Denne uka har sosiale medier over hele verden gjort det mulig for brukerne å skrive hvilket kjønn de identifiserer seg med. Hun/han/hen eller de/dem. – Det viktige her er at riktig bruk av personlig pronomen gir folk muligheten til å uttrykke hvem de er, og bli anerkjent for hvem de er, forteller Sara Orning (STK).
Beret Bråten og Maja Feng Mikalsen (STK) har fått i oppdrag å kartlegge utfordringene på UiO når det kommer til mangfold, men spørreundersøkelsen som skulle sendes til alle UiO-ansatte har blitt forsinket. En e-post sendt i lederlinjen skal ha utløst en «tenkepause» hos UiO-ledelsen, skriver Uniforum.
Beret Bråten og Maja Feng Mikalsen (STK) har fått i oppdrag å kartlegge utfordringene på UiO når det kommer til mangfold og inkludering. Denne uka sender de ut en anonym spørreundersøkelse til alle UiO-ansatte for å få innsikt i de ansattes egne perspektiver og erfaringer på dette feltet.
Forfatteren Friederike Mayröcker er død. Hennes mål var å forstyrre språket – og dermed vise at alt kan se helt annerledes ut enn det århundrers regler vil foreskrive oss, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) har utnevnt en ytringsfrihetskommisjon for akademia, og peker på kansellering og scenenekt som trusler mot ytringsfriheten. Nå går flere forskere ut mot Asheims uttalelser. – Basert på det utdanningsministeren sier, kan jeg ikke se hvordan utvalget vil svare på de problemene vi står overfor, sier Jorunn Økland (STK) til Aftenposten.
Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgbergs utspill om at kvinner er et større problem for kvinners akademiske karriere enn menn, har vakt oppsikt. Øystein Gullvåg Holter (STK) er blant forskerne som kommenterer på dette utspillet i Khrono.
Sommeren er tosomhetens årstid. Men hva med dem som er alene, spør Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten (STK) til kifinfo.no.
«Rødstrømperne» sprengte rammer og brøt med patriarkatets helligste bånd, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Tove Pettersen (STK) og Monica Roland (OsloMet) har gjestet Deichman Majorstuens podkast Filosofen inviterer for å snakke om kjærlighet fra et filosofisk perspektiv.
I ukens episode av podkasten Helhjerta, snakker Beret Bråten (STK) om omsorg til pasienter i siste fase av livet i et flerkulturelt samfunn.
Kristin Engh Førde (STK) forsker på norske kvinner som vurderer å fryse ned eggene sine. –Av dem som faktisk har fryst ned egg, sier alle at de håper at de ikke får bruk for dem, sier hun til Morgenbladet.
I 1954 skrev Simone de Beauvoir «De uadskillelige», en kortroman inspirert av vennskapet med Elisabeth Lacoin, men først i fjor ble den utgitt, og nå er den tilgjengelig i norsk oversettelse. I denne saken i Klassekampen uttaler Tove Pettersen (STK) seg om betydningen av dette vennskapet for Beauvoir, og hvordan verket belyser Det annet kjønn.
Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen. – 8. mars handler om å kjempe mot alle former for diskriminering, sier Reinert Skumsnes, postdoktor ved STK, til Kilden.
Menn mister jobben og blir mer syke av koronavirus. Likevel er kvinner mer utsatt enn før koronapandemien på flere områder, ifølge studentforeningen Jurk. I denne saken i Universitas uttaler også senterleder ved STK Inger Skjelsbæk seg om koronapandemiens kjønnede konsekvenser.
Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen (STK).
Frykt for tap av maskulinitet står sentralt i høyrepopulismens verdensbilde, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Rebecca Lund (STK) har skrevet en «røff guide» til Sandra Harding og feministisk vitenskapsteori for Salongen.
Folk i arbeideryrker har vært spesielt utsatt under koronapandemien, men arbeiderklassen kom dårlig ut av byrdefordelingen lenge før pandemien traff landet. Vil disse sosiale ulikhetene vedvare også etter pandemien? spør Jørn Ljunggren (STK) på frifagbevegelse.no.
Professor Inger Skjelsbæk opplevde å få vidt forskjellige vurderinger av samme prosjektsøknad hos Forskningsrådet og ERC, forteller hun i Khrono.
I Polen og Hviterusland har revolusjonen et kvinnelig ansikt, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.
Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth i en kronikk på Kilden.
For de fleste er sex en naturlig del av livet, men for noen har sex aldri vært et behov eller et savn. I denne reportasjen om aseksualitet forklarer Sunniva Serigstad (STK), som har skrevet en masteroppgave om temaet, hva som ligger i begrepet «aseksuell».
Frigjøringsfortellingens skyggeside er at den har vært med på å legitimere og dekke over ansvar for seksuelt misbruk mellom voksne og mindreårige, skriver Wencke Mühleisen i Klassekampen.