Å forstå det grå

Stipendiat Maria Hansen ved STK intervjues av Universitas om sin forskning på gråsonesex. 

Da kriminolog og kjønnsforsker Maria Hansen skulle skrive masteroppgave om voldtekter som ikke ble anmeldt, fikk hun idéen til det hun nå forsker på som stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo (UiO). De fleste hun intervjuet hadde nemlig blitt voldtatt i fylla. Det vekket Hansens nysgjerrighet også på sex i fylla.

–⁠ All forskningen jeg fant som handlet om fyllesex, handlet bare om sårbare kvinner og motiverte forbrytere som sitter i et hjørne og venter. Så finnes det masse forskning som handler om ungdom, seksualitet og fest som en bra ting, som et vanlig overgangsrite fra barn til voksen. Man skal utforske ting, i russetiden for eksempel. Men de to fagfeltene møttes aldri.

Dermed begynte Hansen sitt prosjekt om gråsonesex. Hun har intervjuet flere kvinner og menn i 20-årene, som forteller om opplevelser fra ungdomstiden eller den tiden de begynte å utforske seksualiteten sin. Gjennom intervjuene har hun prøvd å finne ut av hva som gjør at sex – særlig i fylla – kan føre til ubehagelige opplevelser, der intensjoner og lyst misforstås.

–⁠ Hva er det som gjør at disse situasjonene oppstår? Hvorfor blir det grått? Hvorfor har folk sex i fylla? Hva er greia med det? Og hvilke forventninger har du til sex i fylla? Hvordan preger det de tingene man gjør som av og til bikker over?

Hansen har intervjuet en mann som forteller at han hadde sex med en kvinne som ifølge han selv hadde tatt alt av initiativ til samleie. Dagen etter forsto han imidlertid at hun ikke kunne huske det som hadde skjedd. Han hadde møtt henne på en bar han jobbet på, og deretter på hotellet de begge bodde på da han kom hjem fra jobb.

–⁠ Hun satt i bassenget da han kom hjem fra jobb. Hun fikk han ut i bassenget og tok av ham klærne og de hadde sex.

Mannen skyldte selv på at det var vanskelig å forstå hvor full hun faktisk hadde vært, fordi de var i et basseng.

–⁠ Han kunne ikke se at hun var full og ustødig, fordi hun var i et basseng. Og så skjønner han dagen etterpå at hun husker jo ikke dette her. For han var det en øyeåpner for hvor lett man kan havne i den situasjonen der man blir anklaget, eller kan bli en overgriper, da. For frem til da hadde han sett for seg at voldtektsmenn var onde mennesker som måtte straffes.

Les hele saken på Universitas.no

Publisert 19. apr. 2022 08:45 - Sist endret 19. apr. 2022 08:45