Feminist-javisst med Wencke Mühleisen.
Teksten var først på trykk i Klassekampen 6. desember 2024.
Om det er èn ting vi må sette alle kluter til for å unngå, er det at kvinner i denne tiden der mistenkelig mange sykemelder seg, finner på å «forlade hus og hjem og arne, vanskjøtte sine barn og sin mand (og arbeidet sitt! Egen tilføyelse)» og at de «dagen lang vilde komme til at ligge på sofaen og røge cigar». Det ville tatt seg ut! Jeg mener, det kan fort bli mer enn sigarrøking når kvinner først slenger seg på sofaen. Nei, det er du som tenker på sex, kjære leser, hvilket jeg unner deg i mørketiden, mens jeg tenker på lesningens fordervende og eventuelt inspirerende virkning på sarte og mottagelige kvinnelige sinn.
Jeg tenker på samtalen, sammensvergelsen og emansipasjonen som foregikk da kvinner gjorde det én gang usannsynlige. Lenge før de var rettssubjekter, kunne utdanne seg, delta i offentlighet, politikk og arbeidsliv - møttes de i lesesirkler og i salonger. Over hele Europa mellom det 17. til det 20. århundret ble det mote å samtale om kunst, politikk og vitenskap. Opprinnelig var det adelige eller velbemidlede borgerfruer som inviterte til sine salonger. Et berømt eksempel fransk eksempel er salongen til Madame de Tencin der blant annet Voltaire, Montesquieu og Rousseau søkte omgang. De franske salongene bidro til utbredelse av det revolusjonære tankegodset til den franske revolusjonen i 1789.
En god del senere, og likevel en god stund før kvinner fikk stemmerett, ble Leseforeningen for kvinner stiftet i Kristiania mai 1874 etter initiativ fra Camilla Collett. Ideen kom etter et besøk i København hvor «Kvindelige Læseforening» nettopp var opprettet. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet. Dette leser jeg på nettet om foreningen som ble oppløst ved hundreårsjubileet i 1974.
Det er en grunn til at jeg er så nyforelsket, inspirert - for ikke å si animert - av kvinner som legger seg på sofaen, røyker sigar og tar noen glass portvin, for å lese, diskutere og klekke ut omveltende tanker. Jeg ble nemlig i høst invitert til å snakke om forfatterskapet mitt for to kvinnelige leseselskap eller foreninger: Læseforeningen for Quinder i Oslo og Det kvinnelige leseselskap i Fredrikstad. Tidligere har jeg holdt foredrag for Kvindernes læseforening i Porsgrunn. Forgjengerne til disse foreningene var en viktig forutsetning for bevisstgjøring og mobilisering for kvinnelig stemmerett.
Det var også grunnen til at foreningene vakte oppsikt, forargelse og kritikk. Det innledende sitatet oppe om menn og kvinners narraktige frykt for hva som kunne skje om kvinner samles, skrev forfatter Hanna Butenschøn i dagboken sin i 1874. Hun tilføyer: «Hva de ugifte damer angaar, som intet hjem har, ja saa spaaes der om andre ulykker. For de vilde nu komme til fuldstændig at emaniciperes, gaa op i politikk, i litteratur, i avislæsning!” Det gikk dit høna sparker: Litterære, sosiale og politiske problemer ble drøftet i foredrag av kjente kvinnepolitiske aktører som Ragna Nielsen, Gina Krog og Regine Stang. Lignende leseforeninger ble etter hvert dannet i byer som Trondheim, Stavanger og Porsgrunn.
Først ti år etter opprettelsen av leseforeninger fikk kvinner lovfestet rett til å studere ved universitetet og ikke før i 1913 fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn. Å møtes for å diskutere litteratur og politikk er grunnlaget for sosiale bevegelser – arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, den skeive bevegelsen og dagens klimabevegelse. I samtiden foregår sammenkomstene og utvekslingen oftest på diverse sosiale medier og fora. Det er mange eksempler i nyere tid som Black lives matter, til Metoo eller den arabiske våren, som viser den mobiliserende kraften i online fellesskap – ikke minst i akselererende grad, på høyresiden.
På tross av sosiale mediers utbredelse har jeg klokketro på betydningen av å møtes i samme rom, salong eller sal for å skjerpe tanken, argumentasjonen, se hverandre i øynene, lære av hverandre og varme oss på ulike fellesskap. Jeg tror også det er livsnødvendig å lese bøker. Med andre ord: Kvinner og menn i det ganske land– riv dere løs fra skjermene i mørketiden, start en lesesalong, sirkel eller forening, sleng dere på sofaer og i lenestoler, ta en sigar, drikk te, kaffe eller sherry og diskuter en bok, samt planlegg neste omveltning.