Feminist-javisst med Wencke Mühleisen.
Teksten var først på trykk i Klassekampen 2. mai 2025.
Halsgrep/kvelning er visstnok hot blant mange unge, skrev Liv Bjørnhaug Johansen om i forrige spalte her. Jeg har grunner til ikke å ville tenke på det, men burde ikke være overrasket. Sex og vold er grunnmotiv i menneskehetens historie både i virkeligheten og i litteraturen, på film, tv, sosiale medier og i pornografien.
Syv av ti seksuelt aktive kvinner mellom 18 og 30 år har opplevd å bli tatt halsgrep på under sex, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat for NRK. En av fem kvinner er utsatt for voldtekt i løpet av livet, viser statistikken. Grunnen til at jeg vil fortrenge både tanker og bilder av kvelning og hardhendt sex, er at jeg er en del av denne statistikken. Jeg ble voldtatt og nesten kvalt som 17-åring i Paris. Det er veldig lenge siden, men kroppen min har ikke glemt kampen, halsgrepet og dødsangsten.
Hvorfor er det så komplisert å forstå at kvinnelig lyst?
Mitt kroppslige og emosjonelle ubehag over denne seksuelle praksisen topper seg fordi den på en prekær måte viser til sammenhengen mellom det seksuelle og det politiske. Den radikale høyresiden i Europa og i USA er i ferd med å avvikle det liberale demokratiet, agiterer for gjeninnføringen av den tradisjonelle familien med mannlig overhode, rasering av kvinners og skeives rettigheter og forbud mot forskning og undervisning om mangfold og kjønn.
Hardhendt sex er seksuelle handlinger som er aggressive, men med samtykke. Undersøkelser viser at til tross for at også menn og skeive kan være den underdanige parten i kvelningssex, forekommer den oftest i heteroseksuelle relasjoner der mannen inntar den dominerende rollen og der kvinnen blir utsatt for halsgrep, slått og hundset.
Seksuelle rollespill viser til at den seksuelle tenningen på intrikat vis henger sammen med samfunnet som den er blitt til i. Enkeltindividers tenningsmønstre henger også tett sammen med barndom og biografi. Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland sa, selv om hun kanskje ikke tenkte på sex. Såkalte BDSM-praksiser handler om at en person frivillig overgir kontroll over situasjonen for gjensidig nytelse og med samtykke som premiss. Seksuell lek – også om den spiller på makt og underkastelse – er ikke virkelighet, og de fleste som deltar i slike rollespill vil nok ha seg frabedt å bli beskyldt for å være tilhenger av vold. Det samme er alltid blitt sagt om pornografi. Representasjoner er ikke virkelighet. På samme tid vil det være naivt å ikke forstå forbindelsene mellom språk, bilder og virkelighet. Representasjoner er handlinger som skaper virkelighetsforståelse og er en inngripen i verden. Med andre ord vil mainstream filmer, sosiale medier og porno påvirke holdninger og seksuell atferd.
Uenigheter mellom feminister om kvinner og sex har en lang tråd tilbake til 1980-tallet.
Hvorfor er det så komplisert å forstå at kvinnelig lyst, som de siste årtier endelig har fått et rikere språk, i populærkultur og sexpraksis blir knyttet til underkastelse? At unge jenters og kvinners behov for å bli møtt og begjært gjør at de er med å repetere kvinners underdanige posisjon – rollespill eller ei?
I et essay i New York Times «The Troubling Trend in Teenage Sex» skriver Peggy Orenstein om potensielle skader knyttet til halsgrep, som også norske leger har gjort oppmerksom på. Selv korte avbrekk i blodtilførsel til hjernen kan føre til varige skader som slag og kognitive begrensninger.
Uenigheter mellom feminister om kvinner og sex har en lang tråd tilbake til 1980-tallet og amerikanske Sex Wars. Kort sagt definerte de såkalte radikalfeministene porno som patriarkalsk vold mot kvinner. De såkalte sex-positive feministene mente at forsøk på å forby pornografi var en sensurering av seksuelle uttrykk og dermed også kvinners seksuelle frihet. Det vil også kunne innebære lysten til underkastelse. I Norge hadde vi også heftige uenigheter om pornografi mellom ulike grupperinger.
Hvordan i alle dager skal vi få grep om hvordan lyst kan komme til uttrykk i et landskap av sterke kjønnskonservative strømninger, normalisering av pornokultur og gåtefullt begjær?
Jeg går helst til litteraturen når jeg leter etter nyanser. Kristina Leganger Iversen utforsker lyst- og maktproblematikken i boken «Det sanne og det synlige. Dialoger». Det er en samtale mellom tre kvinner om heterosex. En av kvinnene forteller om en situasjon på skolen der en jente av flere gutter ble kjørt opp mot veggen og antastet under klærne: «At det var ekkelt å bli utsett for det, men også litt kjipt å ikkje bli utsett for det. Fordi det betydde at ein, ja, ikkje var begjært? […] å ville bli sett, ville bli gripen etter […] ja, at noen skulle ville noko med oss.»
Så komplisert er det å ikke ville være offer for seksuelle overskridelser men på samme tid ville bli begjært, i et landskap der kvinnelig underkastelse er hot.