Vant STK pris for masteroppgave om grønn neo-nasisme

Maria Darwish vant STK prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved UiO i 2018.

Utdeling av årets masterpris med styreleder Kari Nyheim Solbrække (i midten) og årets vinner Maria Darwish (til høyre og venstre). Foto: Reinert Skumsnes

Om oppgaven

Tittel: Green Neo-Nazism: Examining the intersection of masculinity, far-right extremism and environmentalism in the Nordic Resistance Movement

Levert ved: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Nominert av: veileder Øystein G. Holter

Les nominasjonen

Juryen:

Kari Nyheim Solbrække

Beatrice Halsaa

Hans Jacob Orning

Maria Darwish har skrevet masteroppgave om grønn neo-nazisme, og fant blant annet at høyreekstreme maskuliniserer natur og miljøvern for å få dette til å passe sammen med eget verdenssyn. Istedenfor å knytte miljøvern og dyrevelferd til en nærende, varm og fredelig moder jord, blir det knyttet til en biologistisk og hierarkisk virkelighet der kun den sterkeste overlever.

Hva er de tydeligste funnene i oppgaven?

Det må være alle måtene nynazistisk miljøvern kan tolkes på. Flere har sett at nynazistisk miljøvern kan forstås som et strategisk virkemiddel som maskerer nazistisk ideologi. Jeg fant i tillegg at det kan forstås som en refleksjon av nazistisk natur-ideologi, et uttrykk for anti-urbanisme, et uttrykk for en frykt for en verden i endring, og dessuten som en ny arena for å hevde og bekrefte mandighet i en tid der tradisjonelle ideer om maskulinitet utfordres.

Jeg fant at høyreekstreme maskuliniserer natur og miljøvern for å få dette til å passe sammen med eget verdenssyn. Istedenfor å knytte miljøvern og dyrevelferd til en nærende, varm og fredelig moder jord, blir det knyttet til en biologistisk og hierarkisk virkelighet der kun den sterkeste overlever.


Jeg fant også at de viderefører en fascistisk tradisjon ved å benytte seg av det jeg kaller ‘twofaced-ness’, eller dobbeltkommunikasjon.

De taler med to tunger for å tiltrekke seg forskjellige typer folk.

For eksempel snakket de en del om kvinners rett til å ‘velge å være hjemme’, som kan relateres til en type mainstram ‘cupcake‘-feminisme som fremsnakker kvinners tradisjonelle rolle som husmor. I neste åndedrag argumenterer de for at man skal nekte kvinner å bli brannarbeidere fordi det ikke er passelig arbeid for kvinner.

Slik fremstår de både som progressive og tradisjonelle på en gang, og kan således tekkes ulike publikum.

Var disse funnene overraskende?

Tja nei, jeg var i begynnelsen mer overbevist om at nynazistisk miljøvern var mer komplekst enn kun ‘grønnvasking’ og jeg fikk rett i det. Jeg visste også allerede at det kom til å måtte ‘skje noe’ med det grønne imaget for å tilpasse det til en (hyper)maskulin identitet. Det som fremsto som mest overraskende på meg i starten var hvordan gutta i podcasten hørtes ganske harmløse ut når de snakket om klimaengasjementet sitt. Etterhvert forsto jeg dette som et ledd i twofaced-imaget.

Et mål for dem var å fremstå som normale ‘nice guys’, helt vanlige folk som kan tiltrekke seg andre vanlige folk.

Hvor fikk du ideen til prosjektet og forskningsdesignet?

Jeg har lenge vært interessert i skjæringspunktet mellom kjønn, særlig maskulinitet, og politisk ekstremisme. I en artikkel av Michael Kimmel, «Globalization and its Mal(e)contents: The Gendered Moral and Political Economy of Terrorism», fant jeg en kort paragraf som beskrev hvordan noen nordiske høyreekstreme var opptatt av natur, dyrevelferd og miljøvern – og jeg ble helt paff.

Slike grønne ideer henger oftere sammen med femininitet enn typisk hypermaskulin høyreekstremisme, så jeg ble veldig nysgjerrig på denne tilsynelatende diskrepansen.

Jeg fant ut at den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) publiserte flere podcaster, og i noen av disse diskuterte vertene problemstillinger knyttet til miljøvern. Så foretok jeg en narrativ analyse av utvalgte diskusjoner.

Kan du si litt mer om forskningsdesignet og anvendt metode for gjennomføring?

Jeg spurte hvordan kjønn påvirker DNMs identitetsbygging, hva nynazistisk miljøvern er, og hvordan DNM forholder seg til fascistiske og nazistiske tradisjoner i en samtidig kontekst. Jeg baserte metoden på diskursiv problemanalyse og rolleteori. Jeg undersøkte hvordan temaer som kjønn og miljø ble problematisert i podcast-diskusjonene og analyserte ‘frontstage’ versus ‘backstage’ fremstilling av disse problemene. Analysen la også vekt på historisk litteratur for å kontekstualisere dagens nynazistiske utvikling.

Hvordan vil du kort kontekstualisere dagens nynazistinske utvikling?

Jeg er bekymret for dagens høyreradikale og -ekstreme utvikling. Høyrepopulismens fremgang bidrar til å normalisere høyreradikale – og ekstreme ytringer og budskap. Grensene for hva som er legitimt å si og gjøre flyttes skritt for skritt ved hjelp av for eksempel Listhaugs bidrag til AP-hat, eller Trumps uttalelser om ‘shithole countries’. Nå debatterer vi plutselig rasebegrepet igjen i norsk offentlighet, og interneringsleirer for flyktninger. Hva blir det neste? Grupper som DNM får bensin på bålet når offentligheten dreies mot radikal-høyre.

Hva har vært dine viktigste inspirasjonskilder undervegs?

Jeg syns at det interdisiplinære studiefellesskapet på STK har vært meget viktig for min egen progresjon, motivasjon og kreativitet. Det har vært mange stemmer fra ulike tradisjoner som har inspirert meg til å bruke et såpass bredt kildetilfang. Likeledes møtte jeg et kreativt og spennende genusforsknings-fellesskap på utvekslingen i Gøteborg i 2017 som også bidro til å forme oppgaven i sin helhet. Jeg har også fått veldig mye ut av å delta på konferanser om ekstremisme disse to årene, og har kommet tilbake fra disse med fornyet optimisme og motivasjon.

Kan du si litt mer om denne fornyede optimismen?

Jeg mener at det er rom for optimisme, at det ikke bare er mørkt og håpløst, men at det kanskje nytter allikevel, at kunnskapsproduksjon vil føre til et sterkere demokrati og forbedre kunnskapsgrunnlaget for antirasistisk arbeid.

Hva skal du gjøre nå?

Nå skal jeg ta en meditasjonspause på landsbygda i Danmark, og så vil jeg gjerne søke doktorgrader eller relevante jobber. Jeg har kjempelyst til å gå videre med forskning på kjønn og øko-fascisme, det har vært så lærerikt og spennende.

Publisert 22. jan. 2019 14:48 - Sist endret 17. des. 2020 11:39