Debatten fortsetter, og Kirsti Malterud og Harriet Bjerrum Nielsen svarer: – Vi ser en uheldig polarisering av debatten, og den gjelder troen på at det «er bred enighet» om at evidensbevegelsens metoder er vitenskapelige, mens alle andre er ideologiske.
Hvordan vet vi at vi måler og veier de riktige tingene? Hvordan er vi sikker på at den formen for forskning vi bedriver er egnet til å finne ut av det vi ønsker å finne ut av? Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita ved Universitetet i Oslo, og Kirsti Malterud, professor emerita ved Universitetet i Bergen, har kritisert Stoltenbergutvalget for deres kunnskapssyn og det vitenskapelige synet som ligger til grunn for deres rapport om kjønn og skolen. Lektor Lomsdalen har invitert Kirsti og Harriet til sin podkast for å snakke mer om dette.
Hvorfor vekker kvinnelige leseres preferanser min indre kvinneforakt?
Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas spør hvorfor det er så få kvinner i Utrykningsenheten (UEH) i Vest politidistrikt? Det handler om kultur – mannskultur, ledelseskultur, varslerkultur, «metoo» og «cop couples».
«Vi vil advare mot en optimistisk tro på at utfordringene for kvinner er begrenset til de mest mannsdominerte områdene av akademia», skriver Øystein Gullvåg Holter og Knut Liestøl.
– Forskning viser at menn i høyere grad enn kvinner snakker seg selv opp, mens kvinner i høyere grad snakker seg selv ned. Når jeg sier «i høyere grad» er det fordi det i noen tilfeller kan være omvendt: jeg tror at vi alle kjenner eksempler på dette, sier Lund.
I denne teksten søker Wencke Mühleisen elskerinnens posisjon, og konkluderer med at den yngre elskerinnen fortjener interesse, analyser og forskning, som løfter henne ut av det monogame paridealets underbelyste skyggedal.
Vi kan identifisere tre forhold som indikerer svakere muligheter i akademia for kvinner enn menn, skriver Øystein Gullvåg Holter og Knut Liestøl.
Hvordan levde kvinnene i DDR, hvordan så den østtyske feminismen ut – om den fantes? Muren fallt. En totalitær stat forsvant. Daniel Kretschmar, redaktør i det tyske tidsskriftet taz som hadde sin barndom i Øst-Tyskland, skriver at spørsmålet om hvorvidt en ung kvinne skulle ha et yrke eller familie, var ikke-eksisterende, begge deler var regelen. Alenemødre var i mindretall, men ingen absolutte unntak.
Standardiseringstenking om utvikling er basert på en ureflektert aksept av hva systemet krever til enhver tid, for eksempel når jenters utvikling blir en norm for gutters, hevder Harriet Bjerrum Nielsen.
Denne uken arrangerte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo et seminar om gutter og menn i utdanningsløpet.
Problemet med den standardiserte forskning er ikke at den finnes og brukes, men at den oppfører seg som en gjøkunge som skyver bort alle andre kunnskapskilder – og at så mange politikere ganske ukritisk har godtatt dens krav om å ha definisjonsrett for hva som er gyldig evidens og gode beslutningsgrunnlag, hevder Harriet Bjerrum Nielsen.
– Når studentene ikke møter kvinnelige filosofer i pensumlitteraturen, gir det inntrykk av at det ikke finnes noen kvinnelige filosofer av betydning. Når lærebøkene er skrevet av fagfilosofer, er jo studentene i god tro, og en ond sirkel av selvefererende inkompetanse kan oppstå, sier Tove Pettersen.
According to research by Norwegian sociologist and men's studies expert Øystein Gullvåg Holter, there is a direct correlation between the state of gender equality in a country and male well-being, as measured by factors such a welfare, mental health, fertility and suicide. Men (and women) in more gender-equal countries in Europe are less likely to get divorced, be depressed or die as a result of violence.
Har vi et likestillingsproblem i lokalpolitikken? Tidsskrift for kjønnsforskning har sett nærmere på kvinneandelen i kommunestyrene. Hør opptak av deler av lanseringsseminaret, med Marte Winsvold, Beatrice Halsaa, Anette Trettebergstuen, Aase Marthe Horrigmo, Marian Hussein, Johannes Bergh og Marie Simonsen.
– Når offer og overgripar kjenner kvarandre, er det ikkje sikkert ein vil melda frå til politiet, sjølv om noko straffbart har hendt. På eit universitet kan det også vera personlege interesser som spelar inn, seier stipendiat Maria Hansen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
Det er underlig: Anklagene om «politisk korrekthet», som en gang var høyresidens forsøk på stigmatisering av venstresiden, er blitt erstattet av anklager om «identitetspolitikk». Dette har som mål aggressivt å diskreditere minoriteters politiske krav.
Tone Irene Brekke ser at Wikipedia på line med historia elles, er emne for det ho kaller «epistemologisk urettferd».
Lett oppoverbakke i marka på sykkel, løv- og grantrær som en frodig hall rundt, utsyn mot åser og blåner, duften av saftige markblomster i veikanten. Dypt trekkes den blomstermettede luften ned i lungene, vidt pumpes det saliggjørende blodet vitalt gjennom kroppen. Kraften i lendene, i hendene som holder styret - og håpet mennesket ikke kan være foruten - som særlig banker når den nordiske sommeren er på sitt mest henrivende - det aldri svinnende håpet om å bli møtt i kjærlighet, i pur lyst.
Om Stoltenbergutvalget var bredt sammensatt, kommer an på øynene som ser. Fra vårt utsiktspunkt var utvalget særdeles snevert sammensatt. Det manglet kjønnsforskningskompetanse, det deltok ingen lærere med praktisk pedagogisk erfaring fra barnehage eller grunnskole, og det var oppsiktsvekkende ensidig når det gjelder de deltakende forskeres kunnskapssyn og forskningsbakgrunn, hevder Harriet Bjerrum Nielsen og Kirsti Malterud.
Denne våren har to av landets sju kjønnsforskningssentre fått nye ledere: Helene Aarseth er tilsatt som leder ved Senter for tverrfaglige kjønnsstudier (STK), Universitetet i Oslo, og Hege Andreassen har fra 2. mai styrt skuta ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet.
Seksuell frigjøring og brudd med kulturelle normer. I kjølvannet fulgte kvinnebevegelser, feminisme og likestillingpolitikk. Trine Rogg Korsvik og Beatrice Halsaa belyser arven etter 68-ernes opprør.
I Undervisningsplikten, episode 11, er Helene Aarseth gjest på kontoret til studiedekan Gunn Enli, og snakker om kjønn, forskningens påvirkning på politikk og finanselitens familiekulturer.
Brennpunkts redaksjon har ikke tatt innover seg det som var kjernen i kritikken, sier Harriet Bjerrum Nielsen.
Nettoeffekten av denne typen unyansert, selektiv og tendensiøs omgang med fakta er at NRK sprer desinformasjon, noe som igjen kan nøre opp under populisme og mistillit i det offentlige ordskiftet, mener Harriet Bjerrum Nielsen.