I media - Side 4

"I et valgår der stemmer fra LHBTQI befolkningen aktivt søkes, er politikerne er enige om at det er behov før økt kompetanse og kunnskap om skeive liv i skole og utdanning. Men hva med kårene for forskning på høyskole- og universitetsnivå? Og hva med den skeive forskningspolitikken, finnes den i Norge?", spør Elisabeth Lund Engebretsen, førstelektor ved STK, i Dagsavisen 26.juni.

Hvor langt er det egentlig fra Jane Eyre til Pretty Woman?

Tone Brekke, postdoktor ved STK, analyserer Jane Eyre i kulturreportasjen på P2, i samtale med Vera Kvaal. Er Jane Eyre feministisk, i så fall på hvilken måte? Hvilken tidsepoke tilhører boka? Hvem er egentlig Jane Eyre? Og hvorfor har akkurat denne fortellingen blitt så sentral i britisk litteraturhistorie? Dette er noen av temaene som diskuteres i innslaget.

Når døden før eller siden inntreffer. Finnes det da også en dødens estetikk? Og har den også et klasseaspekt, en dødens sosiolekt? Klart den har.

BEIJING (Aftenposten): Taiwan blir først i Asia med å tillate homoekteskap. Homser og lesber håper nå at land i hele verdensdelen vil følge øyas eksempel og gi dem lovfestet rett til å gifte seg.

Kjønnsavdelingen er en podkast om kjønn og likestilling fra Kilden kjønnsforskning.no og Agenda Magasin. I første episode diskuterer Anne Bitsch, stipendiat ved STK, hvordan man behandler voldtekt i det norske rettssystemet. I sjette episode kan vi høre Trine Rogg, førstelektor ved STK, fortelle om feminismen på 1970-tallet.

Om podkasten:

Harriet Bjerrum Nielsen er en veteran i norsk kjønnsforskning og skoleforskning. Hun er også tidligere leder for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og hun er aktuell nå som en av deltagerne i den såkalte "guttedebatten" om guttene og skolen. Vi snakker om frafall, vi snakker om karakterer, vi snakker om videre studier, og vi snakker om 6-åringene i skolen. Kan det være andre faktorer enn kjønn som er viktigere når vi ser resultatene i skolen?

– Domfelte i voldtektssaker har 20 prosent «fordel» i retten hvis de er etnisk norske. Det er mye, sier Anne Bitsch, forsker ved Senteret for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo i VG

Sammen med Marit Elisabeth Klemetsen, som har en doktorgrad i samfunnsøkonomi, har hun skrevet en vitenskapelig artikkel om behandlingen av voldtektssaker i lagmannsretten.

"Underrepresentasjon på et nivå fører ikke nødvendigvis til underrepresentasjon på det neste. Det viktige med forskjeller er ikke at de finnes, men hva de kommer til å bety over tid".

Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, svarer Kristian Gundersen i debatten om kjønn og utdanning som har gått i Aftenposten.

50 år med feminisme, likestilling, omfordelingspolitikk og rettigheter har banet veien for grunnleggende endringer som berører alle menneskers liv daglig – uansett hva de mener om utviklingen.

– Det er kanskje ikke meningen at alle skal være i samme rom, sier postdoktor Tone Brekke ved senter for tverrfaglige kulturstudier ved Universitetet i Oslo til avisa Vårt Land.

Vestkantbadet Spa avviste en transkvinne som ville besøke spaet på en dag forbeholdt kvinner. Transkvinnen mener Vestkantbadet Spa begikk et lovbrudd da de sendte en e-post der de avviste henne fra badet.

Tone Brekke mener rettighetene bør veies mot hverandre for å finne en praktisk løsning, og at en av dem er å tilby nøytrale garderober på spa og i svømmehaller. Før det eventuelt innføres felles garderober mener hun kvinners behov for beskyttelse må evalueres.

Etter en lengre debatt i Aftenposten og kjønn, prestasjoner og skolesystemet i Norge, inviterte Debatten i NRK til direktesendt debatt. Harriet Bjerrum Nielsen, Professor ved STK, deltok i debatten. Tittelen på sendingen var "Skoletapere" og programmet ble vist 2. mars 2017.

"Det er et større press på jenter for å få gode karakterer på videregående, mens de fleste gutter kommer dit de vil med de karakterer de har – bortsett altså fra noen enkelte fag hvor de er i konkurranse med jentene", skriver Bjerrum Nielsen til Aftenposten.

Innlegget føyer seg inn i en lengre offentlig debatt om kjønn og prestasjoner i norsk og skole- og utdanningssystem.

– Noen synes jeg står i veien for kvinnefrigjøring og at jeg ikke bruker mine ressurser riktig. Noen synes at jeg ikke bidrar i samfunnet, mens enkelte synes synd på barna mine fordi de ikke får gå i barnehage, sier hjemmeværende mamma, Linda C. Hagen til KK.

Sammenlignet med hvordan det var å være hjemmeværende mor på seksti og syttitallet, tror hun det kanskje var mer akseptert før.

Helene Aarseth, førsteamanuensis ved STK, kommenterer saken. Hun sier at det er annerledes å være hjemmeværende mor i dag enn på 60-70-tallet. De som er hjemmeværende nå er også en annen gruppe, enn de som var hjemme før.  

Klassetilhørighet gir adskillig større karakterforskjeller blant gutter, enn forskjellen på gutte- og jentekarakterer, skriver Harriet Bjerrum Nielsen i Aftenposten. Hun svarer på innlegget til Einar Lie i debatten om kjønn og skolesystemet.

Etter en uke med offentlig debatt om kjønn og skolesystemet, har Minerva tatt saken videre. De har spurt Einar Lie, professor i økonomisk historie og Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK om hva de egentlig mente i debatten som gikk, deres syn på kjønnskvotering og når kjønnskvotering er et riktig virkemiddel for å oppå nå bedre kjønnsbalanse.

Debatten om kjønn og utdanning fortsetter i Aftenposten. Harriet Bjerrum Nielsen svarer lagdommer Rune Bård Hansen.

"Etter min erfaring oppfattes det ofte som at likestilling er nådd hvis kvinner rekker opp på 35–40 % innen et felt. Da blir man lett sett på som millimeterdemokrat hvis man krever mer. Når det gjelder menn, opplever i hvert fall Rune Bård Hansen en andel på 35–40 % som sterk diskriminering".

"Guttene får i gjennomsnitt litt lavere karakterer enn jenter i videregående. De gjør mindre lekser og er noe mindre målrettede enn jenter på dette alderstrinnet. Men langt de fleste gutter klarer seg bra i skolen". Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, svarer Einar Lie i debatten om kjønn og skole/utdanning i Aftenposten.

"Problemet er ikke at vi har et utdanningssystem som ikke er tilpasset gutter, men at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked", skriver Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, i en kronikk i Aftenposten.

Hvordan har homospørsmålet havnet i sentrum for et geopolitisk spill der seksualitet har blitt et våpen som skaper forskjell i Europa og vesten?

Høyrepopulismens, rasismens, sexismens og den ekskluderende nasjonalismens tilbakekomst gjør at det skrikes etter politikk som kan bekjempe denne dystre utviklingen.

Desember er likestillingens mørketid, skrev D2 Magasin 16.desember. I artikkelen intervjues feminister og forskere om den tradisjonelle arbeidsdelingen i hjemmet i desember. Kvinner tar mer ansvar for organisering, planlegging og gjennomføring av juleforberedelsene. Hva kommer dette av? Helene Aarseth, Førsteamanuensis ved STK, mener at kjønnsarbeidsdelingen sitter dypt i vår kultur, men at endring kan skje når menn tar mer ansvar hjemme.

Vigdis Hjorts nyeste roman ”Arv og Miljø” omhandler incest og har blitt gjenstand for en offentlig debatt om etiske grenser mellom virkelighet og fiksjon. I Klassekampens spalte ”Feminist Javisst” trekker Wencke Mühleisen paralleller til eget arbeid med performance og som forfatter. Hun mener at kvinners kunstneriske granskning av koblinger mellom det subjektive, kroppslige og samfunnsmessige møtes med større skepsis og personfokus en når menn gjør det samme.

Krise- og katastroferetorikk og økonomiske forskjeller fører til rop om sterke mannlige ledere, skrev Wencke Mühleisen i Klassekampen denne uka. Er Trump et produkt av en maskulinitetskrise og en fryktskapende retorikk i den vestlige verden?

Feminismen har igjen blitt trendy og reklamebransjen kaster seg på bølgen. Reklamer, som for høstkolleksjonen til H&M, viser nå et større mangfold av (sterke) kvinner. Er utviklingen et tegn på at feminismen har havnet i kapitalismens klør eller representerer utviklingen endrede maktstrukturer mellom kjønnene? Erinn Larsen, historiker og forsker ved STK, kommenterer saken. I følge henne er det ikke første gang næringslivet rir en feministisk bølge. Det er heller ikke et iboende motsetningsforhold mellom feminisme og kapitalisme, mener hun.

For tre år siden intervjuet Aftenposten tenåringsjenter som slet med prestasjonspress og stressplager. I denne artikkelen intervjues de samme jentene igjen. Hva har skjedd siden sist? Ulike forskere kommenterer det som beskrives som "generasjon prestasjon" og hva som gjør at flere jenter sliter seg ut. Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved STK, mener blant annet at jenter er mer utsatt for prestasjonspress fordi de fremdeles har mer å bevise enn gutter.