Også menn møter barrierer i akademia

Lotta Snickare (UiO/Kungliga tekniska högskolan) har blitt intervjuet av Kilden om boka Likestilling i akademia. Fra kunnskap til endring (Cappelen Damm Akademisk, 2021), som hun og Øystein Gullvåg Holter (STK) har vært redaktører for. 

"Kvinneandelen blant professorer innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo (UiO) er på 22 prosent, mens kvinnene utgjør 39 prosent av studentene. Hva er det som gjør at kvinner trekker seg fra eller hindres i å nå toppen i akademia? Boka Likestilling i akademia. Fra kunnskap til endring, presenterer ny kunnskap på området.

– Det er forsket lite på menn og maskuliniteter i akademia, rett og slett fordi mannen blir sett på som normen, sier Lotta Snickare. Foto: UiO

Lotta Snickare har vært prosjektkoordinator for FRONT-prosjektet og medredaktør for boka som lanseres denne uka.

– FRONT er et prosjekt som har som mål å gi økt likestilling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, forteller Snickare på Skype fra Stockholm.

– Det skiller seg ut fra andre likestillingsprosjekter fordi det består både av forskning, oppfølging av forskningen og iverksetting av tiltak basert på forskningsfunnene. Dessuten er det støttet av ledelsen.

– Tiltakene i FRONT-modellen har blant annet vært å arrangere seminarer for phd-veiledere, samt å etablere nettverk for kvinnelige toppforskere og karriereprogram for kvinnelige postdoktorer.

Får ikke oppfylt karriereambisjonene

Prosjektets første fase har handlet om å etablere kunnskapen om at kjønnsskjevheten ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) er et likestillingsproblem. Blant annet ved å holde seminarer for ledelsen ved fakultetet.

– Alle ønsker likestilling på fakultetet, men ikke alle har vært enige om at kjønnsbalanse er et mål, forteller Snickare.

Forskning har vist at kjønnsskjevhet i akademia er et demokratisk problem. Kampen om forskningsmidler og akademiske posisjoner er ikke kjønnsnøytral, men påvirkes av subjektivitet og ubevisste fordommer.

– Nå går vi ut ifra at denne kunnskapen har satt seg. I neste fase av prosjektet skal vi jobbe for å gi lederne verktøy som skal fjerne barrierene kvinner møter ved fakultetet. Samtidig skal vi sørge for at kunnskapen drypper videre nedover i organisasjonen.

Datamaterialet omfatter spørreundersøkelser som ble sendt ut til studenter og ansatte ved MN-fakultetet, samt dybdeintervjuer av ledere, kvinner som deltok i nettverk for kvinnelige forskere og av mannlige ansatte. 

– I dybdeintervjuene ble alle bedt om å beskrive karrieren sin og hva de mener har vært viktig for å fremme den. De ble også spurt om hvordan de ser på likestilling og hvilke tiltak de mener bidrar til det, forteller Snickare.

– Hovedfunn er at flere kvinner enn menn ikke får oppfylt karriereambisjonene sine, de møter flere barrierer i akademia og har ikke de samme vilkårene for å kombinere arbeid og familie som menn.

Mannen som normalen

Spørreundersøkelsene som gikk ut til alle ansatte viser at kvinner møter mange små motbakker på karriereveien som ikke menn opplever.

– Kvinner rapporterer lite om direkte diskriminering, men de forteller om mange småting som hindrer dem på karriereveien, som at de ikke blir invitert inn i nettverk og ske på menn, mener Snickare. I kapittelet: «Menn, maskuliniteter og faghierarkier», ser hun, Øystein Gullvåg Holter og Knut Liestøl nærmere på hva mannsdominansen ved fakultetet kan bety.

– Det er forsket lite på menn og maskuliniteter i akademia, rett og slett fordi mannen blir sett på som normen, sier hun.

– Forskningen har rettet seg mot kvinner fordi de representerer unntaket, det som er ulikt, som ikke passer inn i det etablerte. Men ved å ikke forske på mannen bidrar vi til å opprettholde dette bildet av mannen som normalen."

Les hele saken på Kilden (kjonnsforskning.no)

Les mer

Boka Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring kan lastes ned her (Cappelen Damm Akademisk)

Publisert 9. nov. 2021 09:01 - Sist endret 9. nov. 2021 09:43