Begjærs-trøbbel

Flytende kjønn og seksualitet en del av feminismen? Det er da ikke noe nytt, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen. 

Bildet kan inneholde: topp, panne, nese, hode, øyenbryn.

Feminist-javisst med Wencke Mühleisen.

Teksten var først på trykk i Klassekampen 1. august 2022. 

Oppsparket til Pride har vært preget av hetsing. Så ble Pride-paraden avblåst av såkalt sikkerhetsmessige grunner etter den morderiske terroren. Hatpraten som særlig har gått utover transfolk, er blitt imøtegått med innlysende innvendinger om at skeive og transfolk er som alle andre - vil ha rettigheter og anerkjennelse for sin eksistens. Som det ofte er blitt gjentatt også etter den fatale skytingen: Retten til å elske den man vil.

Kvinnebegevelsens og de skeive bevegelsers politiske hovedstrategi for å oppnå rettigheter opp gjennom historien har vært å peke på at deres kjønn og seksuelle orientering er noe de er født med, ikke har valgt. Akkurat som majoriteten bare er det de er. Vi er alle uskyldige for hvem vi er født som. Se til oss i nåde. Vi kan ikke annet - og det ville være umenneskelig å tvinge oss til noe annet. Og dette er mye lettere å svelge for etablissementet, enn om noen var så freidig å hevde at de av overbevisning, talent eller (Gud forby) lyst har valgt både kjønnsuttrykk, orientering samt en annen livsstil og verdier enn majoriteten.

I et slags vitaliserende mellomspill før vi igjen havnet i «vi kan ikke noe for hva vi er født som», hevdet noen at verken kjønn eller seksualitet entydig kan puttes i gjensidig utelukkende bokser, at akkurat som alt annet i naturen og verden er også kjønn og seksualitet mangfoldige, flytende og overlappende kategorier. Helt uavhengig av hvordan vitenskapen eller samfunnet ser det formålstjenlig å kategorisere. Queer theory heter denne tankeretningen, skeiv teori på norsk, og fikk i en periode stor innflytelse på unge menneskers måte å tenke kjønn og seksualitet som resonerte med deres selvforståelse. Navnet og politikken til organisasjonen FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold), tar noe av denne tenkningen opp i seg. FRI og deres talspersoner har fått mye pepper og hets for kampen for transpersoners rettigheter, en rød klut for de rettroende ettersom trans virkelig roter til forestillingene som kjønns og seksualitetsnormene kulturen vår er bygget på.

Det er særlig to filosofer og aktivister som har hatt størst innflytelse på skeiv teori: Michel Foucault og Judith Butler. Foucault (1926-1984) var bare sporadisk opptatt av feminisme, selv om han betraktet kvinnebevegelsen som en vesentlig form for motstand. Feminister har kritisert ham for å bedrive abstrakte maktanalyser som frater feminismen et slagkraftig politisk identitet og subjekt – ikke ulikt dagens radikalfeministers kritikk av FRI og feminister som innlemmer kampen for transfolks rettigheter.

Andre feminister hadde sans for Foucaults begrep om makt fordi det var skjerpende for å beskrive den samfunnsmessige konstellasjonen mellom kvinner og menn, der den allmenne undertrykkelsen ikke kan bli tilskrevet én konkret utøver av makt. Snarere hevdet han, noe allerede Simone de Beauvoir hevdet i Det andre Kjønn: Utøvelsen av kjønnsmakten forutsetter at kvinner er en del av systemet og til dels er medløpere i sin egen undertrykkelse. Foucaults kritikk av 68’ernes idealiserte seksuelle frigjøring tilsvarte i tillegg feministers påpekning av at også sosialistiske frigjørings-apostler kunne ha høyst borgerlig og sexistisk adferd og at å pule rundt neppe var å betrakte som politisk frigjøringsakt. I boka Viljen til viten viser Foucault at seksualitet ikke er årsaken til, men konsekvensene av maktforholdene. Med andre ord, en foranderlig historisk formasjon.

Spranget til en enda mer radikal konstruktivisme leverte Judith Butler (1956 -) i Gender Trouble (Kjønn, performativitet og sårbarhet) den hittil mest effektfulle innlemming og feministiske videreutvikling av Foucaults analyse. I følge Butler er ikke bare normene og kategoriseringen av seksualitet og begjær sosialt konstruert, men også selve kjønnet. Det samme gjelder identitetskategoriene hetero-, homoseksuell og transseksuell som dermed blir analysert som en konsekvens av skiftende kunnskaps- og maktforhold.

Med Butlers feministiske analyser rykker kritikken av forrangen til tokjønnsmodellen og heteroseksualitet som samfunnsmessig norm og livsstil, i sentrum. En konsekvens kan være at skeive snarere enn pent å be om innlemmelse i majoritetens levemåter, leverer en saftig kritikk av denne og dyrker mer mangfoldige måter å skape fellesskap og politikk.

Les saken på Klassekampen.no [krever abonnement]

Publisert 4. aug. 2022 14:58 - Sist endret 4. aug. 2022 14:58