Lurer du på hvorfor vi egentlig markerer Pride? Pride, eller skeiv stolthet som det også heter, handler om å synliggjøre skeiv kultur, og feire skeiv kjærlighet og mangfold. Det handler om kamper som er kjempet, oppturer og nedturer, som har ført oss dit vi er i dag. I Norge er Pride ikke lenger kun er en markering for skeive, men også er blitt en feiring der majoritetsbefolkningen, næringsliv og politiske aktører deltar. Internasjonalt arrangeres Pride på stadig flere steder. En sterk mobilisering for LHBTI+ personers rettigheter verden over har i løpet av det siste tiåret ført til mange gjennombrudd. Samtidig er Pride er også en påminnelse om at like rettigheter, anerkjennelse og respekt ikke kan tas for gitt og fortsatt ikke er en virkelighet for alle. Internasjonalt felleskap er avgjørende for like rettigheter verden over.
STK har samlet et knippe tekster fra UiO-forskere og andre relevante samarbeidspartnere som vi håper kan gi et lite innblikk i forskningen som foregår på feltet.
Nytt i 2021
Likt diskrimineringsvern for alle kjønn og seksualiteter?
Vi må forske på partnervold blant etniske og seksuelle minoriteter
Vi vet for lite om utbredelsen av og de unike egenskapene til partnervold blant LHBTQ-personer, og særlig de som tilhører både en etnisk og en seksuell minoritet. Dette kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, skriver Esra Ummak, forsker ved Psykologisk institutt, UiO.
|
|
|
|
Tema: Rettigheter og internasjonal solidaritet
Stadig dypere polarisering i Brasil
Dagens Brasil er på mange måter et ekstremt eksempel på en stadig dypere polarisering mellom de som hevder å forsvare familieverdier og kjempe mot kjønnsideologi på den ene siden, og de som kjemper for like rettigheter mellom kjønn og ulike minoriteter på den andre siden. Dette er en polarisering vi ser i mange land. Det er likevel ikke grunn til å se utelukkende mørkt på situasjonen, skriver Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO
En homofob stat, men ikke et homofobisk samfunn
Internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk
Like rettigheter, anerkjennelse og respekt?
Som et resultat av en nær 70 år lang kamp har lesbiske, homofile og bifile i Norge i dag god beskyttelse og like rettigheter. Er "kampen" vunnet? Noen vil kanskje si ja, at da er det på tide å legge ned homobevegelsen. Men, like rettigheter for homofile og lesbiske betyr ikke at andre grupper slik som transpersoner har like rettigheter, og der gjenstår det mye. Homobevegelsen har også et internasjonalt ansvar i forhold til å kjempe solidarisk med homofile og lesbiske i andre land, skriver Ragnhild Helene Hennum, Professor ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, UiO.
Tema: Nordiske perspektiver
Skeiv samisk organisering
Skeiv historie på norsk
Skeivt arkiv dokumenterer og formidlar denne historia i Noreg, men førebels er det gjort påfallande lite forsking på feltet. Det er et påfallende sprik mellom folkefesten for kjønns- og seksualitetsmangfold, og mangelen på kunnskap om historien, kamper som er kjempet, og prisen det har kostet, skriver Runar Jordåen ved Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen.
En alternativ skandinavisk tradition?
Traditionen med at markere årsdagen for oprøret har bredt sig fra New York til hele verden, og det har desværre givet anledning til den misforståelse at Stonewall-oprøret var det definerende øjeblik for LGBTI+ personer i alle lande. En klassisk amerikansk kulturimperialistisk idé – hvis man skal sige det lidt skarpt. Og det skal man - for i Skandinavien har vi en aktivistisk historie, der går længere tilbage end 1969, skriver Peter Edelberg, lektor ved Saxo-Instituttet, Københavns Universitet.
Kjønn og seksualitet i vikingtid
Tema: Skeive perspektiver på kropp, seksualitet og identitet
Må ikke stå igjen med bare én rådende modell
Alle må stadig tenke sin kropp på nytt
Hva så med transpersoner? Her mangler vi floraen av kulturelle figurer som kan gjøre mellomposisjoner, endringsprosesser og overganger mykere. Også her står medisinsk teknologi klar til å hjelpe, men Rikshospitalet har frem til nå i dette tilfellet voktet grensene for kjønn, skriver Agnes Bolsø, professor ved Senter for kjønnsforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Det aseksuelle potensial
Aseksualitet kan nyansere våre perspektiv på seksualitet. For eksempel så har ikke alltid kroppslig respons og subjektiv lystopplevelse nødvendigvis en sammenheng for den eller de involvert i seksuelle aktiviteter. Hvis en har en kroppslig respons i situasjoner hvor en ikke har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, så kan en risikere å bli seksualisert mot ens vilje. Dette er én grunn til hvorfor eksplisitt samtykke er så viktig: en persons kroppslige respons er ingen garanti for at de faktisk har lyst til å delta i seksuelle aktiviteter, skriver Sunniva Árja Tobiasen, vitenskapelig assistent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.
Diagnosens makt
Gjennom historien har leger gitt ulike definisjoner på hva som er en mann og hva som er en kvinne, og dermed bidratt til å forme hvordan kjønn har blitt forstått i samfunnet. Kjønn har blitt definert ut fra ytre kjønnsorganer, kjønnskjertler og hormoner til kromosomer og gener, og definisjonene har endret seg i takt med teknologiske fremskritt som har muliggjort nye måter å undersøke kroppen på, skriver Anne Kveim Lie, førsteamanuensis, og Ketil Slagstad, lege og stipendiat, ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, UiO.
Les også:
- Kjønnsdysfori Av Reidar Schei Jessen, Stipendiat ved Oslo Universitetssykehus/Psykologisk Institutt, UiO
- Peppermøsamfunnet Av Tone Hellesund, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB
- Var Jesus skeiv? Av Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet, UiO