Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Beate Grimsruds siste roman minner oss på at avhengighet og sårbarhet er et menneskelig grunnvilkår som ingen slipper unna.
Kristin Engh Førde har studert surrogati i India, som på tidlig 2000-tall opplevde enorm vekst.
Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.
Wencke Mühleisen har fått gode kritikker for sin nye roman «Redd deg selv, lille hjerte»
Å fremme likestilling er en viktig del av Norges fredsarbeid i utlandet. Men vi vil ikke kalle utenrikspolitikken vår «feministisk», sier forskerne Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad.
Vi skal ikke være for sikre på at «alt blir bra» igjen etter pandemien, sier Wencke Mühleisen.
Solveig Laugerud hadde forberedt seg godt og var klar for å disputere rett før koronaen stengte landet. Mandag disputerte hun digitalt.
Å få en overgriper dømt for voldtekt er ikke enkelt. Det skal det heller ikke være. Men noen handlinger kan øke voldtektsofferets sjanse for å vinne frem i retten, viser ny forskning.
Gjør seksualisert vitsing og «guttastemning» at ikke flere jenter satser på en karriere i Forsvaret? Har #metoo-kampanjen bidratt til varig samfunnsendring og mer likestilling – også i militæret? I denne episoden av Kjønnsavdelingen snakker Beret Bråten, Siri Saanio og Ulla-Britt Lilleaas om trakasserende og ekskluderende humor i militæret.
— Hvis det er ytre forhold som forhindrer kvinner fra å ha en lengre forskningskarriere er det et likestillingsproblem, sier professor emerita ved Universitetet i Oslos Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen til Khrono.
Årets kvinnedagsseminar på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning er en rekke korte foredrag med påfølgende debatt. Helene O. Langås skal presentere sitt etnografiske arbeid i et nettforum av sinte menn.
Professor emeritus Øystein Gullvåg Holter fremhever behovet for mer kunnskap om seksuell trakassering, og vil ha flere menn med i analyser og tiltak.
8. mars deltok Inger Skjelsbæk i NRK P2 sitt program Desse dagar, og snakket blant annet om kvinnedagen og kvinners erfaringer i krig.
Debatten fortsetter, og Kirsti Malterud og Harriet Bjerrum Nielsen svarer: – Vi ser en uheldig polarisering av debatten, og den gjelder troen på at det «er bred enighet» om at evidensbevegelsens metoder er vitenskapelige, mens alle andre er ideologiske.
Hvordan vet vi at vi måler og veier de riktige tingene? Hvordan er vi sikker på at den formen for forskning vi bedriver er egnet til å finne ut av det vi ønsker å finne ut av? Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita ved Universitetet i Oslo, og Kirsti Malterud, professor emerita ved Universitetet i Bergen, har kritisert Stoltenbergutvalget for deres kunnskapssyn og det vitenskapelige synet som ligger til grunn for deres rapport om kjønn og skolen. Lektor Lomsdalen har invitert Kirsti og Harriet til sin podkast for å snakke mer om dette.
Hvorfor vekker kvinnelige leseres preferanser min indre kvinneforakt?
Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas spør hvorfor det er så få kvinner i Utrykningsenheten (UEH) i Vest politidistrikt? Det handler om kultur – mannskultur, ledelseskultur, varslerkultur, «metoo» og «cop couples».
«Vi vil advare mot en optimistisk tro på at utfordringene for kvinner er begrenset til de mest mannsdominerte områdene av akademia», skriver Øystein Gullvåg Holter og Knut Liestøl.
– Forskning viser at menn i høyere grad enn kvinner snakker seg selv opp, mens kvinner i høyere grad snakker seg selv ned. Når jeg sier «i høyere grad» er det fordi det i noen tilfeller kan være omvendt: jeg tror at vi alle kjenner eksempler på dette, sier Lund.
I denne teksten søker Wencke Mühleisen elskerinnens posisjon, og konkluderer med at den yngre elskerinnen fortjener interesse, analyser og forskning, som løfter henne ut av det monogame paridealets underbelyste skyggedal.
Vi kan identifisere tre forhold som indikerer svakere muligheter i akademia for kvinner enn menn, skriver Øystein Gullvåg Holter og Knut Liestøl.
Hvordan levde kvinnene i DDR, hvordan så den østtyske feminismen ut – om den fantes? Muren fallt. En totalitær stat forsvant. Daniel Kretschmar, redaktør i det tyske tidsskriftet taz som hadde sin barndom i Øst-Tyskland, skriver at spørsmålet om hvorvidt en ung kvinne skulle ha et yrke eller familie, var ikke-eksisterende, begge deler var regelen. Alenemødre var i mindretall, men ingen absolutte unntak.
Standardiseringstenking om utvikling er basert på en ureflektert aksept av hva systemet krever til enhver tid, for eksempel når jenters utvikling blir en norm for gutters, hevder Harriet Bjerrum Nielsen.
Denne uken arrangerte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo et seminar om gutter og menn i utdanningsløpet.