Mannlig motstand

Frykt for tap av maskulinitet står sentralt i høyrepopulismens verdensbilde, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen. 

Bildet kan inneholde: topp, panne, nese, hode, øyenbryn.

Feminist-javisst med Wencke Mühleisen.

Teksten var først på trykk i Klassekampen 1. februar 2021. 

Hvorfor passer høyrepopulisme og antifeminisme så godt sammen, er et spørsmål jeg har vært opptatt av. Det foregår en diskusjon om hvem mobben som stormet den amerikanske kongressen 6. januar var. Sørstatsflagg var å se, militser, Q-bevegelsen båret av konspirasjonsteorier om at verden styres av pedofile satanister, de såkalte Proud Boys som har gått hardt ut mot Black Lives Matter og antifa-bevegelsen. Alle disse grupperingene forenes i hat mot immigranter, svarte, sosialister, feminister og skeive. Det som er sikkert, er at den bråkede mobben besto av overveiende hvite menn, til tross for at det eneste offeret blant dem, var en kvinne, og at et betraktelig innslag besto av konservative menn fra øvre middelklasse.

Antifeminisme og motstand mot modernitetens likestillingsbestrebelser og delvise institusjonalisering, er et fellestrekk i høyrepopulistiske og –ekstreme bevegelser. Vi er vitne til en utvikling der både sexisme, antisemittisme og rasisme i noen kretser og offentligheter er blitt stuerent. I USA har vi sett hvor farlig denne utviklingen er, når folk som argumenterer rasistisk eller sexistisk plutselig er blitt leder for en verdensmakt. Gjennom sosiale medier som kommunikasjonsplattform kan høyrepopulister oppildne seg med at de ikke lenger er alene. På denne måten har høyrepopulismen fått en utrolig katalyserende og mobiliserende virkning.

Til høyrepopulismens historisk vedvarende byggesteiner hører bildet av den intakte patriarkalske familien og den tradisjonelle arbeidsdelingen. På samme tid blir det propagandert for at denne tradisjonelle familien er i oppløsning eller allerede systematisk avskaffet av elitene. Det er her tapsmetaforikken kommer inn. Mannen har så å si tapt sin mannlighet og de medfølgende privilegiene. Disse må gjenopprettes. Innen høyreekstremismen har forestillingen om motstand og kampvilje alltid vært kodet maskulint.

Når det er sagt, viser forskning om maskulinitet og høyreekstremisme at det neppe eksisterer en entydig forestilling om maskulin identitet eller en «høyreekstrem mannlighet» innen bevegelsene. Til tross for dette orienterer forestillingene om maskulinitet innen høyreekstremismen seg langs følgende attributter: Heteroseksuell, hvit, solidarisk, kjempende, familieforsørgende, sterk og i stand til å overvinne svakhet selv.

I østerriksk sammenheng er det blitt reist spørsmål om hvilken rolle menn spiller, som ikke blir forstått som at de har høyrepopulistiske eller -ekstremistiske holdninger, men er engasjert i eksempelvis initiativ til fremme for fars rettigheter og såkalte borgerrettighetsgrupper. Det har ikke bare i Norge de siste årene skjedd en markant dreining i debatter om kjønn, der feminismens og likestillingens fremganger har blitt ansvarliggjort for «gutter og menn i krise». Dette er både relevante og legitime diskusjoner og menn som er opptatt av slike spørsmål vil med rette ha seg frabedt å bli assosiert med høyreekstreme holdninger.

Det er likefullt blitt hevdet at holdninger som anser likestilling som en trussel mot menns og gutters interesser har bidratt til at dypt konservative forestillinger om kjønn og familie er blitt normalisert. De tydeliggjør hvor utbredt biologistiske og sexistiske ideer om kvinners roller og oppgaver har blitt i noen miljøer de siste årene. Her kommer igjen taps- og offermetaforer i spill, i den forstand at debatter om likestillingens angivelig negative konsekvenser for menn og gutter, speiler argumentasjon i høyreekstreme bevegelser. Det er en populær men snodig konstruksjon der menn på den ene siden blir forstått som sterke og skapt for konkurranse og dominans fra naturens side, og likevel gjennomgående fremstiller menn som offer.

Selv om det er et faktum at det ikke eksisterer én type mannlighet, verken i demokratiske samfunn eller innen høyreekstremismen, spiller løftet om en tilbakevending til en «sann» eller «naturlig» maskulinitet en vesentlig rolle for mange menn og gutter som føler seg frustrert eller krenket av fremskrittet, som er på leting etter likesinnede og kan la seg overbevise av antifeministiske og høyrepopulistiske holdninger.

Publisert 1. feb. 2021 13:07 - Sist endret 1. feb. 2021 13:07