English version of this page

PRIDE – Internasjonalt felleskap: Sterkere sammen

Bildet kan inneholde: Flagg, Colorfulness, Himmel.

Illustrasjonsfoto: Til venstre, Stonewall Inn slik det så ut i 1969. I vinduet kan en lese: „We homosexuals plead with our people to please help maintain peaceful and quiet conduct on the streets of the Village". Diana Davies © New York Public Library (wikipedia.org, CC BY-SA 3.0). Til høyre, regnbueflagget som symboliserer LHBT-bevegelsen. Ludovic Bertron (commons.wikimedia.org, CC-BY-2.0)

Lurer du på hvorfor vi egentlig markerer Pride? Pride, eller skeiv stoltheit som det også heter, handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, oppturer og nedturer, som har ført oss dit vi er i dag. I Norge er det en milepæl at pride ikke lenger bare er en markering for skeive, men også er blitt en feiring der majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Og internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder. En sterk mobilisering for LHBTI+ personers rettigheter, verden over, har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Men Pride er også en påminnelse om at like rettigheter, anerkjennelse og respekt ikke kan tas for gitt og fortsatt ikke er en virkelighet for alle. Internasjonalt felleskap er avgjørende for like rettigheter verden over.

STK har samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.

Like rettigheter, anerkjennelse og respekt?

Av Ragnhild Helene Hennum, professor ved Institutt for offentlig rett, Det juridisk fakultet, UiO
Bildet kan inneholde: Mennesker, Offentlig hendelse, Begivenhet, Demonstrasjon, Publikum.
Illustrasjonsfoto: UiO og OsloMet gikk under parolen Fryktløs kunnskap under fjorårets Pride. Jarli & Jordan/UiO

Som et resultat av en nær 70 år lang kamp har lesbiske, homofile og bifile i Norge i dag god beskyttelse og like rettigheter. Man kan spørre seg hva som skjer da, er "kampen" vunnet? Noen vil kanskje si ja, at da er det på tide å legge ned homobevegelsen. Men, like rettigheter for homofile og lesbiske betyr ikke at andre grupper slik som transpersoner har like rettigheter, og der gjenstår det mye. Homobevegelsen har også et internasjonalt ansvar i forhold til å kjempe solidarisk med homofile og lesbiske i andre land, som i mange land blir utsatt for diskriminering og forfølgelse. Det er også viktig at det ikke bare gjelder å ha rett, men også å få rett. Like formelle rettigheter er selvfølgelig ikke noen garanti mot diskriminering og undertrykking. Rettighetene må håndheves. Like rettigheter er heller ingen garanti for at lesbiske og homofile og deres levemåte og samlivsformer blir anerkjent og respektert.

Stadig dypere polarisering

Av Bendicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO

Dagens Brasil er på mange måter et ekstremt eksempel på en stadig dypere polarisering mellom de som hevder å forsvare familieverdier og kjempe mot kjønnsideologi på den ene siden, og de som kjemper for like rettigheter mellom kjønn og ulike minoriteter på den andre siden. Dette er en polarisering vi ser i mange land. Det er likevel ikke grunn til å se utelukkende mørkt på situasjonen. Stadig vokser det fram nye bevegelser, og alt tyder på at den nye generasjonen latinamerikanere har satt kursen mot regnbuen, og nekter å tro på fortellingene om at det er seksuell frigjøring som har skyld i samfunnsoppløsning og kaos.

Homofob stat, men ikke et homofobisk samfunn

Av Agnieszka Graff, førsteamanuensis ved The American Studies Center, University of Warsaw, Poland (oversatt av redaktør)

Polens LHBT problem er alvorlig, men det må først og fremst sees på som en politisk kamp: hat mot seksuelle minoriteter mobiliseres av den populistiske høyresiden i koalisjon med ultra-konservative grupper som Ordo Iuris. Naturligvis gjør anti-LHBT propaganda stor skade. LHBTI+ mennesker, deres familie og venner er redde og rasende på en gang. Folk bruker stadig oftere ordet “fascisme” for å beskrive hva som skjer. Men det er likevel viktig å understeke at Polen er en homofob stat, og ikke et homofobisk samfunn.

Bildet kan inneholde: Tekst, Font, Linje, Logo, Grafikk.

 

Bildet kan inneholde: tekst, font, grafisk design, linje, colorfulness.

Bildet kan inneholde: Sirkel, Linje, Logo, Grafikk.

Internajonal freds- og sikkerhetspolitikk

Av Johanne Rokke Elvebakken, koordinator ved PRIO Gender, Peace and Security Centre, The Peace Research Institute in Oslo (oversatt av redaktør)

Anti-kjønnsbevegelsene og tilbakeslaget mot kvinner og LHBTI+ personer svekker ikke bare ytterligere forbedring av KFS-agendaen, men også muligheten for at LHBTI+ personer blir inkludert i den internasjonale sikkerhetspolitikken. Men selv om temaområder som per i dag er på KFS-agendaen har tydelige identifiserende faktorer og unike utfordringer, kan de kjønnede dimensjonene ved KFS-agendaen være en åpning for større integrering av LHBTI+ spørsmål i FNs sikkerhetsarbeid. Det blir interessant å se hvordan Norge vil takle potensiell diskriminering og overgrep basert på seksuell legning og kjønnsidentitet i sin rolle som et nylig valgt ikke-permanent medlem av FNs sikkerhetsråd.

Skeiv samisk organisering

Av Dávvet Bruun-Solbakk, aktivist og student ved UiT; og Elisabeth Stubberud, aktivist og postdoktor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.

De som var åpne skeive tidlig risikerte mye, inkludert hets i offentligheten, men møtte også de som trakasserte dem med passende tilsvar. Mye har også skjedd på kort tid når det gjelder organisering: en håndfull personer stod på barrikadene når ingen andre turte, og rope til offentligheten om verbal og fysisk vold, trakassering, diskriminering og selvmord. Deres åpenhet og arbeid beredte grunnen for det som har skjedd på feltet de siste ti årene. De utviste en kampånd som minnet dem av oss som kom etter om at vi har rett til å være her.

De som gikk foran oss måtte skrike. Vi er flere, vi trenger ikke å skrike så høyt, men vi må fortsatt jobbe med å være synlige, av hensyn til oss selv og de som kommer etter.

En alternativ skandinavisk tradition?

Av Peter Edelberg, lektor ved Saxo-Instituttet - Arkæologi, Etnologi, Historie og Græsk og Latin, Københavns Universitet

Traditionen med at markere årsdagen for oprøret har bredt sig fra New York til hele verden, og det har desværre givet anledning til den misforståelse at Stonewall-oprøret var det definerende øjeblik for LGBTI+ personer i alle lande. En klassisk amerikansk kulturimperialistisk idé – hvis man skal sige det lidt skarpt. Og det skal man - for i Skandinavien har vi en aktivistisk historie, der går længere tilbage end 1969, og det er blandt andet det, vi vil vise med vores forskningsprojekt. Forholdene var også meget anderledes i Skandinavien end i USA i 1969. Politivold mod seksuelle og kønnede minoriteter og kriminalisering af ikke-heteroseksuel sex var allerede overståede kapitler i Sverige og Danmark, og var på tærsklen til at blive ændret i Norge. I Skandinavien blev de årlige Gay Pride Parades da også i højere grad fortolket og markedsført som en opfordring til og en fejring af synlighed, snarere end en protest mod voldelig repression.

Må ikke stå igjen med bare en rådende modell

Av Wencke Mühleisen, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

Den stadig mer globale populærkulturen er preget av paradokser. På den en siden har vestlige normer og idealer om likestilling og mangfold blitt spredd over hele kloden. Dette innebærer en reell påvirkningsmulighet i demokratiserende retning knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold og rettigheter i konservative og religiøst fundamentalistiske samfunn. I et postkolonialistisk perspektiv er imidlertid ikke det vestlige hegemoniet knyttet til spredning av populærkulturelle representasjoner uproblematisk. Den massive påvirkningen av vestlige populærkulturelle uttrykk har ofte erstattet lokale tradisjoner. I stedet er det den vestlige moderne forståelsene av homo- og heteroseksualitet, mannlig og kvinnelig - som essensielt og biologisk funderte adskilte kategorier – som får gjennomslag.

Bildet kan inneholde: Mennesker, Begivenhet, Offentlig hendelse, Parade, Festival.
Illustrasjonsfoto: UiO og OsloMet gikk under parolen Fryktløs kunnskap under fjorårets Pride. Anders Lien/UiO

Alle må stadig tenke sin kropp på nytt

Av Agnes Bolsø, professor ved Senter for kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

Også cis-peroner må stadig tenke sin kropp på nytt. For cis-personer kan endring bearbeides ved hjelp av kulturens hovedfortellinger om kropp. Cis-mennesker gjør en uendelighet av kjønnslig kroppsarbeid for at kroppen skal samsvare med en ide de har om seg selv.

Hva så med transpersoner? Her mangler vi floraen av kulturelle figurer som kan gjøre mellomposisjoner, endringsprosesser og overganger mykere. Også her står medisinsk teknologi klar til å hjelpe, men Rikshospitalet har frem til nå i dette tilfellet voktet grensene for kjønn. Med de nye retningslinjene som nå er under utforming står dette monopolet for fall, men diagnosen ser ut til å beholdes.

Cis-personer blir ikke sykeliggjort om de er litt på kjønns-kanten. Kulturen er relativt forsonende og glatter ut mye trøbbel. Politikk for langsiktig endring av kultur og samfunn må til også for transkjønn. Med queerteori som skissert her, blir ikke helsevesenet adressen for transpolitikk i det lange løp heller, selv om testosteron, østrogen og kirurgi i dag kan være livreddende for individer.

Skeiv historie på norsk

Av Runar Jordåen, historikar ved Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen

Vår tids oppfatning av homofili, som ei medfødd seksuell legning, har sitt opphav på slutten av 1800-talet, og skeiv historie er historia om korleis kategoriar som sodomi, homoseksualitet, tvetulling, transperson og skeiv har blitt til og endra meining over tid.

Skeivt arkiv dokumenterer og formidlar denne historia i Noreg, men førebels er det gjort påfallande lite forsking på feltet. Det er et påfallende sprik mellom folkefesten for kjønns- og seksualitetsmangfold, og mangelen på kunnskap om historien, kamper som er kjempet, og prisen det har kostet. Hvordan har skeive levd i bygd og by bakover i tid? Hvordan har samfunnet håndtert kjønns- og seksuelle avvik opp gjennom historien? Hvor dypt stikker aksepten? Når inntraff de grunnleggende vendepunktene? Sannheten er at vi vet minimalt om hvordan det var å leve som skeiv, og samfunnet så på de som hadde brutt med forventinger til kjønn og seksualitet, i den nære og fjerne fortida.

Den subjektive opplevelsen

Av Sunniva Serigstad, vitenskaplig assistent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

Aseksualitet kan nyansere våre perspektiv på seksualitet. For eksempel så har ikke alltid kroppslig respons og subjektiv lystopplevelse nødvendigvis en sammenheng for den eller de involvert i seksuelle aktiviteter. Forventninger om overensstemmelse mellom kroppslig respons og subjektiv lystopplevelse har to sentrale konsekvenser: Hvis en har kroppslig respons i situasjoner hvor en ikke har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, så kan en risikere å bli seksualisert mot ens vilje. Dette er én grunn til hvorfor eksplisitt samtykke er så viktig: en persons kroppslige respons er ingen garanti for at de faktisk har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter.

Kjønn og seksualitet i vikingtid

Av Marianne Moen, postdoktor ved Kulturhistorisk museum, UiO

Vi møter ofte et bilde av kjønnsroller i vikingtiden hvor menn og kvinner opptrer i to strengt adskilte sfærer og innehar forskjellige sosiale roller. Til kontrast viser mye nyere forskning at kjønn i vikingtiden nok har vært mer komplisert enn dette enkle bildet.

Mange kilder vitner om at vikingtidens samfunn hadde et helt annet forhold til kropp og kroppslige funksjoner enn det som etter hvert ble normen i den kristne middelalderen. Vikingenes samfunn anså ikke seksuell adferd som noe skjult og skammelig, og kroppslige funksjoner generelt var ikke omgitt av mystikk og hemmeliggjøring slik vi kjenner det i dag.

Les også om

Kjønnsdysfori

Av Reidar Schei Jessen, Stipendiat ved Oslo Universitetssykehus/Psykologisk Institutt, UiO.

Diagnosens makt

Av Anne Kveim Lie, lege og førsteamanuensis, og Ketil Slagstad, lege og stipendiat, ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, UiO

Les også om

Peppermøsamfunnet

Av Tone Hellesund, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB

Var Jesus skeiv?

Av Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO