Lurer du på hvorfor vi markerer Pride? Pride handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, som har ført oss dit vi er i dag.
I 2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Det har skjedd store endringer i våre forståelser av seksualitet og kjønn i løpet av disse fem tiårene. I dagens Norge har Pride blitt en folkefest der også majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder, og en sterk mobilisering for LHBTQI+-personers rettigheter verden over har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Samtidig er Pride ikke bare en feiring, men også en mulighet til å reflektere over utfordringene som fortsatt gjenstår, både lokalt og internasjonalt.
På denne siden har STK samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.
Nytt i 2022
Subjektiv opplevelse av kjønnsinkongruens
De siste ti årene har et økende antall ungdommer søkt medisinsk behandling for kjønnsinkongruens, på det medisinske fagspråket definert som «manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn». Hvilke tanker, følelser, og konkrete hverdagserfaringer skjuler seg bak dette medisinske fagbegrepet, spør Reidar Schei Jessen, psykolog og postdoktor ved Psykologisk institutt ved UiO.
Et kritisk blikk på våre fortellinger om Pride
Pride er en mulighet til å se tilbake på seirene som seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter har vunnet gjennom historien. I fortellingene om disse seirene er det imidlertid en tendens til at visse grupper blir fremhevet på bekostning av andre, skriver Niels Nyegaard, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.
Lesbisk performativitet
Maskulinitet har historisk sett vært viktig for mange lesbiskes selv-definering, men i dag er det få representasjoner av maskuline, lesbiske kvinner både på film, tv og i kunsten. Med masteroppgaven «Lesbisk performativitet» ønsket jeg å kartlegge hvilke strategier og praksiser scenekunstnere innenfor det lesbisk performative benytter seg av for å utfordre det mannlige, heteropatriarkale blikket, skriver Marte Reithaug Sterud, tidligere MA-student ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
Sex, rus og epistemisk rettferdighet
Seksualisert bruk av illegale rusmidler har blitt et vanligere innslag i LHBTQI-sammenheng i Norge i løpet av 2000-tallet. For å bedre ivareta de som deltar i denne praksisen, trenger vi forskning basert på kunnskap fra brukermiljøene selv, skriver Isa Dussauge, Ph.D., Institutt for helse og samfunn, UiO og Tyrili FoU, og Andrés Lekanger, vernepleier og styreleder, Chemfriendly Norge.
Tema: Rettigheter og internasjonal solidaritet
Likt diskrimineringsvern for alle kjønn og seksualiteter?
Internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk
Les også:
- Polens LHBT-problem av Agnieszka Graff, førsteamanuensis ved Universitetet i Warszawa, Polen
-
Latin-Amerika: Mellom mørkemenn og regnbuer av Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO
Tema: Nordiske perspektiver
Skeiv samisk organisering
Skeiv historie på norsk
Skeivt arkiv dokumenterer og formidlar denne historia i Noreg, men førebels er det gjort påfallande lite forsking på feltet. Det er et påfallende sprik mellom folkefesten for kjønns- og seksualitetsmangfold, og mangelen på kunnskap om historien, kamper som er kjempet, og prisen det har kostet, skriver Runar Jordåen ved Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Les også:
- LGBT-aktivisme i Skandinavia av Peter Edelberg, lektor, Saxo-Instituttet, Københavns Universitet
- Kjønn og seksualitet i vikingtid av Marianne Moen, seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum, UiO
Tema: Helse, kropp, seksualitet og kjønnsidentitet
Vi må forske på partnervold blant etniske og seksuelle minoriteter
Vi vet for lite om utbredelsen av og de unike egenskapene til partnervold blant LHBTQ-personer, og særlig de som tilhører både en etnisk og en seksuell minoritet. Dette kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, skriver Esra Ummak, forsker ved Psykologisk institutt, UiO.
Det aseksuelle potensial
Aseksualitet kan nyansere våre perspektiv på seksualitet. For eksempel så har ikke alltid kroppslig respons og subjektiv lystopplevelse nødvendigvis en sammenheng for den eller de involvert i seksuelle aktiviteter. Dette er én grunn til hvorfor eksplisitt samtykke er så viktig: en kroppslig respons er ingen garanti for at en person har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, skriver Sunniva Árja Tobiasen, vitenskapelig assistent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.
Les også:
-
Diagnosens makt av Anne Kveim Lie, lege og førsteamanuensis, og Ketil Slagstad, lege og stipendiat, HELSAM, UiO
-
Homo, queer, trans – politikk og teorier i endring av Agnes Bolsø, professor ved Senter for kjønnsforskning, NTNU
-
Populærkulturens betydning og potensial av Wencke Mühleisen, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
- Kjønnsdysfori Av Reidar Schei Jessen, Stipendiat ved Oslo Universitetssykehus/Psykologisk Institutt, UiO
- Peppermøsamfunnet Av Tone Hellesund, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB
- Var Jesus skeiv? Av Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO
|
|
|
|
|
