English version of this page

PRIDE: STKs artikkelsamling om skeiv tematikk

Kollasj av protestmarsjer og Pride-parader
Illustrasjon: Øverst v-h: Fotograf ukjent. SKA/A-0033 Løvetann, Skeivt arkiv; Fotograf ukjent. SKA/A-0033 Løvetann, Skeivt arkiv; Cecilie Johnsen/Unsplash. Nederst v-h: simmersholm.net, Oslo Pride Parade 35, CC BY-SA 4.0; Fotograf ukjent. SKA/A-0009 LLH Bergen og Hordaland, Skeivt arkiv.

Lurer du på hvorfor vi markerer Pride? Pride handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, som har ført oss dit vi er i dag.

I 2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Det har skjedd store endringer i våre forståelser av seksualitet og kjønn i løpet av disse fem tiårene. I dagens Norge har Pride blitt en folkefest der også majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder, og en sterk mobilisering for LHBTQI+-personers rettigheter verden over har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Samtidig er Pride ikke bare en feiring, men også en mulighet til å reflektere over utfordringene som fortsatt gjenstår, både lokalt og internasjonalt. 

På denne siden har STK samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.

Tema: Rettigheter og internasjonal solidaritet

Likt diskrimineringsvern for alle kjønn og seksualiteter?

På tross av lovgivning som anerkjenner kjønns- og seksualitetsmangfold både i Norge og internasjonalt, ser man at binære og heteronormative kjønnsforståelser fremdeles sitter langt inne i retten. Dette får konsekvenser for realiseringen av lesbiske, homofile, bilfile, trans- og intersexpersoners (LHBTI) diskrimineringsvern, skriver Anne Hellum, Professor ved Institutt for offentlig rett, UiO.

Internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk

Anti-kjønnsbevegelsene og tilbakeslaget mot kvinner og LHBTI+ personer svekker ikke bare ytterligere forbedring av kvinner, fred og sikkerhets (KFS)-agendaen, men også muligheten for at LHBTI+ personer blir inkludert i den internasjonale sikkerhetspolitikken. Men selv om temaområder som per i dag er på KFS-agendaen har tydelige identifiserende faktorer og unike utfordringer, kan de kjønnede dimensjonene ved KFS-agendaen være en åpning for større integrering av LHBTI+ spørsmål i FNs sikkerhetsarbeid, skriver Johanne Rokke Elvebakken, koordinator ved Gender, Peace and Security Centre, PRIO.

Les også:

Tema: Nordiske perspektiver

Skeiv samisk organisering

Samiske mennesker som var åpne skeive tidlig risikerte mye, inkludert hets i offentligheten, men de møtte også de som trakasserte dem med passende tilsvar. En håndfull personer stod på barrikadene når ingen andre turte, og ropte til offentligheten om verbal og fysisk vold, trakassering, diskriminering og selvmord. Deres åpenhet og arbeid beredte grunnen for det som har skjedd på feltet de siste ti årene. De utviste en kampånd som minnet dem av oss som kom etter om at vi har rett til å være her, skriver Dávvet Bruun-Solbakk, styremedlem i Garmeres – norsk seksjon og Elisabeth Stubberud, leder i Garmeres – norsk seksjon, og forsker på NTNU og Nordlandsforskning.
 

Skeiv historie på norsk

Vår tids oppfatning av homofili, som ei medfødd seksuell legning, har sitt opphav på slutten av 1800-talet, og skeiv historie er historia om korleis kategoriar som sodomi, homoseksualitet, tvetulling, transperson og skeiv har blitt til og endra meining over tid.

Skeivt arkiv dokumenterer og formidlar denne historia i Noreg, men førebels er det gjort påfallande lite forsking på feltet. Det er et påfallende sprik mellom folkefesten for kjønns- og seksualitetsmangfold, og mangelen på kunnskap om historien, kamper som er kjempet, og prisen det har kostet, skriver Runar Jordåen ved Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Les også:

Tema: Helse, kropp, seksualitet og kjønnsidentitet

Vi må forske på partnervold blant etniske og seksuelle minoriteter

Vi vet for lite om utbredelsen av og de unike egenskapene til partnervold blant LHBTQ-personer, og særlig de som tilhører både en etnisk og en seksuell minoritet. Dette kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, skriver Esra Ummak, forsker ved Psykologisk institutt, UiO. 

Det aseksuelle potensial

Aseksualitet kan nyansere våre perspektiv på seksualitet. For eksempel så har ikke alltid kroppslig respons og subjektiv lystopplevelse nødvendigvis en sammenheng for den eller de involvert i seksuelle aktiviteter. Dette er én grunn til hvorfor eksplisitt samtykke er så viktig: en kroppslig respons er ingen garanti for at en person har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, skriver Sunniva Árja Tobiasen, vitenskapelig assistent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.

Les også:

Bildet kan inneholde: Tekst, Font, Linje, Logo, Grafikk.

 

   

 

Bildet kan inneholde: tekst, font, grafisk design, linje, colorfulness.