Forskningsrådets likestillingsprogram Balanse feirer ti år. Hva har det ført til, og hva har oppstått i kjølvannet av programmet? Beret Bråten (STK) er blant forskerne som uttaler seg til KIFinfo.
–Det har lenge vært søkelys på kjønnsbalanse i forskningen, sier postdoktor Rebecca Lund (STK) til Kilden. Men når kjønnsbalanse i seg selv blir et mål, unnlater man å kritisere strukturene som fører til at noen befolkningsgrupper blir ekskludert fra akademia.
En bibeloversettelse bør oversette teksten «slik den står». Hvis det var helt udiskutabelt hva «det som står» innebærer, hadde bibelforskerne vært arbeidsledige, skriver Jorunn Økland (STK) i Vårt Land.
Flertallet av de vitenskapelig ansatte ved norske kjønnsforskningssentre er kvinner, skriver Khrono. Senterleder ved STK Inger Skjelsbæk er blant de som uttaler seg i saken.
Dorothy E. Smiths eftermæle er et gigantisk bidrag til feministisk sociologi. Hendes radikale tænkning vil leve videre et stadigt voksende internationalt netværk af forskere og aktivister, skriver Rebecca Lund på sosiologen.no.
Øystein Gullvåg Holter (STK) har skrevet en kronikk i Aftenposten om Mannsutvalget: –Ikke la hersketeknikker som latterliggjøring eller neglisjering spore av arbeidet.
Hva gjør den konstante feedback-kulturen med oss, spør Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Hva skjer om staten ikke lenger støtter kunst uten kommersielt potensial, spør Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Professor Jorunn Økland (STK) foreslår å bruke «hen» om Gud. –Når språket forandrer seg, må språket om Gud også endre seg, sier hun til Vårt Land.
Flytende kjønn og seksualitet en del av feminismen? Det er da ikke noe nytt, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Beret Bråten og Maja Feng Mikalsen (begge STK) har utført et forskningsprosjekt om mangfold og inkludering blant de ansatte på Universitetet i Oslo. Her finner du omtaler av rapporten i media.
Krigen i Ukraina har dessverre gjort seksuell vold i konfliktsituasjoner til et høyaktuelt tema. Professor Inger Skjelsbæk (STK), som forsker på nettopp dette feltet, har nylig bidratt til en rekke mediasaker nasjonalt og internasjonalt om situasjonen i Ukraina, og de kjønnede dimensjonene av krig og konflikt mer generelt.
Vårt Land skriver om Sofie Braut, som velger å leve med mannen som overhodet i familien. Jorunn Økland (STK) kommenterer at valget om å underordne seg på denne måten handler om estetikk og iscenesettelse.
De etiske, rettslige og sosiale dilemmaene knyttet til kommersiell surrogati blir gjennom krigen i Ukraina på dramatisk vis lagt åpent, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Kan et svart kapittel i norsk krigshistorie hjelpe «fiendens barn» verden over? Aftenposten skriver om de norske krigsbarna, og ERC-prosjektet EuroWARCHILD.
Stipendiat Maria Hansen ved STK intervjues av Universitas om sin forskning på gråsonesex.
En krig produserer alltid autoritære hierarkier mellom kvinner og menn, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Soldater, flyktninger, ofre og mødre: Vi må lytte til historiene om kvinnenes krig i Ukraina, skriver Inger Skjelsbæk (STK) i Agenda Magasin.
– Mangfald handlar ikkje berre om at ein ikkje skal forskjellsbehandle, men også om at eit mangfald av perspektiv gjer noko med kvaliteten i det universiteta driv med, seier Beret Bråten (STK) til kifinfo.no.
Det har kommet ulike reaksjoner på en ny studie om ytringsfrihet i akademia, som blant annet viser at forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen, skriver Aftenposten. Inger Skjelsbæk (STK) mener det må være høy takhøyde for å være faglig uenig, også når det gjelder kontroversielle felt som kjønn og migrasjon.
Å ha kunnskap om identitetspolitikkens historie er avgjørende for å ikke trekke opp stigen etter seg når egen kategori har fått en plass ved bordet, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
I okkupasjonstid blir kvinners seksualitet bærere av det nasjonale, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Mia (23) identifiserer seg som demiseksuell. –Vi trenger alle de ulike seksualitetene, for det bidrar til å normalisere at det er helt i orden ikke å ha lyst på sex, sier Sunniva Árja Tobiasen (STK) til Romerikes Blad.
Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forskningstalenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskapsnasjon, skriver professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen (STK) i Khrono.