I media - Side 2

Å bli forlatt, sviktet, bedratt. Å forlate, svikte og bedra. Det er så alminnelige erfaringer at det er vanskelig å forestille seg livsfortellinger som ikke rommer dette.

En nasjonal kartlegging av seksuell trakassering i akademia må ikke bli sett på som et problem som kan bli potensielt pinlig for institusjonene. Det er på høy tid at vi får en samlet oversikt over omfang, skriver Øystein Gullvåg Holter.

I dette innlegget påpeker Øystein Gullvåg Holter at liten grad av likestilling i et samfunn går sammen med stor grad av kjønnsdeling, selv om det finnes unntak til denne regelen.

«Det er en egen mannstype … Det handler om å drepe - og samtidig være ålreit … Norge er blitt soft … Big boys rule …».

Øystein Gullvåg Holter spør: Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor?

Førespurnaden frå Senter for tverrfagleg kjønnsforsking om på nytt å få innføra ei ordning med vald leiing, blir handsama for opne dører i universitetsstyret tysdag 23. oktober.

– Sør- og Vestlandet er fremdeles preget av tradisjonelle kjønnsroller og lav likestilling, og majoriteten tar kjønnsrollene for gitt. Det kan bety at seksuell trakassering ansees som noe uunngåelig og naturgitt, og at det derfor ikke vies så stor oppmerksomhet, sier forsker Ulla-Britt Lilleaas.

Over 60 prosent av studentene er kvinner. Vedvarende kjønnskjevhet i toppen innen høyere utdanning vil være et demokratisk problem, understreker tre professorer og en prodekan på Universitetet i Oslo.

En skeiv kvinnelig sextrakasserer, tafser, grafser eller overgriper - kommer hen i en helt annen kategori enn en mannlig sådan? Er seksuell maktmisbruk og trakassering direkte sammenlignbart uavhengig av kjønn og seksuell smak?

Anne-Jorunn Berg mener budskapet i reklamen hører fortiden til.

Harriet Bjerrum Nilsen mener at jo strengere krav som stilles i skolen til å sitte stille og til å kontrollere egen atferd og jobbe med abstrakte ting, jo mer slår barnas modenhet og deres hjemmebakgrunn gjennom. Hun tror at dagens skole kommer til å øke klasseforskjellene.

Ulla Britt Lilleaas reagerer spesielt på det punktet om «å ikke ta gutter seriøst» fordi som helt ny, som de jentene som kommer i førstegangstjenesten er, så er det vanskelig å vite hva som forventes og hvor grensene går.

Wencke Mühleisen hevder det er tid for et oppgjør med den sexistiske fortellingen om klimakteriet.

Eiendomsutvikling er en konservativ bransje – i hvert fall i Norge – og politikere er helt uten visjoner og vilje til «å gripe inn i markedet». Jeg tenker at det er et soleklart feministisk krav å fremme felleskapsorienterte boformer!

Forsøk å si «patriarkat». Er jeg alene om fornemmelsen av grus i munnen?

Stipendiat Anne Bitsch skriver i Klassekampen om om hvordan forskerens følelser blir sett ned på i metodelitteraturen, men at kontakt med følelsene kan gi bedre forskere og bedre forskning. Forskerforum har republisert saken.

Hva med flørten? Må vi heretter be daten signere en skriftlig erklæring før vi kysser hen for ikke å bli kastet i klørne på Metoo-ekstremister?

Hvorfor kan menn kle av seg på overkroppen, men ikke kvinner? Kvinnene i Free the Nipple-bevegelsen kler av seg i feminismens navn.

– Folk vil alltid kle av seg på internett, av ulike grunner. Det at vi gjør det på internett men ikke i vårt virkelige liv, i parken om sommeren for eksempel, er et paradoks, sier Hannah Helseth, universitetslektor ved STK, til Universitas.

Metoo-debatten har satt søkelys på at det eksisterer en underbelyst kjønnskultur der menn med makt utnytter sin posisjon til å seksualisere, trakassere og forgripe seg på særlig unge kvinner.

PORTRETT: Professor Harriet Bjerrum Nielsen har vært klasseromsforsker siden hun selv var barn, og har ingen planer om å gi seg. Når hun nå blir pensjonist, ser hun med bekymring på utviklingen for de aller yngste i skolen.

Les intervjuet med Harriet Bjerrum Nielsen, professor og tidligere senterleder ved STK, i Uniforum

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet i Kilden kjønnsforskning.no.