Det er underlig: Anklagene om «politisk korrekthet», som en gang var høyresidens forsøk på stigmatisering av venstresiden, er blitt erstattet av anklager om «identitetspolitikk». Dette har som mål aggressivt å diskreditere minoriteters politiske krav.
Tone Irene Brekke ser at Wikipedia på line med historia elles, er emne for det ho kaller «epistemologisk urettferd».
Lett oppoverbakke i marka på sykkel, løv- og grantrær som en frodig hall rundt, utsyn mot åser og blåner, duften av saftige markblomster i veikanten. Dypt trekkes den blomstermettede luften ned i lungene, vidt pumpes det saliggjørende blodet vitalt gjennom kroppen. Kraften i lendene, i hendene som holder styret - og håpet mennesket ikke kan være foruten - som særlig banker når den nordiske sommeren er på sitt mest henrivende - det aldri svinnende håpet om å bli møtt i kjærlighet, i pur lyst.
Om Stoltenbergutvalget var bredt sammensatt, kommer an på øynene som ser. Fra vårt utsiktspunkt var utvalget særdeles snevert sammensatt. Det manglet kjønnsforskningskompetanse, det deltok ingen lærere med praktisk pedagogisk erfaring fra barnehage eller grunnskole, og det var oppsiktsvekkende ensidig når det gjelder de deltakende forskeres kunnskapssyn og forskningsbakgrunn, hevder Harriet Bjerrum Nielsen og Kirsti Malterud.
Denne våren har to av landets sju kjønnsforskningssentre fått nye ledere: Helene Aarseth er tilsatt som leder ved Senter for tverrfaglige kjønnsstudier (STK), Universitetet i Oslo, og Hege Andreassen har fra 2. mai styrt skuta ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet.
Seksuell frigjøring og brudd med kulturelle normer. I kjølvannet fulgte kvinnebevegelser, feminisme og likestillingpolitikk. Trine Rogg Korsvik og Beatrice Halsaa belyser arven etter 68-ernes opprør.
I Undervisningsplikten, episode 11, er Helene Aarseth gjest på kontoret til studiedekan Gunn Enli, og snakker om kjønn, forskningens påvirkning på politikk og finanselitens familiekulturer.
Brennpunkts redaksjon har ikke tatt innover seg det som var kjernen i kritikken, sier Harriet Bjerrum Nielsen.
Nettoeffekten av denne typen unyansert, selektiv og tendensiøs omgang med fakta er at NRK sprer desinformasjon, noe som igjen kan nøre opp under populisme og mistillit i det offentlige ordskiftet, mener Harriet Bjerrum Nielsen.
Øystein Gullvåg Holter mener kjønnsforskningen har blitt bedre – menn er mer med i forskningsmaterialet og beskrives mer nyansert. – Samtidig som det er klart at vi trenger flere mannlige forskere som ser saken innenfra. På UiO tar vi nå nye initiativ for å få mer fokus på gutter, menn og maskulinitet, sier han.
Harriet Bjerrum Nielsen deltar i Dagsnytt 18 og kommenterer dokumentaren Kjønnskampen, nylig visst på NRK1.
Hvilken rolle spiller kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter i den høyrepopulistiske fortellingen om opprettholdelsen av nasjonen? Spørsmålet kan tilspisses til hvorfor det opp gjennom historien har vært så avgjørende for staten å kontrollere kvinners kropper?
Reinert Skumsnes mener Paula Sabloff's forskningsartikkel er interessant, men sier at den også har svakheter. – Jeg tviler ikke på at de kongelige kvinnene fikk påvirke, men det var nok store individuelle forskjeller mellom de ulike dronningene, sier Skumsnes. Han savner en mer tydelig link til kildene og informasjon om hvordan forskerne har kommet fram til svarene sine.
– Noen tror at det med kjærlighet er så privat og mykt, og at det ikke har noe med politikk å gjøre. Men dette har å gjøre med sammenhengen mellom kjønn og klasse. Ekteskap og partnervalg er en sentral mekanisme i samfunnets reproduksjon, sier Øystein Gullvåg Holter.
Hva får en feminist et stykke over midtlivet til å sitte klistret til skjermen kveld etter kveld for å se en tv-serie, et tradisjonelt slektsdrama som handler om en prest, en såkalt karismatisk, hvit patriarks makt-, sex- og samlivskvaler?
Hva borgerlige kvinner snakker om når de snakker om likestilling.
Forsker Line Nyhagen har sammenliknet religiøse og sekulære syn på feminisme. Hun fant at ytterpunktene kan hindre både likestilling og inkludering.
Den nye doktorgradsavhandlingen til Anne Bitsch, samfunnsgeograf og forfatter, viser at følelser påvirker rettens hverdagsliv generelt, og utfallet i voldtektssaker spesielt.
Vilde Pettersen forsker på den fryktede anarkisten Emma Goldman, som egentlig var pasifist, forkjemper for homofiles rettigheter og Ibsen-fan.
Forsvaret må gi sine ledere kunnskap om hvorfor seksuell trakassering skjer, mener forsker Ulla-Britt Lilleaas. Hun har ikke tro på at en holdningskampanje vil føre til de store endringene.
Harriet Bjerrum Nielsen mener at Stoltenberg-utvalgets rapport måler betydningen av kjønn på en ensidig måte: «Kvalitative studier tyder på at det er en stille revolusjon på gang – som vi voksne spenner ben for ved å hausse kjønnsforskjellen voldsomt opp».
Er akademia fortsatt et mannsfellesskap – både når det kommer til kjønns(u)balanse og kultur? Og hva gjør egentlig en skjev kjønnsbalanse med kulturen i akademia? Forskerne Øystein G. Holter, Anna Wahl og Charlotte Holgersson svarer på spørsmålene i denne interessante filmen laget av Universitetet i Agder.
Helene Aarseth, leder ved Senter for tverrfaglige kjønnsforsking ved Universitetet i Oslo, synes det er skremmende at kjønnsstudier fjernes i Ungarn og andre deler av verden. Hun tror ikke det er tilfeldig at nettopp kjønnsstudier rammes av Orbán-regjeringens politikk.
Mandag legger Stoltenberg-utvalget fram sin rapport om kjønnsforskjellene i skolen. Forskere håper at rapporten inneholder forslag som ser på læringspress og andre sider ved barns skolehverdag i tillegg.
Er trakassering og vold en forutsetning for seksuell forførelse? Den tyske forfatter Svenja Flasspöhler har i forbindelse med en bokutgivelse uttalt til Weekendavisen at Metoo har vist at kvinner gjør seg til ofre, og at i «en verden uten chikane og vold» vil forførelse ikke kunne eksistere, fordi enhver forførelse innebærer en grenseoverskridelse.