polen og Hviterusland har revolusjonen et kvinnelig ansikt, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth i en kronikk på Kilden.
For de fleste er sex en naturlig del av livet, men for noen har sex aldri vært et behov eller et savn. I denne reportasjen om aseksualitet forklarer Sunniva Serigstad (STK), som har skrevet en masteroppgave om temaet, hva som ligger i begrepet «aseksuell».
Frigjøringsfortellingens skyggeside er at den har vært med på å legitimere og dekke over ansvar for seksuelt misbruk mellom voksne og mindreårige, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Surrogati er ukens tema i NRK-dokumentaren Håpets marked. I programmet deler Kristin Engh Førde (STK) sine forskningsfunn om hva som motiverer surrogatmødre.
Influenser Andrea Sveinsdottir blir en av de første norske kvinnene som fryser ned egg uten medisinsk grunn. I denne saken uttaler Kristin Engh Førde (STK) seg om noen av grunnene til at kvinner velger elektiv eggfrysing.
Hvor mye avvik fra det normale er vi i stand til å ta inn over oss før vi blir mottakelige for konspirasjonsteorier og ideologier? Humanistiske forskere kan tilby et språk til å tenke langsiktig og kritisk med, tenke bredere og dypere, skriver Inga Bostad og gjesteforsker ved STK Helgard Mahrdt i Morgenbladet.
Politidirektør Benedicte Bjørnland er opprørt etter å ha blitt kjent med resultatene av et forskningsprosjekt utført av Ulla-Britt Lilleaas (STK) og Dag Ellingsen (Politihøgskolen) der det fremkommer urovekkende historier fra deler av etaten.
Akademikere jobber forskjellig. Mens noen publiserer i høyt tempo og får energi av det, jobber andre saktere, skriver Rebecca Lund (STK) i Forskerforum.
Hva menes egentlig med «guttastemning»? Dagens Næringsliv ser nærmere på dette fenomenet, og trekker på forskningen til Ulla-Britt Lilleaas (STK) og Dag Ellingsen.
Rebecca Lund (STK) forsker på likestilling, mangfold og kunnskapsproduksjon innenfor akademia. I denne saken uttaler hun seg til Forskerforum angående konsekvensene av tellekantsystemet, og etterlyser en debatt på grasrotplan om hva som skal være inkludert i kvalitetsvurderinger.